fredag 31. juli 2009

Å mislykkes som forelder....



Når barna er de som ser mest fornuftig ut på familieportrettet, er det kanskje ikke så rart at man som mor av og til føler seg litt mislykket som forelder. Problemet er at jeg har en alt for oppegående og gløgg liten 2-åring. Hun er alt for smart for meg. Lærte seg tidlig å prate og kunne 13 bokstaver før hun fylte 2 år... Fargene har jeg egentlig aldri lært henne, de bare kunne hun av en eller annen grunn. Hun lærte tidlig hvordan hun kunne manipulere foreldrene sine, og dermed kan hun tvinne oss rundt lillefingeren akkurat som det passer henne.

Problemet blir ikke mindre av at jeg ikke klarer å holde meg alvorlig i situasjoner der jeg ABSOLUTT må være streng og konsekvent. Da får jeg nemlig en enorm trang til å le, og dermed klarer jeg jo ikke å la være.

Et eksempel var nå i ferien da vi skulle spise på restaurant med foreldrene mine. Selvfølgelig hadde vi glemt vogna til Lillegutt, så da han skulle sove, så måtte jeg legge ham i stelleveska. Det så jo ikke særlig smart ut.... Det ble heller ikke bedre av at 2-åringen, som syntes det var forferdelig kjedelig å vente på maten, fant ut at hun skulle stille seg midt i resauranten og trekke ned buksa! Som sagt så gjort, og hva gjør man da som mor???? Man blir streng og myndig, beordrer sin lille til å ta på seg buksa og sette seg fint ned, men jeg klarte ikke å holde meg. Jeg begynte jo å le, for jeg så at hun var nære ved å legge på sprang med buksa nede på anklene. Det hadde endt med magaplask med rumpa bar rett i bordet til et intetanende par. Skrekk og gru. Hvorfor setter disse barna oss i slike situasjoner???

Jeg må øve meg på å holde den autoritære mine når slike situasjoner oppstår, men jeg feilet nok engang. 2-åringen hadde vært på do, og jeg beordret henne til å ta på seg trusa igjen. Hun nektet, og løp naken rundt i stua. Jeg prøvde å være streng og sa: Nå kommer du hit og tar på deg trusa! Dermed løp hun bort til meg satte rumpa til og feis så det ljoma i veggene. Her ser jeg at jeg absolutt skulle ha vært streng, men jeg klarte ikke å la være å le. Mamma som var vitne til begge situasjonene, er litt oppgitt over meg....

Nei! Fra nå av skal jeg være en konsekvent mor. Strenge regler og ingen slingringsmonn. Basta! Det skal heller ikke være flere babyer sovende i vesker på restaurantgulv. Nok er nok!


torsdag 30. juli 2009

Nye awarder!



Må si at det er arti å komme hjem fra ferie og se at bloggen lever sitt eget liv selv om jeg forsømte den hjerterått.
Ikke nok med at jeg har fått nye følgere i løpet av sommeren, hei til dere, så har jammen meg bloggen rundet 8000 lesere og best av alt:
Jeg har fått to nye awarder!


De er fra Living White. Ei utrolig festlig blogger med knallgod humor. I dag skrev hun for eksempel om hvordan hun klarte å springe naken inn i stua der samboeren og noen kamerater satt og hadde guttekveld... Slike historier elsker jeg. Det er så innmari godt å se at det ikke bare er jeg som klarer å gjøre de mest idiotiske ting. Jeg har faktisk ikke løpt naken rundt med bekjentskaper, men føler meg fremdeles flau over episoden som skjedde da jeg skulle fjerne mandlene....

Siden sykehuskøen var like lang som flere onde år, skulle jeg ta operasjonen på privat klinikk. Der skulle de være så raske og effektive at det kun var snakk om å komme, bli lagt i narkose, bli kvitt elendigheten for så å våkne og komme seg derifra. Altså, raskt og effektivt.

