mandag 31. august 2009

Hva skal man si??

Denne jenta setter sin kjære mor på nye prøver hver eneste dag, men det går nesten ikke ann å være sint på henne heller. Munnrapp som hun er, setter hun sin mot ut av spill gang på gang.

I helga satt vi og spiste, og jeg tror jeg har sagt til henne minst en trillion ganger at det er greit at man søler, men ikke gris. Si heller ifra, så skal mamma vaske. Dette enkle budskapet går ikke inn hos henne, og igjen begynte hun å kline syltetøy som hadde rent av brødskiva utover bordet. Som sagt, det er ok at syltetøyet rant av, men ikke begynn å ta i det!

Ho mor: Nå er det nok Amalie, slutt å gris med det syltetøyet. Du vet at det ikke er lov. Hva sier mamma om gris?
Amalie: Du sier at den sier nøff nøff....

Hva skal man si om slikt?? Hun har jo rett...

Jeg gir opp....

søndag 30. august 2009

Skulle bake brød....

Her ser dere hva jeg har gjort idag! Skulle egentlig bake brød, siden jeg oppdaget at det glemte vi å handle inn igår....

Jeg synes det er forferdelig kjedelig å bake brød. Oreokake er mye artigere! Her ser dere lagene. Oreokjeks nederst, så krem med Filadelfia og melis, neste lag er sjokolademousse og på toppen har jeg krem :)


Pyntinga er jeg ikke fornøyd med. Det gikk i et hattfokk. Sjokoladekunsten i midten reddet hele kaka - takk for det. Den laget jeg i full fart, og det ble jo dekorativt.

Min kjære mener dette er den beste kaka jeg noen sinne har laget. Der er ikke jeg helt enig, men den er veldig god.

Ganske mektig, så man kan trygt si at ett stykke er nok. Da er det jo synd at de vi ville be til ettermiddagskaffe hadde rotet seg helt bort i tyttebærskogen, men de lover på tro og ære at de kommer imorgen.

Vi har masse kake igjen, så det blir hyggelig å få hjelp til resten av kaka også. Siden vi ikke har brød til matpakkene imorgen, så spøker det for at det kanskje må bli med litt kake i matpakka også :)

Min kjære gleder seg allerede.

Nei, jeg får se å være litt sprek, og kaste meg på sykkelen. På kiosken rett her borte har de nystekte brød, tror jeg får prøve å sikre meg noen. Snuppa mi må jo få seg ordentlig mat i barnehagen - gubben er det ikke så farlig med, ha ha :)

lørdag 29. august 2009

Luftig barnepass...

I dag er det lørdag, og jeg er hjemme alene med barna. Hva er da bedre enn å henge dem opp i hengekøya slik at de ikke lager kaos ;)

Denne hengekøya er genial. Familiehangekøye, plass til oss alle fire. Det er så og si umulig å falle ut av den, med mindre du insisterer på å stå i den...

Ungene stortrives i den, og da er også ho mor fornøyd. Der gynger de sammen, synger og koser seg, og jeg slipper å få huset på hodet.... For en fantastisk nanny!

Nå har minstemann sovnet i hengkøya, så det er en stille og rolig atmosfære innenfor våre fire vegger. Vi får se hvor lenge det varer....

Ha en høythengende lørdag dere også!

fredag 28. august 2009

Muffinsoppskrift


Siden det var så mange som ønsket å prøve seg på mine middagsmuffins, så legger jeg ut oppskriften til dere. Muffinsene kan fylles med alt hva hjertet lyster, men her har dere det jeg hadde i mine:

150 g makaroni
6-7 cherrytomater
150 g sjampingjong
2 vårløk
2 finhakkede hvitløksbåter
100 g kokt skinke
basilikum
salt og pepper
2 egg 2 dl matfløte
hvitost i terninger

1. Sett ovnen på 200 grader. Smør muffinsbrettet.
2. Kok makaronien i saltet vann.
3. Del opp sopp, vårløk, hvitløk og kokt skinke.
4. Varm 1 ss olivenolje i stekepanna, tilsett sopp og hvitløk og la det frese i 3 min. Tilsett hvitløken.
5. Ta pannen av varmen og tilsett skinka, oppskåret cherrytomat, basilikum, hvitost salt og pepper.
6. Bland egg og fløte. Krydre med salt og pepper.
7. Bland alt sammen, og fyllet haes på muffinsbrettet.

