søndag 31. mai 2009

Typisk uflaks...

Detter smykket symboliserer været vi i nord har denne pinsehelga. Det eneste det ikke viser er at det er rene stormen ute. Har ikke engang turt å ta med barna ut i fare for at de skal blåse til havs...

Derfor gledet jeg meg i dag til at jeg og Lillegutt skal til Oslo på en liten ferie på tirsdag, for i Oslo har de kost seg med sol og nærmere 30 grader denne helga. Men tror dere ikke at været snur på tirsdag, og det er meldt regn, regn, regn hele uka...???? Er det ikke bare så utrolig typisk?

Når jeg kommer sørover kan dere banne på at det er nydelig vær både før og etter at jeg har inntatt hovedstaden. Når jeg er der, så er det regn og surt. Hvorfor skal jeg alltid ha så uflaks, trenger jeg å nevne at jeg hadde bare 2 rette i lotto?



lørdag 30. mai 2009

Unna vei, for her kommer JEG!

Juhu! Snakk om å finne barnet i seg! I dag har vi vært på Metro Lekeland. Et lekeland fullt av sklier, ballbinger, små tunneller for unger, klatrevegger og alt du kan tenke deg ei lita tulle på 2 år ville elske. Vi dro med ei venninne og hennes 2 barn. De barna er eldre enn tulla mi, så når hennes barn løp rundt og hadde det GØY, syntes min lille Amalie at det hele var litt skummelt...
Dermed måtte ho mor kaste seg i leken, og dere kan tro at jeg måtte finne barnet i meg... Klatring i små tunneller - tilpasset barn.... inn i rør, og ut i små nettingrom høyt over bakken. Bratte sklier i spiralrør og klatring i luftslott med en 2-åring under armen...
Puh. Snakk om treningsøkt, men du verden så gøy! Akkurat de skliene i rør var litt skummelt i og med at de ikke er beregnet på voksne damer på 1,77...
Var engestelig for at jeg skulle bli sittende fast midt i en sving og måtte tilkalle hjelp for å få meg ut med kirurgisk presisjon. Men alt gikk heldigvis bra.
Ballrom er også en utfordring for damer som må komme seg inn i ballrommet gjennom et bitte lite hull.... Det endte med et mageplask og latterhyl fra 2-åringen.

Dermed føler jeg at jeg har hatt min treningsøkt for i dag, så kaster jeg meg på spinningsetet i morgen.

Nå er det rødvin i glasset og lørdagskveld. DEILIG.

Kos dere masse dere også.

fredag 29. mai 2009

Skummelt....

I dag er det vår tur til å ta trappevasken i sameiet. Sitter og manner meg litt opp, for jeg skal hilse og si at våren gjør så trappevasking blir en grisete affære. Trøster meg med at ikke trappa ser ut som på bildet over her...
Har dere sett på makan? Et glass rødvin, så hadde jeg nok verken kommet meg opp eller ned den trappa. Ikke det at jeg drikker så mye. Har faktisk ikke vært på fest siden april ----- I FJOR! (sånn går det når man produserer unger på samlebånd....)
Den trappa kan ikke være særlig barnevennlig, og jeg tenker med skrekk på hvis jeg og min kjære skulle ha fått en sofa opp de trappene. Sykehusopphold i noen uker etterpå hadde nok blitt resultatet...
Eller hva med denne trappa (bildet over). Synes jeg ser ungene lære seg å gå trapper... De måtte jo ha gått med klatreutstyr og hjelm inne i stua. Herregud. Fancy skal det være, men jeg tror ikke jeg foretrekker den løsningen. Hadde ikke bare vært skummelt for ungene, tror også ho mor måtte hatt hjelmen klar...

Da er nok denne trappa bedre, men hvorfor i all verden skal ikke en trapp ha gelender? Jeg sitter jo og sikler etter eget hus, og ser på flotte trapper, men en trapp uten gelender??? Hallo!

Nei, takke meg til den trappa jeg skal vaske idag. Veldig skitten, men med et robust gelender å holde seg fast i.

Ha en stødig dag alle sammen!



torsdag 28. mai 2009

Snakk om å være husmor!

Av og til imponerer man seg selv, og i dag er nettopp en slik dag! Jeg har nemlig BAKT knekkebrød!
For å være helt ærlig, og det skal man jo være, så var det ei venninne som inviterte meg på knekkebrødbaking. Hun pleier nemlig å bake knekkebrød, og jeg har tidligere sagt at det ville jeg gjerne være med på.