Uredd kastet jeg meg på maratonoperasjonen, og våknet noe tomelomsk på et hvitt rom. Halsen brant så jeg forsto at jeg nå kunne se frem til noen dager med is og suppe på menyen. Alt vel så langt, tenkte jeg, men der tok jeg skammelig feil. For tror du ikke at jeg bare så vidt hadde fått tankene til å surre igjen, før jeg ble beordret hjem? Min seng var tydeligvis klar for en ny pasient. For å tjene penger, så skal jeg hilse og si at ting skal gå fort unna! Med ustødige skritt vaklet jeg meg mot utgangen, men da jeg kom til venterommet ble jeg utrolig svimmel. Da kom en hvitkledd dame ilende til. Du er ikke helt stødig enda du, sa hun og tro det eller ei: Hun dro ned buksene mine og stakk inn en stikkpille!
Noe pinlig berørt fortet jeg meg ut derifra. Tror ikke jeg kommer igjen for å si det slik....

Forresten, awardene gir jeg videre til Susan´s side. Jeg digger folk med selvironi, og det har den dama!

onsdag 29. juli 2009

Kald fornøyelse!

Her ser dere meg prøve å nyte kveldsola på platten ved min nyklipte plen! Må jo nyte fruktene av den harde innsatsen jeg utsatte meg selv for igår. Les om det her.

Min kjære disket opp med vin og sjokolade på platten etter at 2-åringen var i seng og kveldssola inntok solveggen. Babyen stappet vi i dunpose i vogna, og etter at jeg hadde sittet og hutret en stund, hentet min kjære like så godt dunjakka til meg. Det er tross alt sommer i nord, så det gjelder å kle seg deretter :)

Nå har vi kommet oss trygt inn igjen. Lillegutt ble sulten. Han fullammes enda, til tross for at han er snart 7 mnd og hele TOLV kilo! Det er ikke snakk om at han vil ta til seg annen føde enn pupp, så jeg skal hilse og si at det blir en del amming på ho mor. Leste i en bok om barn og ernæring at en baby på 8 kg krevde 1 liter morsmelk for å stagge sulten. Min baby veier mye mer enn det. Skrekk og gru.

Ja ja. Ikke nok med at han krever mye mat, så er han så tykk nå at han faktisk må til fysioterapi... Legen på helsestasjonen mente han måtte trenes litt. He he. Man kan jo ikke annet enn å le. Fysioterapauten ringte i dag og bekreftet timen, så nå skal Lillegutt til pers.

Men tilbake til den vakre kveldssola vi koser oss med her i nord akkurat nå. Ser på yr.no at den har kommet for å bli. Vet ikke helt om jeg skal stole på han yr, for da vi var på ferie virket det som at yr hadde tatt seg en feriedram for mye. Værmeldingene stemte ikke i det hele tatt, så vi får nå se om jeg får flere kvelder i sommersol, dunjakke og ullpledd.

God natt!

tirsdag 28. juli 2009

Hverdagen kaller!

Da er jeg tilbake til hverdagen etter 2 uker på ferie. Må si at tilværelsen som en sommerbrun mamma med ei datter som er ferdig med bleier, er mye bedre enn det motsatte alternativet. Stressnivået er nå mye lavere.... Apropos dette med stress. Jeg har levd et slaraffenliv i sommerhuset til mamma og pappa. Den hardeste anstrengelsen jeg har hatt er å ikke forspise meg på god mat og godter. Sant og si så var jeg ikke så flink til å anstrenge meg, så da ble det en del forspiselse.


Derfor var sjokket for kroppen min enormt da jeg kom hjem til det karrige nord, for her er det ikke karrig! Jeg bor i et sameie med felles hage, men det er bare jeg og samboeren min som bryr oss om hagen. INGEN hadde tenkt på den stakkars hagen nå i sommer. Dermed måtte ho mor til pers med gressklipperen, og du slette tid for et arbeid! Det er ikke snakk om at det var høyt gress, det var urskog! Plenen var gjort om til en stridig kløvereng som rakk meg (hold dere fast) opp til knærne! Jeg er ei høy jente på nesten 1,80, så det er ikke snakk om noen korte knær.... De lengste stråene nådde meg helt opp til underarmene!

Da kan dere jo se for dere ho mor i aksjon!