Jeg fikk tilsammen 18 muffins. Røra hever jo ikke, så fyll helt opp. Flate muffins er lite festlig...

Putt i ovnen og stek i ca 30 min.

Vel bekomme!

Lettere sjokkskadet

I går fikk jeg en lettere sjokkskade, og jeg må si at etterdønningene sitter i dag også. Min kjære kom nemlig hjem med 10 røde roser og gavekort på H&M! Smilende og flott kom han inn i stua med med kyss og komplimenter.

Er det rart at en sliten husmor får sjokkskader? Jeg har skrevet det før, og må skrive det igjen: Jeg har virkelig en fantastisk mann. Han unnskyldte seg for at han hadde vært lite romantisk i det siste, og det ville han rette opp i.

Så nå sitter jeg en tidlig fredagsmorgen og ser på mine vakre roser som står på stuebordet. For en flott måte å starte dagen på! I lommeboka ligger gavekortet, så nå skal jeg jammen meg finne noen høstnyheter i butikken.

Livet er herlig, eller hva????

Jeg så at det var mange som ville prøve seg på middagsmuffinsene mine. Legger ut oppskrift litt senere.

Ha en flott fredag dere også!

torsdag 27. august 2009

Muffins til middag!


Dere leste riktig! I går var det muffins til middag her i huset. Min 2-åring syntes det var litt muffens med muffins til middag, men hun spiste opp hver smitt og smule.

Muffinsene bestsår av makaroni, vårløk, sjampingjong, hvitløk, skinke, tomat, ost og en røre med egg og fløte. Knallgodt! Man kan selvfølgelig fylle dem med hva man vil, men jeg anbefaler dette.


Jeg lagde 12 muffinser, og ALLE ble spist opp.... Vi er ganske matglade.... Raspet gulrot med balsamicoeddik var fantastisk tilbehør. Er litt matlei om dagen, og da er det deilig å finne på noe annet enn den vanlige potetmiddagen.

Her ser dere bildet av 2-åringen sin muffins. Måtte jo lage en litt mer barnevennlig kun med tomat, ost og skinke til henne. Hun er i en fase der alt er "surt". Uansett om det er krydret eller ikke. Muffinsen gikk heldigvis gjennom hennes syltrange nåløye. Hun spiste. Phu.

Neste gang skal jeg lage med feta og oliven!
Gleder meg.




onsdag 26. august 2009

Er jeg Superwoman???

Min kjære lurte på hva i all verden jeg hadde gjort med nøklene mine. "Nøklene mine?? Har jeg gjort noe med dem??" svarte jeg.
"Den ene er jo helt bøyd" poengterte min kjære og viste meg en deformert nøkkel.

I all verden. Han har jo rett, nøkkelen har jo blitt krokrygget! Hvordan har det skjedd?? Har jeg uante krefter?? Er jeg så sterk at jeg kan bøye nøkler uten at jeg merker at jeg gjør det??

Har jeg levd 30 år på denne jorda uten å vite at jeg faktisk er Superwoman?

Men da har jeg ett spørsmål: Hvis jeg altså kan bøye nøkler så lett som bare det, hvorfor i all verden klarer jeg ikke å åpne syltetøyglass?? Jeg klarte heller ikke å åpne skrukorken på Baileys flaska og jeg har ofte store problemer med lokket på ispakken.

I dag skal jeg være ekstra på vakt i tilfelle flere superkrefter skulle avsløre seg. Røntgensyn hadde jo vært gøy, eller hva med å kunne ha flydd til butikken??


tirsdag 25. august 2009

Stakkars fysioterapaut...

som i dag har måttet løfte , vri og vende på min enorme Magnus. 12 kg med uhåndterlig spekk er ikke bare bare, selv for en fysioterapaut, men heldigvis var smørbukken min blid som en lerke under hele behandlingstimen.

Jeg sa som sant var at det egentlig er jeg som trenger fysioterapi etter å ha løftet på den tykke krabaten i snart 8 mnd, og hun var hjertens enig i at det måtte være en påkjenning. Fysioterapauten anbefalte å behandle Magnus en gang i mnd helt til han kan å gå.... For å være helt ærlig, tror jeg at fysioterapauten og Magnus kommer til å få et laaaaaaaaaangt samarbeid, for det er ikke mye som tyder på at han har tenkt å ta beina i bruk.

