HJEMME HOS ELISABETH

Døden som arbeidsdag

2011-10-07T13:32:00.005+02:00

God dag godt folk!

Når jeg ikke er en stresset familiemor, så jobber jeg som forskningsjournalist ved Det helsevitenskapelige fakultet i Tromsø. Der får jeg mange spennende arbeidsoppgaver, og en av dem vil jeg dele med dere idag.

Jeg fikk nemlig bli med på en rettsmedisinsk obduksjon, og det gjorde sterkt inntrykke på ei som aldri hadde sett et lik før.

Det kan være litt tøff lesing for noen av dere, men jeg håper at dere setter pris på å få et innblikk i en verden som finnes bak ellers så lukkede dører.

Ta godt vare på dere selv og hverandre!

Her er link til artikkelen:

Døden som arbeidsdag

Magne gode helgeklemmer fra

Elisabeth

På to hjul i svingene

2011-08-28T12:12:00.003+02:00

Takke meg til at jeg har torturert meg selv med spinning på treningsstudio. Der er man jo vant til å måtte tråkke for full guffe i tungt gear. Jeg har mang en gang forbannet både spinningsykkelen og instruktøren og ment at sistnevnte hadde et indre ønske om at jeg skulle svime av på sykkelsetet.

For noen uker siden kom denne erfaringen til nytte. Familien sto nemlig opp til et flott vær, og vi kastet oss på syklene. Vi ville opp på toppen av Tromsøya der det ligger et vann med sultne ender. Ulempen er at vi bor langt ifra dette vannet, på en helt annen øy, og at ungene ikke klarer å sykle så langt selv. Dermed ble de plassert i sykkelvogna som han far skulle trekke, og ho mor måtte utstyres med sekk og niste.

I sol og sommer syklet vi av sted, og jammen meg klarte jeg å sykle helt opp til Prestvannet, noe som er en tøff stigning, uten å gå av sykkelen. Det ante meg at noe kom til å skje, for denne utflukten hadde gått litt for lett. Og selvfølgelig, Lillegutt bæsjet i bleia, noe som alltid skjer når man er langt unna både bad og vask, men vi hadde flere hindringer foran oss.

Da vi begynte på hjemoverturen kom det en trailer i en slik hælv...fart, at sand og småstein forplantet seg under øyelokkende. Uten hverken klarsyn eller sidesyn skulle jeg prøve å gire, men da hadde sykkelen hengt seg opp. Det gikk ikke an å få sykkelen ut av 17.gear!

Da kan dere jo tenke dere hvordan det er å skulle forsere denne brua:

Sandnessundbrua på 1220 meter. Brua er eneste måte å komme seg hjem på, og når man har en sykkel som kun er i 17.gear må man jammen tråkke til. Jeg tok en enorm tilfart, og tråkket på det jeg kunne. Jeg suste avgårde, og oppover bar det. På veien møtte jeg selvfølgelig andre syklister, men jeg måtte bare rope ut et "Unnskyld!" og tråkke som om fanden selv var i hælene på meg. Jeg har lært såpass i spinningsalen; når man har et tungt gear, så må du for alle del IKKE gi slipp på intensiteten, man må peise på uansett om lungene kollapser og du ser røde flekker på netthinna. Så oppover bar det, pusten raspet som sagblad og hjertet slo krøll - men jeg kom opp! På toppen hang jeg som en gammel kjøkkenklut over sykkelstyret, og en stund etter kom min kjære seg til toppen med et overrasket uttrykk.

– Det der hadde jeg jammen ikke ventet, smilte han. At ho mor kunne passere både syklister og mosjonister på en sykkel i 17.gear var mer enn han hadde trodd :)

Nå gleder jeg meg bare til vi skal på sykkeltur igjen, for min sykkel står fortsatt i 17,gear, og min kjæres sykkel har også klart å få en defekt. I nedoverbakke klarer han ikke å la sykkelen trille med pedalene i ro, de har hengt seg opp. Så når han får stor fart, går beina som trommestikker - man kan jo få kramper av mindre.

Så her går det på to hjul i svingene!!

Ha en svingende aften dere også!

Hun lurte oss!

2011-08-12T16:23:00.003+02:00

Man skal for all del ikke tro at man kan lure en 4-åring, for de får med seg absolutt alt!

Hver kveld får hun krype opp i sofaen til meg før leggetid. Da ser vi sporten og været. Jeg har aldri tenkt over at hun faktisk får med seg det som skjer på TV-skjermen, men det gjør hun jammen meg.

Amalie er nemlig en fjellgeit, og hun blir gjerne med mammaen sin på ettermiddagstur på fjellet bak huset. En kveld i grått og surt vær snudde hun seg plutselig og så rasende ut. Noen kalde regndråper falt fra himmelen

– Hun lurte oss! ropte hun høyt.

– Hvem lurte oss? spurte jeg.

– Dama på TV!!

– Har dama på TV lurt oss? Jeg så spørrende på min sinte prinsesse.

– Dama på TV sa at det skulle bli oppholdsvær utover kvelden, men det regener! Snerret hun og trampet videre oppover stien.

Hun hadde helt rett. Dama hadde sagt at vi i Troms skulle få oppholdsvær. Jeg visste ikke at Amalie forsto værmeldingen, og i alle fall ikke at hun klarte å orientere seg om hvor i landet vi holder til...

Da vi kom hjem hadde jeg glemt hele raseriutbruddet på fjellstien. Amalie kom igjen krypende opp i fanget for å få litt kveldskos i armkroken. Sporten og været summet i bakgrunnen, og igjen sto vær-dama og lovet oss godvær.