Jeg har tidliger skrevet om min venninne Lene i bloggen. Hun baker blant annet brød UTEN å ta i brøddeigen fordi hun ikke greier å ta i deig. Hun synes det er så vemmelig konsistens. Derimot så MÅ hun ta i knekkebrøddeigen for å bake knekkebrød, som dere ser på bildet her... Hun synes det er skikkelig vemmelig, men klarer å manne seg nok opp til å trykke deigen utover stekebrettet.

Etter 10 min i ovnen må knekkebrødene ut av ovnen for å deles inn i passelige emner. Dette klarte både jeg og Lene bra. Hittil alt vel. Problemet er at både jeg og Lene er i fullstendig ammetåke, og det er ingen bra kombinasjon når man baker knekkebrød. For da jeg satt fordypet i en gigantisk sjokoladecroissant, og Lene var opptatt av.... hmmm... ja, sikkert sjokoladecroissanter hun også, så klarte vi å brenne knekkebrødene en smule...

Pytt sann. Mine aller første knekkebrød ble litt for mye stekt, men de smaker fortreffelig godt. De er også sprø, tynne og veldig sunne.

Jeg som baker så alt for mange kaker om dagen, har jammen meg godt av noen skikkelig grove og helsefrembringende knekkebrød!

Må bare legge til at vi var nok litt av et syn der vi bakte knekkebrød. Siden vi ammer og er fulle av hormoner, så røyter vi noe så innmari. Skikkelig irriterende, men noe vi ammende bare må finne oss i. Derfor bakte vi med store skaut på hodet for å ikke gjøre knekkebrødene til en hårete fornøyelse :)
Dermed ble 3 bokser med knekkebrød uten hår med meg hjem, så jeg vet hva jeg skal ha til kveldsmat, vet du?

onsdag 27. mai 2009

Bemerkelsesverdig dag....

Mine forsvunnede briller

Mysterienes tid er ikke forbi. I alle fall ikke her i huset. Jeg har i flere måneder gått og sutret over at jeg ikke har funnet solbrillene mine, mine flotte D0lce & Gabbana briller... Min kjære mente han hadde sett dem i en pose, og jeg har mildt sagt lett meg surere og surere. Jeg har vært overbevist om at det var i søppelposen han hadde funnet dem, og begynte dermed på sorgprosessen.
Men hva dukket opp nå på det mest merkverdige sted? Solbrillene! De lå i en pose full av heklede lapper til et babyteppe som lå i kurven min med garnnøster. Det er da 2 mysterier som lyser mot meg:
1) Hvordan havnet solbrillene blant garnnøster??
2) Hva i all verdens rike gjorde min samboer i heklekurven min??

Spm jeg aldri vil få svar på.

En annen grunn til dette har vært en bemerkelsesverdig dag, er dette:
Jeg satt fredlig i min egen stue, så fikk jeg en følelse av å bli beglodd... Jeg så meg undrende rundt, og hva så jeg? Jo, 14 små hoder som nistirret på huset mitt og inn vinduet. Jeg er nemlig nabo med en barneskole, og en klasse hadde tydeligvis fått i oppdrag å tegne huset mitt! Jeg vinket forsiktig fra godstolen, og fikk noen glade vink igjen. For å forhindre å bli foreviget på 14 små A4 ark - som strekmenneske - tok jeg Lillegutt i vogna og dro til Helsestasjonen for å veie ham. Han er jo ganske tykk. Bilder ser dere her.

Jeg kan trygt si at vekta hans var bemerkelsesverdig. Gutten på snart 5 mnd veier nå 10,4 kg!
Er det virkelig mulig? Hvor skal dette ende?

tirsdag 26. mai 2009

Sommerkaka er ferdig!

I dag har jeg altså bakt for å feire 3000 besøkende på sida mi. Prøvde å bli inspirert av at det går mot sommer, til tross for at det stormer utenfor kjøkkenvinduet.

Ville ha en knæsj orange kake. Bildene lyver litt, for den er mer knall enn den ser ut som her. Sløyfa lagde jeg delene til igår, slik at den skulle størkne. Ble litt høy, men er ikke helt fornøyd.
Jeg skal hilse og si at det ikke er bare bare å bake kake + dekorere den når man samtidig skal passe på en krabat på 4 mnd. Han har ikke mye forståelse for at ho mor står opptatt....
Men kake ble det, så nå venter jeg på at resten av familien skal komme hjem så de kan beundre sjokoladekaka som har masse sjokoladekrem :) :)
Litt arti at jeg nå prøver å lage meg diverse marsipankaker - når jeg ikke liker marsipan! Jeg plukker av pynten og kaster den.... Det inni spiser jeg derimot med STOR appetitt!