Jeg trodde lenge at jeg måtte gi tapt for overmakten. Naturen hadde overtaket, og jeg lurte på om jeg skulle kalle inn speisalstyrkene - min samboer.... Drivende av svette og med verkende armer og nakke, gikk jeg løs på dævelskapen, og jeg vet ikke hvor lang tid det tok før jeg kunne gå seirende ut av kampen. Min kjære så at jeg sleit kraftig i midtpartiet og var så vennlig å komme med et glass vann.

Ellers kan det nevnes at en ferie med min familie ikke gjenspeiler normaliteten. Jeg har mange gode historer på lager, så dere har litt av hvert å glede dere til. Innlegg kommer senere.

Nå sitter jeg her og gremmes over at jeg glemte å ta bilde av det gjenvokste uhyret jeg og gressklipperen har bekjempet. Jeg er tydelig ikke helt i bloggermodus enda, men jeg skal jammen meg komme meg inn i hverdagsrutinene igjen!

torsdag 9. juli 2009

De gale har det godt...

Jeg har nemlig bakt disse godbitene i dag - til naboen! Problemet er bare at jeg ikke aner om de er hjemme...
Naboene har fått seg en nydelig liten gutt, og jeg tenkte det kunne være hyggelig å overraske med noen blå muffins.

Jeg er altså gal nok til å bake til noen som kanskje ikke er hjemme.... Derfor synes jeg overskriften passer bra til dette innlegget.

"De gale har det godt", for om de ikke er hjemme, så ser dere hva jeg skal ha til kveldsmat idag :)
Det er nydelig sommervær i Tromsø idag. Nesten skyfritt, og en temperatur som tilsa at jeg ikke trengte å ta på Guttungen lue. Det er fremskritt!

Nå må jeg forte meg ut i sola for å nyte litt etterlengtet sommer. Vi skal grille steinbit i dag, og det gleder jeg meg sinnsykt til.

Kos dere dere også!

onsdag 8. juli 2009

Mine skatter...

Her er en av de skattene jeg fant hos brukthandleren på mandag. En nydelig liten mugge som jeg bruker som vase. Som dere ser består blomsterbeddet mitt av markblomster...

Synes muggen er sjarmerende med sine små inngraveringer. En sann liten skatt til den nette sum av 30 kroner.

Den gjør seg godt på mitt høyt elskede spisebord. Den 100 år gamle herligheten fant vi på finn.no. Et par i Tromsø hadde arvet det, men de hadde ikke plass til denne utrolige spisestuen i heltre.

Dermed solgte de spisestua med 6 stoler og ekstra bordklaff til 4000 kroner. Spisestua har sikkert stått i finstua på gården, kun brukt til høytider, for man kan ikke se at disse ærverdige møblene er brukt. Alt ved spisestua er så detaljrikt. Se på bordbenet til venstre og stolbenet til høyre. Jeg kaller det løvebein. Skikkelig håndarbeid!

Jeg var så heldig å arve farmors gamle tråkkeorgel, det står nede hos foreldrene mine nå, men det skal få stå sammen med min fantastiske spisestue når huset blir ferdig.

I dag er det en fantastisk dag i Tromsø, og venninnen min Susanne har bursdag. Denne blomsterbuketten er til ære for deg! Ha en fantastisk dag!

tirsdag 7. juli 2009

Utfordring....


fra bloggeren lindmussen. Det er jo koselig å bli utfordret! Hun vil jeg skal gå til min andre bildemappe og publisere bilde nr 4.
Det kunne jo blitt ganske pinlig, men jeg var heldig og fikk opp dette nydelige bildet av jenta mi.
Bildet ble tatt av meg 2.november. Hun sitter og ser på barne-tv.

Skrev i innlegget tidligere idag at jeg skulle vise dere bilde av skatten jeg fant hos brukthandleren, men jeg har ikke fått tid til å ta bilde.... Er alene hjemme med 2 små, min mann er på møte med jobb ikveld.

Skal få gjort noe med saken imorgen, jeg lover!

Sender utfordringen videre til bloggeren Living White. Hun er en aktiv blogger som alltid holder bloggen sin varm. Det er imponerende. Stå på!

Hurra hurra hurra!

Tenk, jeg har fått award for bloggen min!
Ikke bare en, men TO


Da er det lov å smile litt ekstra. Mine første awarder, og de fikk jeg fra Bdicte. Tusen hjertelig takk, slikt varmer et lite bloggehjerte!