– Ha! Jeg tror ikke noe på ho der, ho prøver bare å lure oss en gang til! smalt det fra prinsessa, hun lar seg jammen ikke lure to ganger på rad!

Ha en lettlurt kveld dere også!

Unger i bånd og blod i boden

2011-08-11T10:26:00.008+02:00

Da er sommeren så godt som over, og denne familien må konstatere at ting fortsatt ikke går som planlagt for oss. Alt ved det normale med andre ord. Til og med flyet fra Gardermoen til Tromsø klarte vi å miste, rettere sagt klarte jeg å miste det, min kjære var stasjonert i heimen for å pusse opp...

Egentlig skulle ingen av oss forlate landsdelen denne sommeren på grunn av store oppussingsprosjekt. Når man pusser opp både stue, spisestue, kjøkken, trappeoppgang og prinsessas soverom, så sier det seg selv at man har ikke mange penger å spytte i feriekassa! Derfor inviterte mine foreldre meg og barna ned til sommerhytta deres i Sverige for 1 uke. De ville betale halvparten av utgiftene, og det forslaget klarte jeg ikke å si nei til. Dermed dro jeg med ungene, og jeg skal hilse og si at å miste flyet og tvinges til å punge ut for nye billetter ikke passer inn i feriebudsjettet. Men slik ble det altså. Turen ble bare enda mer vellykket av at Magnus er i en stikke-av-fase. Jeg kan ikke snu ryggen til ham, for da er han vekk. Livredd for å miste han på Gardermoen, ble jeg nødt til å ha ham i bånd. Folk pekte og lo, men jeg bestemte meg for at det var en pris som var verdt å betale. Jeg vil heller bli ledd av enn å miste en 2-åring på en flyplass -Basta!

Da jeg kom blakk hjem, ventet flere hyggelige beskjeder. Min kjære hadde nemlig koblet ut strømmen i underetasjen i 1 uke for å pusse opp soverommet til prinsessa. Det han ikke hadde tenkt på var at frysen ligger i denne etasjen. Dermed hadde han klart å tine alt som var der, kjøtt, bær og bakevarer. Jeg skal hilse og si at fukt i gulv og vegger får en spesiel interessant spiss når det er blodvann som har sivet inn i sprekker og gulvbelegg. ER DET MULIG???

Ellers har jeg mange flere historier fra årets sommer, men de får heller komme senere. Nå må jeg nemlig lese om fordøyelsessystemet til prinsessa. 4-åringen har nemlig lagt sin elsk på tarmene, så det eneste hun vil lese om er tynntarmen, tykktarmen og endekanalen. Hvis hun i tillegg kan få høre om nyrene, galleblæra og buksputtkjertelen, og hvordan de sammen kan lage urin, så er hun i himmelen...

Ses!

Hverdagens kval...

2011-05-25T18:59:00.004+02:00

Amalie: Mamma, kan vi få saft til middag i dag?

Jeg: Nei, helga er over, nå er det hverdag.

Amalie: Hverdag? Det er ikke noe som heter hverdag. Det heter mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag, søndag. Ser du? Ingen hverdag, prøver du å lure meg?

Min datter har svar på alt, hverdagen er herved avblåst.

Ha en hverdagslig aften dere også!

Dagens unger...

2011-05-09T21:56:00.003+02:00

... er vesentlig mer high-tec enn det jeg var som barn!

I påska var vi nemlig på hytte uten strøm og do, en ekte hytte-hytte med andre ord.

Prinsessa på 4 år og hennes fetter på 5 år mente det var litt krise at de gikk glipp av barne-TV, så jeg sa vi kunne leke barne-TV.

Etter litt diskusjoner fant prinsessa og fetteren ut at det eneste man kunne leke var programmet "Øysteins blyant", så med ark og papir satte de i gang. Jeg fikk rollen som TV-seer og fikk dermed en sirlig opplærling i hvordan man tegner skattekart. Da ungene begynte å spisse blyanter, måtte jeg som mor komme med noen korrigeringer slik at vi ikke skulle få fullstendig blyantspisskatastofe utover hyttegulvet - det er jo tross alt ikke støvsuger i fjellheimen. Da så ungene bryskt opp på sin eneste TV-seer, og kommentaren kom raskt:

- Du kan ikke snakke med barne-tv, send en mail!

Ha ha ha ha! Jeg ler fortsatt! Synes jeg ser at jeg sitter 1 meter fra ungene og korresponderer via mail.

Ha en high-tec-aften dere også!

Å dø av skam...

2011-04-29T19:08:00.004+02:00

(Denne gangen var faktisk prinsessa helt uskyldig, og ja, det er fortsatt vinter i Tromsø)

Å dra på handletur med familien kan lett bli en pinlig affære. Som regel er det ungene som gjør så jeg havner i de rareste situasjoner, men i dag var det faktisk min kjære som gjorde så jeg hadde mest lyst til å grave meg ned.

Vi var nemlig på helgehandel, og ungene gjør som de alltid gjør, løper rundt og lager totalt kaos. Fortvilt prøver jeg å få tak i en, men da stikker en annen av - i slike stunder er man takknemlig for at man har en staut mann man kan lene seg til... Men det har jeg altså ikke.

Vår noe kaotiske handletur hadde klart å ende opp ved ferskvaredisken, og en hyggelig eldre ekspeditrise smilte vennlig. Vi pekte på hva vi ville ha, og lurte på om hun hadde noen gode tilberedningstips. Det hadde hun, og det er altså da min bedre halvdel bryter ut:

- Det blir jo lett. Vi kan jo bare KUKE og krydre!