Ha en fortreffelig kveld alle sammen. Nyt sola dere som har den!

Evigvarende sang...


Må bare legge ved denne lille snutten av Amalie filmet i høst. Hun skulle absolutt synge sjøl, men som dere hører kan en slik sang vare i evigheeeeeeeeeter :)

Kakedag!

Sjekk den kaka! Er det rart jeg får kakedekoreringskomplekser når jeg ser bilder av kaker som denne??? Kaka fant jeg inne på festkaker.no. Kakebaker Fryd har laget denne konfirmasjonskaka, og jeg håper hun tilgir meg for å stjele bildet for å dele det med dere.

Er det en ting som er sikkert, så er det at Elisabeth sin kake ikke blir slik som dette... Akkurat nå så aner jeg ikke hvordan jeg skal pynte kaka, får ta det litt etter innfallsmetoden! Bildet av kaka kommer senere - jeg lover. Uansett resultat. Nye lesere kan se forrige kake her.

Sitter med en litt lei klump i magen idag. Min samboer er nemlig den som kjører og henter lillejenta i barnehagen nå som jeg er i barselpermisjon med Lillegutt. Dermed er det han far som står for påkledning av prinsessa. Jeg så i går at jentungen hadde blitt skitten i løpet av dagen, men i dag ser jeg ikke skittentøyet på badet. Er stygt redd for at han far har tatt på henne klærne fra igår. Huff. Han er litt blind når det gjelder akkurat slike ting. Tror jeg skal begynne å legge frem klær om kvelden slik at han far får mindre å tenke på i hektiske morgentimer.

Nå skal jeg bare lillegutt til å sove, så skal jeg begynne på kaka. Ønske meg lykke til!

mandag 25. mai 2009

Ammning blant lamaer...


Nå har jeg jammen meg opplevd å amme med dette udyret som nærmeste vitne. Igår var vi på dyrepark her i Tromsø, og Lillegutt er ikke den som lar seg affisere av at nysgjerrige lamaer bevitner amminga. For Lillegutt er et godt måltid et godt måltid, uhavhengig om et slikt ansikt nistirrer...


Jeg for min del er vant til å brette frem puppen på de merkeligste steder. Tror jeg har ammet stort sett overalt. I prøverom, på venterom, på benker som står sporadisk her og der, på fly, tog og på parkeringsplasser. Når man har et matvrak av en baby, så blir man vant til å måtte amme der du minst kunne tenke deg å amme, men jeg hadde aldri trodd at jeg skulle amme blant strutser og lamaer...

Her ser dere meg ute i det fri...

Amalie storkoste seg blant dyrene. Hun er ikke redd for hverken lamaer, hester, svære haner eller innpåslitne geitebukker. Må si at ho mor var mer redd enn to-åringen.

Er foresten litt redd akkurat nå også. Som jeg ble påminnet på Facebook idag, så har jeg passert 3000 besøkende på sida min, det betyr som dere vet - KAKE!
Dermed blir det kakedekorering på meg i morgen.... Huff.
Fortsettelse følger!

søndag 24. mai 2009

Du tror du kjenner din kjære, men nei...


Min samboer, Ingebrigt, er den personen jeg kjenner best i hele verden. Vi har vært sammen siden han var 17 år - for 10.5 år siden. Det vil si at jeg har sett Ingebrigt gå fra å være tenåring til mann og småbarnsfar. Dette tilsier at jeg kjenner ham like godt som min egen bokselomme - trodde jeg. Ofte kan jeg nesten vite hva han skal si, før han snakker. Jeg vet hva han tenker, føler og vil gjøre - i alle fall visste jeg det helt til vi på fredag kjørte på langtur med hele familien. Vi skulle til Skibotn og hilse på svigerfamilien som var på camping der, og vi kjørt av sted i et aldeles nydelig vær. Naturen var upåklagelig, som vanlig her i nord, og det var idyll i bilen. Plutselig sier min samboer: "Tenker du noen gang på hvor stor forskjell det er på størrelsen mellom en korp og ei kråke?"

Jeg ser på min samboer med et blikk som om jeg aldri før har sett mannen i førersetet. Spurte han meg virkelig om jeg brukte å tenke over forskjellen mellom disse to fuglene??? Hva i all verden er en korp, og hvorfor i all verden skulle jeg gå og undres på størrelsesforskjellen mellom dette vesenet og ei kråke?

Nei... Du tror du kjenner din mann, men jammen meg så kjenner du ikke det mennesket du bor sammen med. Han kan så sannelig ikke kjenne meg særlig godt heller, for da hadde han aldri i sin villeste fantasi kommet på å stille med dette idiotiske spørsmålet, og i alle fall ikke vente at jeg skulle skjønne noe av det. Korp???? Mannen MÅ jo være splitter pine GAL!