Da han lå der naken på matta i all sin valkende prakt, lo fysioterapauten hjertelig. " Tenk at alt det der kommer kun fra pupp!" sa hun begeistret. Jeg har tenkt akkurat det samme mang en gang. "Hva i all verden har jeg i puppene????" Flytende meierismør???"

På torsdag skal vi på vektkontroll. Det blir mer enn spennende.

mandag 24. august 2009

Konkurranse!


Det er en konkurranse hos bloggeren lottashimmelrom. Det er verdt å ta en titt, for det er flotte premier!


Ha en strålende kveld alle sammen. Snart skal jeg også ha en konkurranse her for å feire over 10.000 besøkende! Må bare finne en fin premie :)

Som to dråper vann....

I morgen skal min kjære baby på over 12 kg til fysioterapi pga av at han er så tykk... Kroppsfasongen hans er noe rund, så rund at min bror sendte meg dette bildet pga av at krabaten som her poserer minnet ham sånn om min kjære sønn...

Faktisk er likheten helt utrolig. Som mor må jeg bare innrømme at fotomodellen og min sønn er som to dråper vann. Søte er de i alle fall.

Må bare oppdatere dere om min grusomme dag igår. Jeg brukte timer på å rense bleie ut av klærne til min kjære samboer. Det uheldige opptrinnet kan dere lese om her.

Siden også bokserne til min kjære ble tapetsert med bleierester, trøstet jeg ham med at hvis resultatet ble kløe på tissefanten, så kunne han ta turen til legen og spørre om salve mot bleieutslett :) :) :) :) :)

En ting er i alle fall sikkert. Det er SISTE gang jeg legger en bleie i vaskemaskina!

søndag 23. august 2009

Snakk om skittentøyvask!


Min kjære er ikke så glad i meg akkurat nå, og jeg kan jo egentlig forstå hvorfor. Av og til overgår jeg meg selv i dumskap, og i går gjorde jeg en fadese som muligens kan komme inn på Topp 10 lista mi.
I all hast skulle jeg vaske klær, og stappet maskinen full - i hovedsak min kjæres t-skjorter og boksere. Da han skulle henge opp klærne fikk han seg en overraskelse, for ikke bare har jeg vasket klær, jeg klarte også å vaske en bleie! Dere har kanskje selv opplevd å få litt papir fra en utømt lomme i vaskemaskina, og da blir det et sammensurium av hvite klebrige dotter på alle klær. Da kan dere tenke dere hvordan det ser ut når man vasker en hel bleie...

Min kjære er overbevist om at det er en bæsjebleie jeg (kun på fa....) har lagt i klesvasken, men jeg kan ikke skjønne hvordan en brukt bleie kan ha havnet i vaskemaskina! Jeg kan vel ikke ha lagt den feil, og lagt den i skittentøyskurven i stedet for bleiesøpla???

Huff og huff. I dag har jeg en kjempejobb foran meg. Jeg må nemlig plukke en trilliard små papirduppeditter fra klesvasken. Oh my God.... Jeg som er så glad i pirkearbeid.

Prikken over i´en var at da jeg febrilskt lette etter lommeboka igår, fant jeg den i skobutikken - av alle plasser.

Jeg gir opp....
Til venstre ser dere hvordan en t-skjorte som har blitt vasket med bleier ser ut. Vips, så har den hvit pels... Min kjære har selv tatt bildene for å forevige hva han må gå gjennom her i huset.

fredag 21. august 2009

Ro, ro, ro din slask!

Dette bildet er fra ferien i Nusfjord i Lofoten. Det ser veldig idyllisk ut, men husk at bilder kan lyve. I alle fall når min lille familie er på båttur! Min sønn på 7 mnd er egentlig en bedagelig kar, men han liker ikke at ting går sakte. Dette gjelder både når vi triller tur og når vi kjører bil. Hvis du er så uheldig at du må bremse ned når lillegutt sitter i baksetet, så kommer det et ramaskrik fra babysetet. Han gir farsken i alt som heter lyskryss og høyreregler, bilen SKAL kjøre. Stopping er uaktuelt og tålereres absolutt ikke.

Jeg har jo lenge ledd av denne lille fartsglade krabaten i baksetet, men jeg måtte storle da familien skulle på rotur nå i sommer.
Med godt mot satte vi oss i båten. Jeg hadde lillegutt på fanget og min kjære satt ved årene. Han begynte å ro utover, men lillegutt syntes det gikk alt for sakte. Han satte i gang med å remje. For å ikke påkalle oss kystvakten, måtte min kjære dermed øke takten på roinga. Han rodde som en gal i sikksakk over fjorden, og lillegutt var strålende fornøyd.