Kuke??? Han mente å si koke, men så kom det ut helt feil.

Åååå, la meg grave et stort hull jeg kan hoppe oppi. Gjerne et som er sammenleggbart, slik at jeg kan ta det med meg ved neste nødstilfelle.

Ha en kukende fin kveld dere også....

Støv på hjernen

2011-04-28T13:54:00.003+02:00

(Min kjære i grillbua med pølsene sirlig dandert til steking)

Akkurat nå kunne jeg ønske at det gikk an å vaske av støvet min kjære har på hjernen. Den fyren er ikke som andre mannfolk, han hater nemlig rot og uorden. Dermed så pakker han vekk alt han synes ser rotete ut. Dette er til tider en flott egenskap, men i dag holdt jeg på å klikke i vinkel. Jeg jobber nemlig som journalist, og har et lite fint kamera som jeg bruker, dette kameraet hadde jeg tatt med meg hjem.

Så hender det som man stadig ønsker, VG vil ha saken min, med bilder og alt. Lykkelig finner jeg frem artikkelen og skal til å redigere bildet, men hvor svarten er kameraet der bildet ligger? Jeg leter høyt og lavt, i vesker, bagger, skuffer og skap. Småelig hysterisk innser jeg at det er søkk vekk, noe som er grenseløst irriterende for jeg mener jeg la det på et synlig sted.

Panikken øker, og jeg leter enda mer hysterisk rundt mens jeg begynner å småbanne for meg selv. " Jeg så det jo nettopp, jeg mener det lå her inne, helv..., det er jo ikke mulig at det skal forsvinne, fa..., bare ikke ungene har fått tak i det, det er jo fa.. ikke mulig at det skal forsvinne!" Sånn går jeg og gremmes og blir mer og mer forbanna. Og før språket går ned til fullstendig neandertalernivå, ringer jeg han med støv på hjernen.

Joda, han har sett det!

- Det lå på hattehylla og rotet til i gangen. Så jeg ryddet det vekk, sier han fornøyd.

- Hvordan kan et lite kamera ligge på en hattehylle og rote til inngangspartiet, og hvor i all verdens land og rike har du gjort av det? spør jeg mens jeg prøver å puste rolig.

- Jeg ryddet det vekk.... Har du sett i kommoden? I skuffene?

- Ja, opptil flere ganger, og det er ikke der. Du må jo huske hvor du har gjort av det?

- Hmmm, har du sett i klesskapet?

- I klesskapet? Har du lagt kameraet i klesskapet?

Sånn er nemlig min kjære. Så lenge ting ligger inni skap eller oppi skuffer, mener han det er ryddig. Å ha noe pent liggende på en åpen hattehylle er rot.

Jeg fant heldigvis kameraet til slutt. Han hadde altså lagt det oppi en kurv der jeg har skjerf. Veldig logisk...

Så, for å repetere meg selv: Går det an å vaske vekk støvet som er på hjernen til min kjære?

Ha en støvfri kveld dere også

Rykker herved tilbake til start

2011-03-18T08:33:00.003+01:00

Av og til lurer jeg på om jeg innerst inne må like selvpining og offentlig fornedrelse... For hver gang jeg har opparbeidet meg en kondisjon og en kroppsfasong som er noen lunde akseptabel, så går jeg i den samme fella. Jeg tenker: nå er jeg endelig sprek! Nå går jeg endelig inn i buksene mine igjen! Så slutter jeg både med trening og min sunne livsstil, og vips så er jeg tilbake der jeg startet. Det har skjedd IGJEN!!! (Dere kan lese om første gang jeg kastet meg på treninga her....)

For noen dager siden så jeg meg i speilet og tenkte: hva i all verden har skjedd? Passet ikke denne buksa utmerket for noen måneder siden?

Dermed måtte jeg innrømme at jeg har rykket tilbake til start - det skal søren meg ikke være mulig! Med grimme øyne troppet jeg opp på treningssenteret og befalt å få 1 års abonnement. Gutten ved disken sa man kunne betale pr mnd, men jeg var knallhard - JEG BETALER FOR 1 ÅR - HER OG NÅ!!!

Dermed er min offentlige fornedrelse igang - igjen. Med pågangsmot meldte jeg meg på noe som het BOSU. Jeg ante ikke hva det var, men tenkte at jeg helt sikker hadde godt av det...

Dette var det jeg kom til!

For å forsikre alle og enhver, det er ikke jeg som er avbildet på dette bildet! (det er stjålet/lånt fra kelkoo.no, men de tåler vel det...) Jeg er temmelig langt fra denne spreke dama, for å være ærlig. 45 minutter med styrke og balanse på en slik myk ball er ikke noe for ei som totalt mangler balanse her i livet...

Det er ikke så enkelt å stå på ballen, selv om denne dama tar treninga lett som en lek. Knebøy på ett ben, med og uten vekter i hendene, ble rett og slett for mye for ho mor, men jeg gir meg ikke. Jeg SKAL klare bosu, uansett hvor mye selvrespekt jeg må svette ut av porene.

Har også kastet meg på spinningsykkelen igjen, og jeg har igjen gnagsår på steder man ikke vil nevne. Hadde glemt hvor irriterende det er...

Ha en balansert dag dere også!

Et spørsmål om tid...