Her er forresten 4 måndingen min i sila for første gang. Det ga mersmak! Han klukklo, og ville leke mer...

Her er jeg og 2-åringen i en desse som passer min passform. Rumpa går fint nedi, den er ikke trang og jeg kan ligge og gynge. Jeg skal ha en slik en når jeg en gang i tiden får meg en hage. Nå får jeg slå meg til ro med at jeg bor i et lite bøttekott med felles uteareal... Sukk...

lørdag 23. mai 2009

Kanskje litt tykk?


Dette er dagens bilder av Lillgutt...

.... og det slår meg at han kanskje....

er litt kraftig.
Gutten er tross alt bare....
... 4 mnd gammel...
... og han har nok passert 10 kg. få veid ham på Helsestasjonen til uka....

Medisiner NÅ!


Å våkne med dundrende hodepine er som regel ingen god start på dagen. Etter å ha saumfart huset for noe medisin måtte jeg innse at hodepinen skulle torturere meg noen timer. Min samboer vartet opp familien med jorbærsmoothie til frokost, deretter bar det av sted til byen for å finne noe smertelindrende. På et av byens kjøpesenter strenet jeg med ett mål for øyet -APOTEKET. Jeg var så innbitt på å få tak i Paracet, at jeg ikke så et vennepar som også sto i butikken. De veivet med armene for å få kontakt, men de kan hilse og si at det ikke var enkelt når ho Elisabeth er ute etter Paracet. Dama bak disken lurte på om hun skulle legge Paraceten i en pose, men det fikk hun klar beskjed om å IKKE gjøre, for så snart tablettene var betalt røsket jeg pakken opp og svelget ned Paraceten INNE PÅ APOTEKET. Venninnen min Marte bemerket at det er noe uvanlig å spise medisinen ved disken, men i dag var jeg ikke interessert i hva som sømmer seg :)

Man kan trygt si at denne ikke jenta var å topp idag, for vi dro med venneparet på kafé, og det endte med at jeg ikke bestilte mat!!! Jeg må si at jeg er den mest matglad personen jeg kjenner til, og det at jeg ikke vil ha mat på kafé, det skjer så og si ikke. Heldigvis er jeg nå på bedringens vei. Begynner å føle meg som et menneske igjen.

Min samboer har det utmerket, som han påpåpeker selv. Han var jo så heldig å få smadret PCen sin på torsdag, så i dag kjøpte han seg en splitter ny MacBook i aluminium. Han sitter bare og gliser fra øre til øre. Jeg er ikke så lite glad jeg heller, for han kjøpte meg denne:


Så nå er Macen min dødsrå :):):):):)
Nå er det lørdag, og snart biff, så denne dagen blir bare bedre og bedre. Litt rødvin i glasset nå, så er jeg god som ny.

torsdag 21. mai 2009

En dyr dag....


Til tross for at det i dag er helligdag og så og si umulig å bruke penger, klarer min lille familie å blakke oss...
Vi skulle bare på en liten trilletur i byen, men dumme som vi var dro vi på tom mage. Dermed ble det full middag på Egon... Det er ikke så ille egentlig med tanke på hvor lite vi er ute og spiser, men det som gjorde denne dagen dyr var uhellet min kjære hadde i stua.
Med fanget fullt av unger - og pc - begynte han å herje med dem. Det endte sm det måtte gå, knust pc på stuegulvet.... Hele skjermen er ubrukelig, og jeg regener med at det nesten er like dyrt å reparere den som å kjøpe ny. Jeg så i sidesynet at min samboer egentlig var ganske fornøyd med sin knuste pc, for etter at jeg kjøpte meg Mac i mars, har han gått og siklet på den. Nå ser han en yppelig sjanse til å få drømmen sin realisert; få seg sin egen Mac! Dermed ser jeg 10.000 kroner flagre ut vinduet i nåværende stund. Jeg får ønske dem lykke til på reisen og håpe at de finner et lykkelig hjem.

Dere får ha en god kveld, nå skal vi se dvd, Valkyrien.

So long!



onsdag 20. mai 2009

Butikktyv....

Nei nå går jeg og graver meg ned i skam... Ammetåka gjorde så jeg i dag rett og slett ble en butikktyv! Det hadde jeg ALDRI trodd om meg selv.