I går var jeg på bruktbutikken til Tromsprodukt. Anbefaler ALLE til å ta seg en tur dit for å finne seg noen små skatter til en rimelig penge. Jeg fant mange små skatter, men skal ta bilde av den ene og vise dere litt senere i dag. Må bare gjøre noe med den først. Det innebærer at jeg må ut i sola en tur. Dere leste ikke feil, det er faktisk sol i Tromsø i dag! Husker faktsik ikke sist jeg sto opp til sol------

Heldigvis er ikke jeg av den værsyke sorten som depper over dårlig sommer, men jeg smiler bredt når sola faktisk viser seg noen timer.
Synes faktisk mer synd på turistene som kommer hit på sommerferie, men som ikke får gjort annet enn å tulle seg inn i luer og skjerf så det bare er så vidt de klarer å skimte byen med sine utenlandske øyne. På hendene har de polvotter, og mens de med en hånd karrer seg fast i Tromsøbruas gelender for å ikke bli kastet med nordavinden til havs, prøver de med den andre å forevige elendigheten med å knipse bilder. Når jeg møter på disse turistene, som tror de har kommet til verdens utkant, føler jeg rett og slett spørmål i blikkene de sender meg. Skrekkslagent sier øynene deres: Hvorfor i helv.... bor dere her??? Går det virkelig ann å bo her??? Kaller dere dette sommer??? Hvor lenge må jeg være her??? Kan noen hjelpe meg tilbake til cruisebåten min - NÅ???

Håper denne dagen gir dem litt mer utbytte for feriepengene.

So long!




mandag 6. juli 2009

"Når Lillebror knuser hodet...."


Samtaler som starter med disse ordene, er ikke drømmesamtalen for en mor, men en slik samtale hadde jeg faktisk med min datter på 2 år her om dagen. Anledningen var at vi stelte Lillebror på stellebordet og jeg ba 2 åringen stå og passe på at Lillebror ikke falt ned. Jeg skulle ikke forlate stellebordet (jeg er jo ikke gal!), men snu meg etter kluten. Det var da hun sa skrekkens ord: "Når Lillebror knuser hodet i gulvet, så må du reparere det!"

Jeg fikk litt sjokk over min datters makabre tankegang, men hun har egentlig alltid vært litt makaber. Når vi for eksempel skal spise middag MÅ hun vite hva slags kjøtt vi spiser. Hun vil vite om vi spiser ku, gris, kylling eller lille lam. Andre barn synes nok at det er trist å spise den søte lille kyllingen, men ikke jenta mi! Hun har f.eks. en bok med en søt liten kylling. Mens jeg sier akkurat det: for en søt liten kylling! Sier datteren min: Jeg må spise den!

Hmmmm. Hva skal dette bety, mon tro??

En annen ting som bekymrer en stakkars mor er 2-åringens naive tro på at mamma kan reparere alt. Derfor er hun ikke redd for å bli påkjørt eller å klemme fingre i dører. Jeg prøver jo å skremme henne med at hvis hun klemmer fingeren i døra, så kan det hende den faller av. Da sier hun veslevoksent at da får mamma kjøpe ny finger til henne. Nå tror hun også at ho mor kan reparere knuste babyhoder.

Fra nå av tror jeg at jeg lar ungene gå med hjelm.... også innendørs!

søndag 5. juli 2009

Blå guttekake til en tøff gutt


Se her! I dag har jeg bakt en blå lekkerbisken til ære for min sjarmør som nå er hele 6 mnd! Tiden går så alt for fort, så det er viktig å feire det som feires kan.

Hadde egentlig tenkt å bake marsipankake, men siden kaka ikke slapp formen, så ble gode råd dyre. Det går jo ikke an å legge marsipan på et krater av en kake. Dermed måtte jeg bygge opp kaken med hvit sjokoladekrem og kakesmuler som jeg skrapte ut av kakeformen...


Slik så kaka ut...

Jeg var ikke særlig høy i hatten da jeg innså at kaka var ødelagt. Jeg skulle nemlig få besøk av 5 venninner kl 14, og de hadde høye forventninger til kaka som skulle serveres.

