mandag 11. oktober 2010

Uvanlig handletur

Hallo, lenge siden sist!
Her hos oss går det i 100 både inne og ute...

... og det får sine konsekvenser. Her om dagen klarte jeg nemlig det helt store.

Siden jeg ALDRI lærer av mine feil, tok jeg med meg begge ungene, alene, på handletur en lørdag formiddag. Siden dagen var velsignet med skikkelig høststorm, var vi kledd til ekspedisjon, så da vi kom inn på kjøpesenteret måtte vi vrenge av lag etter lag. Dermed gikk ho mor som et pakkesel med to små som virret i alle retninger to smårollinger ikke skal virre - og i tillegg til å bære ullkåpe og tre regnjakker bar jeg på en gedigen stelleveske. Da vi kom til H&M var det salg på boblejakker til barna, og optimistisk gikk jeg inn i butikken med mine kjære små. Å holde styr på en saueflokk er nok enklere enn å holde disse to i ro. Hesblesende med to meter lange armer kom jeg meg omsider til kassa. Dama begynte å slå inn varene, og i sidesynet så jeg at 1-åringen var i full fart mot rulletrappa! Med alt av pikkpakk og vesker liggende i et eneste kaos rundt føttene, ropte jeg til poden at han for all del skulle stoppe - det skulle jeg ikke gjort for det var som å helle bensin på bålet. Han skrudde opp tempoet og før jeg fikk sukkk for meg var han i rulletrappa. Det gikk jo som det måtte gå, han tryna og datt. Jeg har jo hørt alle redselsfulle historier om unger som kutter av seg fingrene i slike trapper, så jeg ilte til - nevnte jeg at jeg spradet rundt i høyhælte støvletter?

Uten å tenke meg om forlot jeg lommebok, vesker, klær, 4-åringen og ekspeditrisen som ventet på betaling. Redde det som reddes kan!!! Da jeg fikk et godt tak i 1-åringen var vi kommet såpass langt opp i rulletrappa at jeg ikke kunne begynne å løpe ned mot fartsretningen - i alle fall ikke med høyhelte sko og en gigantunge i armene. Dermed måtte jeg bare vinke til ekspeditrisen. Amalie forsto jo ingenting, der mor og bror forsvant opp i intet. Ekspeditrisen så noe forfjamset ut, hun ventet fortsatt på betalingen jeg ikke fikk tid til, og jammen meg så var det kø i kassa også. Det hele ble så dumt at jeg fikk jo totalt latterkrampe i rulletrappa. DET SKAL JO IKKE VÆRE MULIG Å FORSVINNE OPP I ANDRE ETG NÅR MAN STÅR OG BETALER KLÆR!!!

Da jeg omsider kom meg helberget ned igjen, beklaget jeg så mye og sa at jeg tok meg en liten sightseeingtour....

Ha en forsvinnende aften dere også!
Related Posts Widget for Blogs by LinkWithin