2011-03-16T21:00:00.005+01:00

Man skal jammen ikke tro at man er den klokeste i familien bare på grunn av at man er den eldste innenfor husets fire vegger. Det minnet min fire år gamle prinsesse meg om i dag tidlig. Til tross for at hennes unge alder, skal man jammen ikke se bort i fra at hun faktisk er klokere enn mor si. I dag fikk hun i alle fall meg til å tenke - lenge----

Morgenen vår startet som den pleier. Opp av sengen, inn på badet, på med klær, pakking av barnehagesekker. Alt går fort, rutinene er faste og i løpet av 1 time pleier ungene å være ferdig levert i barnehagen. I dag gikk dagen nesten som den pleier. Vi var kommet oss helt ut i yttergangen, og jeg hadde som vanlig sagt til prinsessa, for tredje gang, at hun skulle ta på seg jakka. Hun sto, som vanlig, og beundret seg selv i speilet. Da jeg for fjerde gang befalte henne om å ta på seg jakka, og jeg må innrømme at stemmen nok hadde steget noen desibel, snudde hun seg plutselig mot meg.

- Er du lei av å mase på meg? spurte hun.

Litt forfjamset sa jeg at jeg var faktisk det.

- Hvorfor fortsetter du å mase på meg da? svarte hun veslevoksent.

Jeg prøvde å forklare at jeg måtte mase, for vi kunne ikke gjøre ting i hennes tempo.

- Men hvorfor skal jeg gjøre ting i ditt tempo? Jeg har jo et eget tempo, så jeg vil gjøre ting i mitt tempo, sa hun.

Da måtte mammaen stoppe opp, for hvorfor i all verden skal hun gjøre ting i mitt tempo? Hun har jo ikke dårlig tid. For henne har dagen nettopp begynt, og hun står og beundrer de fine glitrende hårspennene hun har i håret. For henne er det helt riktig, men for meg blir det helt feil prioritering av tid.

Da jeg tenkte på hvor urettferdig det er at hun skal starte hver eneste dag med å haste av sted i mammas tempo, så måtte jeg sette meg rett ned og gi henne en klem.

- Du er verdens beste, sa jeg til henne.

- Vet det, sa hun og tok på seg jakka.

De små kan jammen meg lære mammaene sine noe de også, i morgen skal jeg jammen meg prøve å nyte prinsessenes tempo :)

Ha en lærerik aften dere også!

For en gave!

2011-03-01T20:43:00.004+01:00

I dag har jeg bursdag, og sjekk den gaven jeg fikk av min kjære!

En lesekrok med god stol og godt lys har jeg ønsket meg helt siden jeg flyttet inn for 1 år siden, så dette er stas :)

Man kan si mye rart om min kjære, men han har ALLTID vært flink til å kjøpe gave til meg.

Det morsomme er at jeg faktisk fikk gaven i går. Da jeg kom hjem fra jobb sto han i døra og så så lur ut.

Jeg lurte jo på hvorfor han sto i gangen og ventet på meg, og da jeg kom ut i stua sto lesekroken min klar.

DET var en overraskelse!

Har tenkt å kjøpe et litt smalere bord, men det haster jo ikke. Skal også få plass til bokhylle.

Nå er ungene i seng, vi har kost oss med bursdagsmiddag grillet i bua i hagen. En perfekt dag!

Ha en feirende aften dere også!

Drømmer meg bort

2011-02-04T22:03:00.005+01:00

Mens snøen ligger hvit i hagen min, sitter jeg og drømmer om noe annet hvitt. Tenk om jeg kunne ha denne lekre saken i hagen til sommeren!

Siden jeg ikke er Handy Manny, og min kjære nettopp har tatt mesterbrevet og kan kalle seg byggmester, så regner jeg med at han både bygger og henger opp en slik til meg i juli hvis snøen har forsvunnet fra Tromsø :)

Imens så kan jeg kose meg med denne morsomme saken:

Den var jo ganske festlig. I mitt tilfelle ville snoren hengt stiv og vannrett, men det hadde jeg ikke sett på grunn av tåka. Ha ha ha.

Jeg har forresten gjort endringer på TV-stua mi. Som jeg skrev tidligere, så skulle jeg snikinnrede stua siden min kjære ikke var enig i mine visjoner. Det har jeg klart! Bilder kommer senere. Jeg er knallfornøyd.

Det eneste jeg mangler er en slik:

Den hadde vært perfekt her på stua. Drømme, drømme...

Men hva i all verden er dette?

Skal man henge veden sin opp på veggen? Denne saken koster over 500 kroner, tro det den som kan...

Ha en hvit aften dere også!

Nesevis telefon!

2011-01-27T21:35:00.003+01:00

Jeg er så heldig å ha denne vidunderlige telefonen:

...men det produsentene av disse touch-telefonene ikke tenker på, er at småbarnsmødre midtvinters får STORE problemer med å ta telefonen. Her en dag hadde jeg hendene fulle av handleposer, unger, vesker og barnehagesekker. Ute var det som vanlig svinkaldt, så ho mor hadde hyra på seg hansker. Da ringer telefonen i lomma. Med stor innsatsvilje klarte jeg å fiske telefonen frem, men tror dere det går an å svare en touchtelefon med hansker på hendene???

NIX!

Dermed må man tenke fort, det hadde jo allerede ringt en stund, så det eneste man da kan gjøre er å svare med den eneste bare hudflekken man har tilgjengelig - nesestippen!

Jeg kan love dere at dette ikke ser videre intelligent ut når man står midt på en parkeringsplass kl 16.30. Man må altså svare telefonen med nesa, og man legger også på med nesa.