Men så kom en fantastisk regnbue over fiskeværet. Min kjære stoppet selvfølgelig for å ta dette vakre bildet. Da våknet også lillegutt til liv. Han hylte, brøt richters skala og frådet av raseri. Pappa hadde INGEN RETT til å slippe årene, så dermed var det bare å få kameraet vekk og årene frem. Han rodde på seg både vannblemmer og puls, så heseblesende var familiens båttur at (hold dere fast) en sel stakk hodet opp fra sjøen og så forundret på oss. EN SEL! Vi kunne desverre ikke stoppe og ta bilde av den lille nygjerrige krabaten siden det hadde forårsaket nok et raserianfall. Min kjære rodde det han maktet, og selen fulgte oss en stund før han innså at vi bare var en båt full av tullinger.

Etter det lot jeg fiskestanga stå trygt på land. Jeg ville nemlig ikke ha en sel på kroken. Da hadde ikke bare lillegutt vrælt, men også ho mor.

Hjelpe og trøste!

torsdag 20. august 2009

Dett var dett....

I dag har jeg avskrevet sommeren. Ungen blir sendt i barnehagen med strømpebukse og vinterjakke, det er nysnø på fjellene, jeg har fyrt opp i ovnen og det som i dag står øverst på ønskelista mi er: nye tøfler!

Sitter her med ullsokker på føttene og kokende fersk kaffe i koppen, men hvem tror jeg egentlig at jeg lurer??? Jeg kjøpte nemlig MASSE frukt for å få meg til å kaste meg over fruktskåla istedet for sjokoladekjeksene. Dere kan jo få tippe hva jeg spiser til kaffen. Jeg er og blir et håpløst tilfelle. Begynner å gi opp meg selv. Ja ja. Det er heldigvis leeeeeeenge til neste bikinisesong!

Ha en varm og koselig torsdagskveld dere også!

onsdag 19. august 2009

Hva fanden.....

Etter at jeg kjøpte meg en ny Mac til 30 årsdagen, så har jeg ikke gjort annet enn å skryte av dette lille vindunderverket, men nå tror jeg jammen meg at jeg skal trekke all skryt tilbake. Det er nemlig ikke hver dag at din egen datamaskin kommer med personlige fornærmelser!

Mac har et fotoprogram som heter iPhoto. Dette fotoprogrammet redigerer bildene dine, sorterer og ordner opp i kaoset. Det har til og med et ansiktsgjennkjenningsprogram Da skal du kunne merke et ansikt og så skal denne "vidundermaskina" finne alle bildene som er lagret av denne personen. Som sagt så gjort. Jeg merket av meg, Elisabeth, og ventet på at alle bildene av meg skulle komme på rekke og rad, men hva tror du min kjære Mac gjør??

Dette er resultatet han kommer frem til.....

En personlig fornærmelse! Gutten min er visstnok søt, men JEG ser vel ikke slik ut???

Tror jeg må få meg en Bli-ny-dag hos KK, og det litt kvikt!

tirsdag 18. august 2009

Trenger ferie etter ferien

Sitter noe trøtt i sofaen og prøver å innse at ferien er over. Har nå loffet rundt i Lofoten, noe jeg absolutt anbefaler, men å feriere som småbarnsmor er en ny opplevelse for meg. Sene kvelder med vin har jeg fortsatt, det er bare det at seine frokoster og doven formiddag er byttet ut med bæsjebleier tidlig om morgningen, 3 trassanfall før klokka er 8 og fem timer for lite søvn hver natt.... Det gjør så jeg nå føler for en liten ferie etter ferien.

Bildene her er fra Nusfjord. Fantastisk sted, men lite barnevennlig med tanke på at hele bygda så og si ligger på påler ute i vannet. Med en trassig prinsesse, som skal gjøre absolutt alt hun ikke får lov til, fører det til angstanfall og stress for ho mor. Jeg er sikker på at den jenta kunne ha løpt rett på havet kun for å trasse... Vi leide forresten rorbua helt til høyre på bildet over.

Utsikten fra døra, veldig maritimt og eksotisk.