Var på kjøpesenter og skulle kjøpe en slik leke som på bildet. Lillegutt synes det er så kjedelig i vogna, så jeg tenkte at han kunne få noe fargerikt å leke med. Dermed gikk jeg inn på en lekebutikk. Der hadde de uendelig med varianter, så jeg og min svigerinne sto og så og vurderte hvilken som var mest stimulerende - gode mødre som vi er. Vi ble godt enige, og jeg gikk i kassa for å betale. Dama i kassa var hyggelig og klipte av alle lapper så jeg kunne henge den klar til bruk i vogna. Fornøyd gikk vi ut av butikken og slentret videre gjennom senteret, men hva så vi???? JO, et av leketøyene vi hadde studert inngående lå oppi vogna! Ikke spør meg hvordan det hadde skjedd, men jeg løp tilbake til butikken og butikkdama og ropte ut: JEG HAR STJÅLET! DET VAR IKKE MENINGA! Dama bare lo av den stressede småbarnsmora som kom hesblesende inn i butikken og tilsto alle sine synder. Hun sa at det var helt i orden.

Hva blir det neste??? Hvis denne ammetåka skal lamme hjernen min stort lenger, så tror jeg at jeg ber en securitasvakt fotføgle meg neste gang jeg går på kjøpesenter, slik at jeg ikke gjør meg til tyv for noen skarve 100-lapper.

2-åringen har forresten lært seg et nytt ord i barnehagen idag, å hate.... Tror ikke hun vet hva det betyr, men jeg ble ganske sjokkert da hun plutselig sa: Jeg hater deg. Hun satt i sofaen og vi var gode venner da hun plutselig kom med denne bekjennelsen.
"Hvorfor hater du meg?" spurte jeg. "Fordi...."sa hun bare og løp glad og fornøyd videre...
Huff, hva skal en stakkars mor tåle...

tirsdag 19. mai 2009

Takk og lov for min utrente kropp!

Som dere leste igår, så våknet jeg med en skikkelig muskelstrekk i nakken (les om det her), og dermed kan jeg verken røre på hodet eller bevege noe særlig på armene. Men siden jeg velger å være en positiv person, prøver jeg å glede meg over at jeg tross alt bare har en liten puslete nakkemuskel, for tenk når denne mannen får kink i nakken!!!!!

Har dere sett på maken??? Ikke det at jeg tror han kan bevege noe særlig på hodet denne karen heller, men tenk så vondt det må gjøre når nakkemusklene hans slår seg vrange. Eller hva med en strekk i låret??? Ha ha ha. Det måtte ha vært et syn for guder.

I positivitetens tegn prøvde jeg meg på en morgendusj idag.... Ikke videre enkelt å vaske og føne hår når man ikke kan få armene over hodet.... Men rent ble det, etter noen stille bannegloser.
Nå skal jeg hente min kjære 2-åring da det er streik i barnehagen fra kl 12. Vi skal i butikken og handle, ønsk meg lykke til - det trenger jeg, selv med utrente nakkemuskler!

mandag 18. mai 2009

SMERTE!!!!



Våknet i dag tidlig med at jeg ikke kunne bevege hodet... En muskel i nakken har gått i fullstendig lås, så i dag er jeg totalt invalid! Føler meg som en legomann som kun kan røre hodet litt til siden, og som må ha hjelp til å løfte armene.... Herregud så vondt! Jeg er helt målløs. Trøster meg selv med en is-latte på verandaen, og prøver å si til meg selv at jeg egentlig er utrolig heldig!


Tenk om dette hadde skjedd igår på selveste 17.mai!!!! Da hadde det blitt dårlig med fanebæring i barnetoget! Her ser dere meg smilende med fane, barnevogn og en lykkelig 2-åring. Helt uvitende om at jeg i dag skulle kalle meg selv for invalid....


Nå sitter jeg og har nedtelling til denne staute mannen kommer hjem fra jobb. Jeg er jo som dere vet hjemme i barselpermisjon med verdens tykkeste baby, og jeg skal hilse og si at mine oppgaver som mor gjør så jeg utfordrer min smerteterskel til det ytterste. Å amme, bære, skifte på og leke med en klump på 10 kg er ingen spøk når du strengt tatt ikke klarer å bevege armer eller hode.

Får bare håpe at den nakkemuskelen som nå har gått ut i streik, ikke er like sta som dette sjarmtrollet... Toåringer er bra sjarmerende, men herregud så mye vilje de har! Jeg pleier å si at hun har mye vilje, men lite forstand :) Her er hun forresten meget fornøyd med å få slikke vispen til gårsdagens multekrem. Har rester igjen, så det skal nok bli mer trøstespising på meg senere.