Så kjære produsenter av Iphone, kan dere lage telefoner som også er tiltenkt stressede småbarnsmødre?

Ha en nesevis aften dere også!

Livets lyse side (i hele 4 minutter)

2011-01-20T11:59:00.004+01:00

I dag skjedde det vi har ventet på så uuuuutrolig lenge. Sola kom! Jeg og lillegutt, som er hjemme pga sykdom, hadde stått og tittet ut vinduet for å se etter sola. Men vi så den ikke... Da vi satte oss for å spise formiddagsmat ringte tlf, og det var min venninne som bor nedi veien.

- Ser du sola!!! roper hun varmt og nytint.

Jeg snur meg rundt, for jeg sitter selvfølgelig med ryggen til vinduet... DER VAR SOLA!!!!

I hele 4 minutter skinte den inn vinduene mine. Tenk, 4 minutter med full fest i stua. Den discokula har ikke festet med oss siden november.

Takk Susanne for at du gjorde meg oppmerksom på himmellegemet som befant seg bak ryggen min. Nå krysser jeg fingrene for at jeg får fire nye minutter i morgen!

Fjorårets soldag var ikke like vellykket, dere kan lese om den her

Ha en lysende dag dere også!!!!!!

Når han far steller hjemme 2

2011-01-12T19:54:00.003+01:00

Det er godt å vite at så snart han far skal stelle hjemme og passe unger, så venter det en god latter!

For ikke så lenge siden skulle jeg være borte en hel helg, min kjære måtte dermed ta seg av barna helt alene. Lur som han er, fant han ut at han skulle ta med seg sine to små og dra på helgetur til sin mor. Så langt alt vel. Det hysteriske er at da han kom hjem lot han bagen stå på soverommet. Da jeg kom hjem fra min helgetur, tømte jeg like så godt reisebagen til familien også, og hva tror dere jeg fant? Til en helgetur fra fredag til søndag, hadde min utkårede pakket hele 12 gensere til snuppa! 12!!!! Derimot så hadde hun med seg bare en ekstra strømpebukse...

- Har du pakket 12 gensere for en tur til svigers? spurte jeg sjokkert.

- Jeg vet da ikke hva jeg har pakket. Jeg stappet bare oppi noe. 12 gensere er bedre enn ingen gensere, konkluderte han fornøyd.

Jammen godt at det var jeg som hadde hovedansvaret for pakkinga da vi dro på juleferie. Hva 4-åringen hadde hatt på seg på julaften tør jeg egentlig ikke tenke på...

Nytt år, nye utfordringer!

2011-01-11T20:20:00.003+01:00

Godt nytt år alle sammen!

Her i nord snør vi ned og lover på tro og ære at til neste vinter skal garasjen være tømt slik at man faktisk har plass til en bil der inne. Slik det er nå, så må bilen stå nedsnødd ute på tunet, noe som resulterer i panisk snømåking, isskraping og bekjempelse av naturkreftene HVER ENESTE MORGEN! Argh... Jeg skal også ønske meg saueull til rattet og kupévarmer....

Som dere skjønner, så har jeg ikke hatt verdens beste dag i dag. Man vet at man kommer til å slite når problemene oppstår før klokka har slått 06.00 Jeg våknet rett og slett av at en liten krabat på 2 år plasserte tærne sine i nesa mi mens han ropte "Lukt! Tåfis!" Jepps, det luktet tåfis, og ho mor var ikke klar for en ny dag.

Dermed gikk det slag i slag. Lysrøret på badet hadde gått, og konturene av speilbildet mitt viste at hårsveisen så ut som en høne i ræva, og hvordan i all verden sminker man seg uten baderomslys? Ikke hadde jeg tid til å få i meg frokost, så matpakker ble smurt i racerfart.

Kom meg endelig ut, men bilen måtte graves frem. Jeg gikk løs med piasavakosten, jeg rett og slett ler av den patetiske lille kosten bilskrapa mi er utstyrt med! Fikk ungene i bilen, men da hadde jeg nesten ikke diesel igjen på tanken. Suste til bensinstasjonen før jeg suste videre til barnehagen. Registrerte at prinsessa hadde rotet bort den ene skia og begge stavene, dette er ikke lett å finne igjen når det har snødd en halv meter...

Kom meg ihjelsulten til jobb, men oppdaget at jeg hadde glemt både frokosten og lunsjen på kjøkkenbenken. Dermed var min arbeidsdag igang.

Godt det bare er 10 dager igjen til sola kommer....

Pyro-prinsessa

2010-11-29T20:09:00.004+01:00

Søndag skulle vi være med på å tenne juletreet i Tromsø sentrum. Prinsessa, som nå kan døpes om til Pyro-prinsesse, gledet seg stort til begivenheten. Ikke forsto vi hvorfor hun syntes tenning av juletre hørtes ut som et spennende arrangement - nå vet vi.

Søndagen kom, og Pyro-prinsessa var nedbrutt. Hun hadde nemlig 40 i feber. Vi måtte holde oss hjemme (passet meg utmerket etter to dager med omgangssyke, jeg var helt ødelagt).

Da jeg slo på TV den ettermiddagen, skulle de tenne juletreet utenfor Universitetet i Oslo, og jeg ropte på Pyro-prinsessa så hun kunne komme og se. Hun bykset opp i sofaen, full av forventning. Med en misfornøyd mine så hun på julelysene, julesangene og alle som gikk rundt juletreet. Et koselig førjulsprogram der til og med nysnøen dalte ned.