Men tilbake til dette med ferie etter ferien.... Å feriere med 2 små barn er ikke bare enkelt. De sover nemlig på de mest ugunstige tidspunkt. De sover i bilen når vi kjører fra sted til sted, de sover når vi triller tur eller i sykkelvogna på sykkeltur. Derimot så sover de ikke om kvelden når vi vil ha dem i seng, og heller ikke om morgenen når foreldre trenger å sove litt ut. Er det rart jeg trenger ferie???

Her utforsker Amalie "veiene" i Nusfjord. Det er ikke alle plasser de har rekkverk... Skrekk og gru. Det var rett før jeg tok på henne redningsvest 24 timer i døgnet.

Må jo også le litt av den biske lille dronninga, for uansett hva jeg sier eller gjør, så er det feil. Prøvde å rose henne for at hun var så flink til å ta på seg skoene. " Oi, så flink du er!" skrøt jeg av henne. "Ikke si sånn! Jeg vil ikke være flink!" raste hun. "Oi, så slem du er!" rettet jeg, og da var jenta fornøyd...
Heldigvis har jeg en snill mann. Vi hadde med oss gassbrenner og en liten espressokoker på turen. Dermed ble det knallsterk espresso med sukker på morgenkvisten på ho mor. Min kjære var snar å finne frem gassbrenneren på rasteplasser også. Ingenting er som litt espresso når bæreposene under øynene har ekspandert til soveposene fra Ajungulak.

I dag blir det tidlig kveld, tro meg!

torsdag 6. august 2009

Luringen...

Dette er drømmemannen med stor D, han er snill, omtenksom, flink og en veldig kjærlig far. Jeg føler meg dødsheldig som klarte å kapre denne lekkerbiskenen foran alle de andre jentene i verden.... Men en ting skal denne fyren ha, han er en skikkelig luring!

Ingebrigt HATER nemlig å handle. Skal han i butikken, forvandles han til en sutrete 3-åring full av trass. Han kan faktisk nesten trampe i bakken og forlange å kjøre hjem.... Derfor er jeg vant til at når denne karen blir bedt om å handle, så kommer han hjem med kun det mest nødvendige. Ingenting annet. Brød, melk, kjøtt. Thats it!

Derfor ble jeg jo veldig overrasket og øm i hjertet da han kom hjem med armene fulle av bæreposer etter endt handletur. Det var jo ikke måte på hva for godsaker han hadde kjøpt. Det var deilige middager, juice og frukt. Pålegg og fristelser som får en matelsker som meg til å felle en lykketåre. Ikke nok med all maten. Mannen hadde i tillegg leid 2 dvder. Jeg var jo himmelfallen, og lurte på hva i all verden som hadde skjedd med min mann... Hadde han fått solstikk??? Da kom jeg på det.... Ingebrigt hadde fått bankkortet mitt med seg i butikken. Derfor var han plutselig utrolig generøs med handlinga! For en luring...

Ja, ja. Håper denne handleopplevelsen ga ham mersmak, jeg likte i alle fall smaken av en handlende mann!

(Må bare få legge til at han hater så intenst å handle, at da vi var på ferie i Sandvika nektet han at vi skulle gå inn i butikkene da vi var på Storsenteret der.... Han mente nemlig å gå i gangene var mer enn nok.... Akk ja....)

onsdag 5. august 2009

Hei sveis!

Sjekk den sommersveisen!!! Har ledd i flere uker av nevøen min som jeg ferierte med. Når det er sommer og sol, er det ikke bare bare å holde orden på kaoset man har på hodet, det vet jeg alt om.

Derfor sparer jeg dere for mine hårkreasjoner, men gir dere derimot en smakebit av sveisen til lykketrollet vårt. Denne sommerlige sveisen heter rett og slett: Office in the front, party in the back!

Mens vi snakker om sveiser. Min far er et lyspunkt på alle ferier, for han klarer alltid å ende opp i de underligste situasjoner. Hans hår var nystelt og nydusjet, og da vi spiste ute i hagen, kom det like så godt en fugl å satte seg i håret på ham. Noe overrasket prøvde pappa å vifte fuglen vekk, men han satt. Helt sikkert overlykkelig over å finne et slikt fint lite reir. Dere kan jo tro at vi lo. Min kjære hadde jo den beste kommentaren: Det rareste er at fuglen satte seg i håret på deg i dag, det var jo i går du så ut som et reir på hodet!!!

Ha en fortreffelig fin hårdag alle sammen. Jeg nyter sommersveisen min med iskaffe og melon på verandaen :)
Related Posts Widget for Blogs by LinkWithin