torsdag 27. januar 2011

Nesevis telefon!


Jeg er så heldig å ha denne vidunderlige telefonen:

...men det produsentene av disse touch-telefonene ikke tenker på, er at småbarnsmødre midtvinters får STORE problemer med å ta telefonen. Her en dag hadde jeg hendene fulle av handleposer, unger, vesker og barnehagesekker. Ute var det som vanlig svinkaldt, så ho mor hadde hyra på seg hansker. Da ringer telefonen i lomma. Med stor innsatsvilje klarte jeg å fiske telefonen frem, men tror dere det går an å svare en touchtelefon med hansker på hendene???
NIX!
Dermed må man tenke fort, det hadde jo allerede ringt en stund, så det eneste man da kan gjøre er å svare med den eneste bare hudflekken man har tilgjengelig - nesestippen!

Jeg kan love dere at dette ikke ser videre intelligent ut når man står midt på en parkeringsplass kl 16.30. Man må altså svare telefonen med nesa, og man legger også på med nesa.

Så kjære produsenter av Iphone, kan dere lage telefoner som også er tiltenkt stressede småbarnsmødre?

Ha en nesevis aften dere også!


torsdag 20. januar 2011

Livets lyse side (i hele 4 minutter)


I dag skjedde det vi har ventet på så uuuuutrolig lenge. Sola kom! Jeg og lillegutt, som er hjemme pga sykdom, hadde stått og tittet ut vinduet for å se etter sola. Men vi så den ikke... Da vi satte oss for å spise formiddagsmat ringte tlf, og det var min venninne som bor nedi veien.
- Ser du sola!!! roper hun varmt og nytint.

Jeg snur meg rundt, for jeg sitter selvfølgelig med ryggen til vinduet... DER VAR SOLA!!!!

I hele 4 minutter skinte den inn vinduene mine. Tenk, 4 minutter med full fest i stua. Den discokula har ikke festet med oss siden november.

Takk Susanne for at du gjorde meg oppmerksom på himmellegemet som befant seg bak ryggen min. Nå krysser jeg fingrene for at jeg får fire nye minutter i morgen!

Fjorårets soldag var ikke like vellykket, dere kan lese om den her

Ha en lysende dag dere også!!!!!!


onsdag 12. januar 2011

Når han far steller hjemme 2


Det er godt å vite at så snart han far skal stelle hjemme og passe unger, så venter det en god latter!
For ikke så lenge siden skulle jeg være borte en hel helg, min kjære måtte dermed ta seg av barna helt alene. Lur som han er, fant han ut at han skulle ta med seg sine to små og dra på helgetur til sin mor. Så langt alt vel. Det hysteriske er at da han kom hjem lot han bagen stå på soverommet. Da jeg kom hjem fra min helgetur, tømte jeg like så godt reisebagen til familien også, og hva tror dere jeg fant? Til en helgetur fra fredag til søndag, hadde min utkårede pakket hele 12 gensere til snuppa! 12!!!! Derimot så hadde hun med seg bare en ekstra strømpebukse...

- Har du pakket 12 gensere for en tur til svigers? spurte jeg sjokkert.
- Jeg vet da ikke hva jeg har pakket. Jeg stappet bare oppi noe. 12 gensere er bedre enn ingen gensere, konkluderte han fornøyd.

Jammen godt at det var jeg som hadde hovedansvaret for pakkinga da vi dro på juleferie. Hva 4-åringen hadde hatt på seg på julaften tør jeg egentlig ikke tenke på...




tirsdag 11. januar 2011

Nytt år, nye utfordringer!

Godt nytt år alle sammen!

Her i nord snør vi ned og lover på tro og ære at til neste vinter skal garasjen være tømt slik at man faktisk har plass til en bil der inne. Slik det er nå, så må bilen stå nedsnødd ute på tunet, noe som resulterer i panisk snømåking, isskraping og bekjempelse av naturkreftene HVER ENESTE MORGEN! Argh... Jeg skal også ønske meg saueull til rattet og kupévarmer....

Som dere skjønner, så har jeg ikke hatt verdens beste dag i dag. Man vet at man kommer til å slite når problemene oppstår før klokka har slått 06.00 Jeg våknet rett og slett av at en liten krabat på 2 år plasserte tærne sine i nesa mi mens han ropte "Lukt! Tåfis!" Jepps, det luktet tåfis, og ho mor var ikke klar for en ny dag.
Dermed gikk det slag i slag. Lysrøret på badet hadde gått, og konturene av speilbildet mitt viste at hårsveisen så ut som en høne i ræva, og hvordan i all verden sminker man seg uten baderomslys? Ikke hadde jeg tid til å få i meg frokost, så matpakker ble smurt i racerfart.

Kom meg endelig ut, men bilen måtte graves frem. Jeg gikk løs med piasavakosten, jeg rett og slett ler av den patetiske lille kosten bilskrapa mi er utstyrt med! Fikk ungene i bilen, men da hadde jeg nesten ikke diesel igjen på tanken. Suste til bensinstasjonen før jeg suste videre til barnehagen. Registrerte at prinsessa hadde rotet bort den ene skia og begge stavene, dette er ikke lett å finne igjen når det har snødd en halv meter...

Kom meg ihjelsulten til jobb, men oppdaget at jeg hadde glemt både frokosten og lunsjen på kjøkkenbenken. Dermed var min arbeidsdag igang.

Godt det bare er 10 dager igjen til sola kommer....


Related Posts Widget for Blogs by LinkWithin