- Var ikke det koselig? Nå gjør det jo ikke noe at vi ikke kunne dra, vi fikk se at de tente juletreet på TV, prøvde jeg å si trøstende til Pyro-prinsessa.

Da kom svaret:

- De går jo bare rundt og synger og danser! Skulle de ikke tenne på det store juletreet? sa hun skuffet og forlot sofaen.

Jeg holder herved fyrstikker godt gjemt denne jula. Her skal vi ikke tenne juletrær med det første!

Ha en tennende aften dere også ;)

Snakk om klisterhjerne!

2010-11-24T22:54:00.002+01:00

Min kjære er en fantastisk fyr, men han kan ikke skilte med å være noen klisterhjerne - for det er nå vitenskapelig bevist!

Jeg har flere ganger tidligere skrevet om min kjære som HATER å handle, men nå måtte han ut på egenhånd :) Han fikk bedskjed om å komme hjem med middag, oppvaskbørste og tannkrem. Da kommer 1000 kroners spørsmålet, hva tror dere han hadde i handleposen etter endt oppdrag? Middag hadde han klart, men oppvaskbørste og tannkrem var blitt forvandlet til tannbørste! Jeg lo så jeg grein, han var veldig fornøyd med at han hadde fått med seg ordene tann og børste.

.... hva blir det neste?

Ha en fornøyelig aften dere også!

Pengelens og rådvill

2010-11-23T20:55:00.004+01:00

ÆÆæææææ! Det skal ikke være mulig å sende mann og barn til svigers for ei hel helg, for så å glemme lommeboka i bilen de drar med. Nei, det skal ikke være mulig, men i min verden skjer nettopp det.

(Bildet er fra Halloween, Lillegutt lar seg ikke skremme av en djevelsk skummel pappa)

Forrige helg klarte jeg altså å sende lommeboka mi 17 mil sørover, mens jeg sto igjen hjemme uten penger eller mat. Det verste var at jeg skulle på bloggtreff den helga, og hadde tenkt å ta bussen til festen og taxi tilbake. Den planen gikk mildt sagt rett vest, for når man ikke har penger så er det ikke så enkelt å frakte seg selv fra A til Å.

Da var gode råd mildt sagt dyre. I febrilsk frustrasjon gjennomgikk jeg alt av skuffer og skap for å finne klingene mynt til kassa, og klarte å skrape såpass sammen at jeg kunne ta bussen, men hvordan i all verden skal man komme seg hjem natterstid når man befinner seg på den andre siden av fjorden?

Aha, tenkte jeg, jeg kan jo pante flasker! En glimrende idé helt til jeg kom på at den torsdagen hadde idrettslaget hatt flaskeinnsamling, og vi hadde gitt bort mesteparten. Dermed måtte jeg prøve å samle sammen det som sto igjen, det ble jo noen kroner - men gjett hva!!! Ikke hadde jeg bil så jeg kunne kjøre til butikken, og tro det eller ei: IKKE HADDE JEG POSER TIL Å SAMLE FLASKENE I!!! Man kan jo ikke løpe nedover til butikken med favnen full av tomgods! - og det tre/fire ganger på grunn av at man ikke klarer å få med seg alle i slengen. Stønn og akk og alt det der.

Det toppet seg til de grader da vaskemaskina, som har sviktet meg det siste halve året (den har nemlig nektet å avslutte vaskeprogrammene sine. Den fortsetter og fortsetter og fortsetter...) plutelig nektet å starte! Når støvsugeren i tillegg nektet å suge gikk det i ball for meg. Jeg sparket vaskemaskinen med full kraft - og tro det eller ei, den går nå som en klokke.

Støvsugeren har derimot har tatt sitt siste sukk.

Ha en sukkende aften dere også ;)

HELT FANTASTISK!!!!

2010-11-17T11:28:00.001+01:00

Her skal dere få høre hvordan vi har det her i nord. Hør og le - høyt!!!!

Når intelligensen glimrer med sitt fravær

2010-11-09T20:28:00.004+01:00

Av og til føler jeg at intelligensen er glimrende, men til tider glimrer den med sitt fravær...

Der jeg jobber er det nemlig MANGE parkeringsplasser, og da mener jeg parkeringsplasser med plass til mange hundre biler på hver plass. Parkeringsanlegget rundt jobben er så stor at hvis man ikke prøver å holde seg til en fast, så kommer man lett opp i fortvilende situasjoner. Det gjør nemlig jeg. I Tromsø er det full vinter, det stormer og blåser - og gjett om det er irriterende å virre rundt etter bilen med håret til værs og frostblemmer i kinnene. Når det i tillegg er mørkt som natta her i nord, blir leting etter bil etter endt arbeidsdag en strabasiøs affære.

Når man i tillegg har surret vekk hanskene og glidelåsen på vinterjakka har satt seg fast, så er jo hverdagen rett og slett glimrende. Det med glidelåsen er faktisk EKSTREMT irriterende. Det går ikka ann å få den opp, så dermed må jeg ta den på meg slik man kler på seg en sovepose. Jeg må stikke begge beina oppi jakka, for så å dra den opp mot halsen så jeg kan smette inn armene. Ekstra morsomt er det at den er såpass trang at gensere og topper dermed også blir dratt oppover så de ligger som en pølse oppe ved brystet. Da begynner bryderiet med å klare å dra genseren underfra, for å dra den ned mot baken der den hører hjemme.

Jeg skal si jeg er et syn når jeg kommer i butikker etc og blir varm og ikke kan åpne jakka. Jeg må åle den av meg. Så hvis det er noen som lurer på hva jeg ønsker meg til jul, så er det vinterjakka jeg så på B.young. Sukk.