Her ser dere forresten klumpen min iført sin fineste stas. Skjorte og vest i str 74/80. Det er ikke værst for å være 4 mnd! Som dere også ser er poden fast bestemt på å sitte. Å ligge er for ham utrolig barnselig. Jeg er redd for den stakkars ryggen hans når han er så ivrig med sittinga. Legger jeg ham ned så vræler han og begynner med sit-ups. DET har han ikke fra mor si!

søndag 17. mai 2009

Faner, flagg og feiring!


Hadde et mareritt om at vi forsov oss i dag. Det kunne nemlig blitt ganske katastrofalt i og med at jeg hadde tatt på meg ansvaret med å ha ansvar for fanen til barnehagen der 2-åringen går. Så for meg at vi kom for sent til oppstilling og at min familie kom heseblesende sist i 17.mai-toget - med egen fane. Det hadde tatt seg ut, men tro det eller ei, etter en hektisk morgen var vi på plass i god tid - heldigvis.

17.mai med to små unger er en opplevelse vi forhåpentligvis som gamle kan se på med et smil om munnen, for når man står med is, flagg, gassballonger - og faner - oppunder haka, så kan man si at 17.mai har en ørliten smak av stress. Særlig når man har klart å presse føttene sine oppi høye sko og skal gå i tog. Jeg sa til 2-åringen at hun måtte vifte med flagget og rope "Hurra", men hun feiret på eget vis. Inni mellom skyhøye kneløft, som en sirkushest i manesjen, skrek hun ut "Togstasjon!". Jeg lo meg nesten ihjel. Så hvis det var noen i Tromsø som så ei lita jenta i rosa klær som ropte "Togstasjon" titt og ofte, så var dere vitne til mi lille pia!

Ellers så gikk jo feiringen over all forventning. Det nydelige været gjorde så vi fikk en fantastisk festdag, men akkurat nå er ho mor litt sliten. Så sliten at jeg ikke har orket å legge skrytebildene fra kameraet til Mac´en...

Må forresten gi andre småbarnsforeldre et lite tips. Selv om gassballongene koster skjorta, så er de veldig effektive. Vi knøt gassballongen godt fast i ungen, og dermed visste vi ALLTID hvor hun var. Det var bare å se etter en Nemofisk på avveie som svevde noen meter fra bakken... Anbefaler dette til alle foreldre som er redd for å miste øyekontakten med sine små midt i store folkemengder.

Heia Norge, og heia Aleksander!

fredag 15. mai 2009

Forskjellsbehandling...

En småbarnsmor må jammen gå gjennom mye i løpet av en dag. Man sliter og jobber, men hva får man igjen??? Jo, det skal jeg si deg: utvokst hår som trenger en klipp, poser under øynene, stiv nakke og forsømt kroppspleie...

Lillegutt på 4 mnd var sur idag, så da tok ho mor ham med inn på badet og ga ham seks stjerners SPA-behandling. Det var smøring med krem og olje, masering og filing av negler - både på hender og føtter. Jeg tør ikke klippe de små neglene, så her i huset blir negler filt selv på gutten. Da skulle dere sett hvor blid pjokken ble. Han nøt hvert sekund, men tror du han gir noe igjen til en siten mor??? Nei! Jeg fikk så vidt lov til å sminke meg litt. Måtte skynde meg sånn, at jeg faktisk klarte å ta lipgloss på øyevippene. Mascaraen og lipglossen har samme fasong, så da jeg stresset stakk hånda ned i sminkepungen tok jeg tak i det første og beste, liglossen... Ikke å anbefale forresten.

Nei, ho mor skulle jammen trengt en liten SPA-behandling selv. Ikke sånn med masasje og greier, får nemlig panikk av at fremmede mennesker skal ta på meg. Men en behandling av føttene hadde vært flott. Slik som på bildet. Fått skikkelig sommerføtter klar for sandaler!

Hadde også trengt en klipp. Har ikke klipt meg siden før jul! Prøvde jo en gang i vinter med babyen i vogna. Det gikk HELLER DÅRLIG, dere kan jo lese om bomturen HER. Ble ingen klipp da, gitt.
Ikke får jeg bruke lang tid i dusjen heller. Dusjer jeg på dagtid sitter enten poden på badet i vippestol og venter utålmodig, eller så ligger han i senga. Da gjelder det å være superrask så man rekker å komme seg i klærne før han våkner.
Dusjer jeg om ettermiddagen krever 2-åringen å enten være med i dusjen eller å sitte på badet og beglo severdighetene. Har til og med prøvd å dusje midt i barne-TV, men lillejenta foretrekker å se mamma dusje fremfor å glo på TV... Jeg må jo være et hysterisk morsomt skue!
Dermed må ho mor dusje om kvelden, og dere kan jo tenke dere morgensveisen jeg pleier å våkne med... Sukk.