Heldigvis ble kaka fortreffelig god. Den inneholder mørk sjokoladekake og den gode hvite sjokoladekremen.

Glasuren utenpå heter Royal Icing. Den er egentlig hvit, men jeg farget den gutteblå. Blomstene lagde jeg av marsipan igår og lot dem stå til tørk over natta.

Synes selv at kaka ble vellykket, til tross for at det så mørkt ut i dag tidlig. Startet med kakebakinga kl 0700 i dag tidlig.... Hvem sa at småbarnsmødre hadde helg? Ble vekket av 2-åringen. Hun var mer enn klar for å bake kake!

Må forresten si at hun ikke har hatt noen uhell i dag med pottetreninga. Tisset på doen, flinke jenta. Har prøvd å ha henne på potta, men da protesterte hun : Jeg vil sitte på do sånn som andre folk, sa hun... Må flire av den jenta :)

lørdag 4. juli 2009

Premie for fising...

Her i huset har vi nå intensiv pottetrening. Ønsket er å få 2-åringen tørr denne sommeren. Det er jammen meg lettere sagt enn gjort! Jeg prøver med lesing og synging ved doskåla. Jeg underholder og lokker for å få noen skarve dråper fra Gulljenta ned i do. Jeg har til og med kjøpt is som premie for hver gang hun klarer å tisse eller bæsje i do.

(Amalie med fetter Oliver. Begge er isentusiaster. Her er de hos ho bestemor)

Problemet er at gromjenta er litt redd for dette med å slippe sitt fornødende ned i do, derimot er hun utrolig glad i is... Derfor var hun overlykkelig for at hun klarte å slippe en fis mens hun satt på doringen. NÅ MÅ JEG FÅ IS! ropte hun overrlykkelig...
Nei, jeg premierer ikke fising med is, ett sted må vel grensen gå :)

Som dere skjønner så er det ikke mye som går i doskåla, deriomt går det ganske mye i trusa. Derfor var vi i dag og kjøpte 10 nye truser siden beholdingen vi hadde ble for liten.
Å ha pottetrening med en 2-åring, når man har kjøpt seg ny salong, er en risikosport uten sidestykke. Det er rett før jeg tapetserer hele sofaen med tisselaken... Heldigvis har vi ikke fått noen edle dråper på sofaputene enda, men det er vel bare spørsmål om tid....

I morgen skal jeg bake ny kake forresten. Skal få noen venninner på besøk, så da tenkte jeg det var på tide å kaste seg over en ny marsipankake. Resultatet kommer på bloggen. Kan jo også da feire besøkende nr 7000 litt på forskudd :)

Vi snakkes!

torsdag 2. juli 2009

For noen leggerutiner...

Noe må gjøres med soverutinene her i huset. Dette møtte meg da jeg skulle legge meg igår kveld...
...og dette møtte meg da jeg gikk inn på stua i ettermiddag.

Say no more....

onsdag 1. juli 2009

Sjokoladekuler!

Sjekk de sjokoladekulene jeg lagde idag! Ble så inspirert av bloggeren Silje. Hun hadde laget slike kuler, så da måtte jeg kaste meg rundt.

Andledningen var at min kjære venninne Marte ringte og ba seg selv og datteren sin til middag hos meg. Utrolig koselig!

I dag var det vårruller på menyen. Ikke så spennende, så da tenkte jeg at jeg heller kunne lage noe morsomt til ettermiddagskaffen.

Disse sjokoladekulene er laget av Oreokjeks. Det skal sies at de er litt kvalmende, men hvis man spiser de sakte og i små biter, er det godt til en kopp kaffe.

De er jo ganske dekorative, og de er enkle å lage. Det beste er at fremgangsmåten er utrolig rask. Jeg liker alt som går fort unna!

Barna var begeistret for sukkerbombene, de spiste av hjertens lyst. Jeg dyppet kulene i Dronningens kokesjokolade, hvit og mørkebrun. Er det noen som lurer på fremgangsmåten, så gå til Siljes blogg. Hun har fantastisk mye annet godt å by på også!

Vel bekomme!
Related Posts Widget for Blogs by LinkWithin