Ha en glimrende aften dere også!

(Bildene er fra høstturen jeg og Amalie tok til Vestlandet. Det øverste bildet er barndomshjemmet til pappa, og det nederste er utsikten fra barndomsheimen til mamma)

Uvanlig handletur

2010-10-11T11:18:00.006+02:00

Hallo, lenge siden sist!

Her hos oss går det i 100 både inne og ute...

... og det får sine konsekvenser. Her om dagen klarte jeg nemlig det helt store.

Siden jeg ALDRI lærer av mine feil, tok jeg med meg begge ungene, alene, på handletur en lørdag formiddag. Siden dagen var velsignet med skikkelig høststorm, var vi kledd til ekspedisjon, så da vi kom inn på kjøpesenteret måtte vi vrenge av lag etter lag. Dermed gikk ho mor som et pakkesel med to små som virret i alle retninger to smårollinger ikke skal virre - og i tillegg til å bære ullkåpe og tre regnjakker bar jeg på en gedigen stelleveske. Da vi kom til H&M var det salg på boblejakker til barna, og optimistisk gikk jeg inn i butikken med mine kjære små. Å holde styr på en saueflokk er nok enklere enn å holde disse to i ro. Hesblesende med to meter lange armer kom jeg meg omsider til kassa. Dama begynte å slå inn varene, og i sidesynet så jeg at 1-åringen var i full fart mot rulletrappa! Med alt av pikkpakk og vesker liggende i et eneste kaos rundt føttene, ropte jeg til poden at han for all del skulle stoppe - det skulle jeg ikke gjort for det var som å helle bensin på bålet. Han skrudde opp tempoet og før jeg fikk sukkk for meg var han i rulletrappa. Det gikk jo som det måtte gå, han tryna og datt. Jeg har jo hørt alle redselsfulle historier om unger som kutter av seg fingrene i slike trapper, så jeg ilte til - nevnte jeg at jeg spradet rundt i høyhælte støvletter?

Uten å tenke meg om forlot jeg lommebok, vesker, klær, 4-åringen og ekspeditrisen som ventet på betaling. Redde det som reddes kan!!! Da jeg fikk et godt tak i 1-åringen var vi kommet såpass langt opp i rulletrappa at jeg ikke kunne begynne å løpe ned mot fartsretningen - i alle fall ikke med høyhelte sko og en gigantunge i armene. Dermed måtte jeg bare vinke til ekspeditrisen. Amalie forsto jo ingenting, der mor og bror forsvant opp i intet. Ekspeditrisen så noe forfjamset ut, hun ventet fortsatt på betalingen jeg ikke fikk tid til, og jammen meg så var det kø i kassa også. Det hele ble så dumt at jeg fikk jo totalt latterkrampe i rulletrappa. DET SKAL JO IKKE VÆRE MULIG Å FORSVINNE OPP I ANDRE ETG NÅR MAN STÅR OG BETALER KLÆR!!!

Da jeg omsider kom meg helberget ned igjen, beklaget jeg så mye og sa at jeg tok meg en liten sightseeingtour....

Ha en forsvinnende aften dere også!

Degradert til tjener

2010-09-09T19:25:00.004+02:00

Her en dag satt prinsessa på kjøkkenbenken og så på at jeg lagde middag. Hun er lidenskapelig opptatt av matlaging og kakebaking, så kjøkkenbenken er hennes faste tilholdssted når det kokkeleres. Selv om hun elsker slike huslige ting, så må vi for all del ikke glemme at hun ser på seg selv som meget royal - og det kom tydelig frem da hun beordret ho mor til å gå på stua og hente noe hun hadde glemt i sofaen.

Meg:

- Nei, Amalie. Det får du gjøre selv. Jeg kan løfte deg ned fra benken, men du får vær så god hente tingene dine selv.

Da ser prinsessa på meg med mismodig blikk:

- Ååå, mamma, koffør har ikkje æ en tjener???

Det har jammen meg jeg også lurt på - men ikke før i voksen alder... Prinsessa etterlyste sin egen tjenestestab i en alder på 3 år. Lykke til videre i livet lille venn.

Ha en tjenestefri aften dere også, nå skal jeg ut og bevege mitt utrente legeme. Uheldigvis er det også noe man må gjøre helt selv, ingen kan forbrenne mine kalorier for meg - selv ikke en tjener....

Regnbuemuffins!

2010-09-07T17:32:00.007+02:00

Se på disse muffinsene!!!

Dette er det prinsessa kaller regnbuemuffins, og de sto øverst på ønskelista da hun skulle feire sin 4 årsdag. Det er ikke bare bare når de små blir påvirket av Youtube...

Dermed måtte jeg kaste meg rundt og lage regnbuemuffins. Det verste av alt er at de ble fantastisk gode!

Hemmeligheten er å bruke ordentlig konditorfarge, ikke billigfarge fra kolonialen. På 12 muffins brukte jeg kun et par dråper med farge. Det gjorde så muffinsene smakte vanilje - og ikke syntetiske fargestoffer.

Prinsessa var med på å pynte herlighetene, og de ser jo helt vanlige ut på muffinsfatet. Morsomt å se ansiktene til de som tar seg en bit.

Ha en fargerik aften dere også!

Forresten: link til å vinne ett års bleieforbruk!

http://www.foreldremanualen.no/2010/09/konkurranse-med-flott-premie.html

Frist 19.september ;)

Bursdagskake!

2010-09-04T15:40:00.004+02:00

Prinsessa feirer sine 4 år i dag...