Jeg får vel vente til jeg er 50 år og ungene er ute av huset. Da skal jeg oppleve litt luksus, tro meg!

torsdag 14. mai 2009

Er det mulig...

I dag har jeg flirt, og jeg flirer enda. Vi mennesker er jammen snodige, så snodige at jeg MÅ bare skrive om det.
Hadde besøk i dag av to venninner som skulle spise den ENORME kaka jeg bakte igår. Mens vi satt og skravlet som jenter flest, kom vi inn på temaet baking. Da klarte min venninne å fortelle at hun bakte brød til mannen sin. Problemet er bare at hun takler ikke å ta i brøddeig! Ikke nok med det, hun får frysninger av å stryke mel utover kjøkkenbenken... Bare tanken på følelsen av mel mot kjøkkenbenk fikk henne direkte uvel! Dere kan tro jeg lo. Synes jeg ser henne bake brød til mannen uten å berøre deigen eller å ha mel på kjøkkenbenken. Hun forklarte at hun brukte en slikkepott og en skje, ikke aner jeg hvordan, men brød ble det!

Da mannen min kom hjem fortalte jeg ham om min utrolige venninne, og han minte meg på at jeg ikke skulle le så høyt - jeg er jo ikke bedre selv. Jeg klarer f.eks ikke å holde fingertuppene mot hverandre. Jeg blir direkte kvalm av å holde tommeltott mot pekefinger. Da kan dere tenke dere hvor store problemer jeg har med å træ en synål når jeg ikke klarer å holde tråden for da berører fingertuppene hverandre... Han minte meg også på da jeg holdt på å legge avispapir mellom tærne om kvelden pga at jeg følte at tærne sto for tett.... Holdt på å bli gal av tanken, så jeg fikk fanden meg ikke sove på lange tider pga av dette med tærne.
Min samboer mener jeg er gal, men da kunne jeg minne ham på hans abstinens mot å bite i ull. Bare tanken på å bite i f.eks. en ullvott setter samboeren min helt ut av spill, det takler han ikke. Min datter takler ikke hybelkaniner. Hun klarer rett og slett ikke å ta i dem. Kanskje like greit, for da må vi holde det rent og ryddig så hun ikke får angstanfall.

Har dere noen slike "skavanker", noe dere ikke takler?
Husker søsteren min ikke taklet å holde i bestikket vi hadde hjemme da vi var små... Hvordan hun fikk i seg mat er kanskje en gåte. Min bror kan ikke la knærne berøre hverandre når han ligger i senga... En av mine favoritter er min kusine. Hun klarer ikke å røre sammen pannekakerøre/vaffelrøre. Ser hun nedi bollen blir hun kvalm. Dermed må hun lage mat med lukkede øynene. Hysterisk arti spør du meg!

Hvordan er det med deg??????

onsdag 13. mai 2009

Kake, kake, kake....

ENDELIG FERDIG MED KAKA!

Nå har jeg jammen meg styrt på kjøkkenet, og må si at jeg er mektig lei kake akkurat for øyeblikket. Dagens kake er som sagt tidligere i dag (les om det her) en Dronningens festsjokoladekake med sjokoladekrem.

Skulle egentlig ha marsmellowfondant utenpå, men som jeg allerede visste før jeg begynte med den, så gikk jo det rett vest. Microbølgeovnen måtte vaskes grundig etter at jeg prøvde å smelte marsmellows i den. Nå er den i alle fall ren og fin!

Marsipan ble løsningen, og denne gangen hadde jeg heldigvis nok marsipan. Gikk jo på en smell der forrige gang... Hadde håpet at sløyfa oppå skulle stå litt mer. Hadde den i kjøleskapet til kjøling og greier, men det hjalp lite.
Uansett må jeg si meg fornøyd selv om håndmikseren min ikke overlevde dette kakestuntet. Orker ikke en gang å nevne miksmaster-krisen som inntraff. Det er nok røpe at jeg trenger en ny.

I kveld blir det kake, så skal jeg på spinning etterpå. Gjett om jeg skal svette på det setet! Kaka må bort og ut av kroppen.

Her ser dere kaka ferdigstekt. Den ble i alle fall høy! Skar av toppen så det skulle bli enklere å dekorere kaka.

Ha en fortreffelig kakekveld dere også!

Tallenes tale har talt!

Ja, ja, folkens! Da jeg slo på maskinen idag så jeg at jeg har hatt over 2ooo besøkende på sida mi. Dere som leser fast vet hva det betyr.... Jeg må igjen hive meg i kakebakinga... Som dere også vet, så er jeg utrolig fersk i faget, like fersk som kaka - for å si det slik.

I grunnen et idiotisk påfunn av meg å bestemme meg for å lære meg kakedekorering akkurat nå som jeg skal prøve å komme meg i form etter fødselen. Kakekalorier er jo ikke akkurat det man ønsker når man svetter og sliter på sykkelsetet på treningssenteret. Vinninga går opp i spinninga - tok dere det ordspillet???? Ganske festlig synes nå jeg her jeg sitter og moter meg opp til dagens kakedekorering.

Skulle gjerne skrytt på meg den kjøkkenmaskina på bildet, men alt jeg har er en liten håndmikser. Den får gjøre nytten, for i dag skal jeg bake Dronningens festsjokoladekake med sjokoladekrem inni. Utenpå skal jeg enten ha marsipantrekk eller marsmellowfondant. Problemet er at jeg må lage fondanten fra bunnen av, noe jeg aldri har gjort før. Kjenner jeg meg selv rett, går fondanten i søpla og kjøpemarsipanen på kaka:)

Har et lite problem til, og det er at jeg har litt for lite smør her i heimen. Var på handlings igår, men da en av de ansatte pekte i vogna mi og sa at dersom jeg skulle ha ølet måtte jeg betale i kassa NÅ! Ølsalget var slutt. Dermed tok Elisabeth beina på nakken og betalte, uten smør i handlevogna. Ikke det at jeg er en ølhund, men jeg så en ny sommerøl jeg aldri har sett før. Ganske bortkasta å kjøpe øl igår, da jeg ikke drikker særlig med øl.

Uansett, litt flytende melange får gjøre susen. Ønsk meg lykke til med bakinga!
Here we go!

tirsdag 12. mai 2009

Nei, så dumt...

Nei, dette var skikkelig leit. Rett og slett utrolig dumt. Sameiet har satt opp dugnad akkurat når jeg og Lillegutt er i Oslo og besøker slekt og venner. Jammen meg sørgelig...

For en gangs skyld får denne jenta smake på flaksen! He, he. Nå må min kjære samboer stille opp på raking og blodslit, mens jeg ligger i boblebadet til mamma og pappa. Skal tenke på ham der jeg ligger med agurker på øynene og lavendel i vannet :)

Må bare legge til at mannfolk jammen ikke har skjønt noen ting. Skrev jo et innlegg om mannfolk i går (les det her).
Min kjære sa nemlig til meg at jeg måtte pakke i liten koffert når jeg skulle nedover til hovedstaden, da jeg slapp å bære på så mye. Liten koffert?????? Jeg skal jo til hovedstaden!!!! Da pakker man ikke i en LITEN koffert, men i en GIGANTISK en - det skal jo SHOPPES FOR SØREN! Jeg skal bære tungt, rett og slett DØDSTUNGT!


mandag 11. mai 2009

Mannfolk...

Dere husker sikkert denne kaka. Jeg bakte den for å feire 1000 besøkende på sida mi, og da inkluderer jeg ikke mine egne besøk! Som dere ser så klarte ikke min lille familie å spise den enorme kaka, så da skulle denne mannen hjelpe til.

Dette er altså min kjære samboer Ingebrigt. En aldeles flott mann på alle måter, men dagens lille historie beviser at mannfolk tross alt bare er mannfolk. Ingebrigt og jeg jobber nemlig i et byggefirma, og jeg foreslo for ham at han kunne ta kaka med på en av byggeplassene. Det ville nok bli populært blant tømrerne. Ingbrigt syntes det var en glimrende idé, så kaka forsvant morgenen etter.
Da vi spiste middag etter endt arbeidsdag spurte jeg selvfølgelig om kaka var godkjent blant arbeidskollegaene, og da kunnne Ingebrigt fortelle at tømrerne hadde satt stor pris på kaka. Det eneste problemet var at han ikke hadde tatt med hverken skjeer eller fat, så tømrerne hadde fått kake på hver sin plankebit- for så å stappe fjesene sine ned i kaka og gomle den i seg... I mitt hode får jeg utrolig morsomme bilder av tømrerne som spiser rosa marsipankake, så jeg har humret lenge over dette.

Nå ser jeg på kommentarfeltet til bloggen at Susanne minner meg på at jeg må handle inn nye ingredienser til enda en kake. Jeg bikker jo snart 2000 besøkende! Denne gangen skal jeg nok være litt lurere å ha gjester som kan hjelpe meg med å spise kaka etterpå, men så har jeg jo alltids tømrerne som jafser kake uten skje....
Related Posts Widget for Blogs by LinkWithin