Så det feires med rosa kaker, selvfølgelig...

Rosa regnbuemuffins (det kommer et eget innlegg om dem imorgen, for de er morsomme), rosa ostekake fra min svigermor, og rosainspirert sjokoladekake fra meg.

Hvit duk må til, og rosa detaljer :)

Sjokoladekaka ligner den jeg bakte for ca 1 år siden, men nå med en rosa vri. Veldig populært for prinsessa...

Rosa silkebånd gir den rette glamouren. Inni er det en mørk sjokoladekake, nå er jeg mett!

Ha en rosa aften dere også!

Skikkelig sikkert!

2010-09-02T22:32:00.005+02:00

Prinsessa setter sin mor på harde prøver, for jeg skal hilse dere og si at det ikke alltid er like lett å holde maska. I går var en slik dag. For noen dager siden hørte vi nemlig at prinsessa kalte sikkerhetsbelte for "krigsheltbelte". Jeg prøvde å ikke le, men fortalte at det het sikkerhetsbelte.

Prinsessa fikk med seg at hun måtte legge til noen s`er, og sikker noen k`er også, så igår da hun skulle ut av bilen sa hun fornøyd:

- Se mamma, jeg har tatt av meg sikker-sex-beltet!

Ha ha ha ha!

Jeg gleder meg til politiet har sikker-sex-beltekontroll.

Ha en skikkelig sikker aften dere også!

Jeg har forresten bakt regnbuemuffins idag. De er til 4-årsdagen til prinsessa som feires på lørdag. Innlegg om disse artige muffinsene kommer senere når de er ferdig pyntet- gled dere!!!

Brutal sannhet

2010-08-31T19:32:00.004+02:00

Vi damer har en lei tendens til å finne feil ved oss selv, og jeg er intet unntak - TRO MEG! Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har stått i speilet en tidlig morgen og hatt mest lyst til å plassere mitt dystre åsyn godt under dyna igjen. Den følelsen ble ikke akkurat mindre da jeg overhørte min kjære prinsesses kommentar:

- Når jeg blir stor vil jeg ha skjeve tenner og små pupper, akkurat som mamma!

Sitter her og trøster meg med at hun i alle fall har fått sunne verdier fra heimen...

Ha en vakker aften dere også ;)

Askeslasken

2010-08-28T20:48:00.004+02:00

Her i huset har vi ingen Askeladd, men en Askeslask... Slik våknet vi her en dag...

Prinsessa kom inn på rommet vårt og fortalte at det var masse musespor i huset. Når man er vant til de utroligste historier fra den kanten, som at hun har sett en rosa elg med ansiktet hennes festet til rumpa, så reagerer man ikke med å ile til for å se på de påståtte musesporene, men hun hadde jo rett i at huset var dekket med spor...

Rettere sagt sporene til en liten Askeslask. På lydløst vis har poden klart å stå opp og omdekorert stua.

Dermed var det bare å begynne med husvask iført morrasveis og morgenkåpe. Forresten så måtte Askeslasken også vaskes. Ikke dårlig å ha nyvasket hus og unger før klokka slår syv om morgenen.

Min kjære og jeg prøver å trøste hverandre med at dette er en fase i livet som vi kan se på tilbake på og le, for det blir vel bedre etter hvert??? Vær så snill og si at det blir bedre med tiden...

Dere får i alle fall ha en askefri kveld dere også, jeg vurderer hengelås på ovnen ;)

HAAALLOOOOOO!!!!

2010-08-24T17:13:00.006+02:00

Her kommer et livstegn fra det karrige nord, det er vel noen som lurer på om jeg har overlevd den verste sommeren på 100 år, og det har jeg :)

Har rett og slett tatt en laaaaaang bloggpause, men det betyr ikke at livet i familien har pause eller feriestillhet. Snarere tvert imot. Har kun hatt 1 uke ferie denne sommeren, og da var jeg hjemme med syke barn - rett og slett flott! Min evinnelige uflaks slår til som alltid.

Ellers har vi hatt snø og regn med en gjennomsnittstemeratur på ca 8 grader. Vi har kledd ungene i ull og lue, og vi har fyrt oss tomme for ved. En flott sommer med andre ord- hø hø hø.

Må jo bare si at jeg beundrer meg selv og alle mine nordnorske medsøstre/brødre. At vi i det hele tatt holder ut her oppe er en utrolig bragd. Jeg blir rett og slett litt varm i hjerterøttene når jeg ser nordlendingene som karrer seg til jobb en julidag med nysnø i fjellene. Vi hadde nysnø også nå i august, så kjære søringer - slutt å syt over litt regn og brennmaneter. Her kan vi fader meg ikke bade på grunn av stor risiko for kuldesjokk og forfrysninger. En amputasjon en midtsommersdag er ikke noe å trakte etter....

Bildene er fra St.Hans. Det var så kaldt at det ikke gikk an å være ute, så takk og lov for at vi har grillbua i hagen. Vi kunne til og med kle av jakkene våre innendørs, JIPPI!

Ha en heit kveld dere også!

Mitt tog er lastet med...

2010-07-07T19:27:00.003+02:00

GODTERI!!!!

Jeg hadde lovet prinsessa på 3 år at vi skulle bake en togkake, så hvorfor ikke sette igang på en helt vanelig onsdag?

Etter middag kastet vi oss rundt, og jeg skal hilse og si at kakedekorering med to små stående på stoler langs kjøkkenbenken gir en mor små hindringer på togveien :)

Så mens han far hang i stillasen ute og monterte nye takrenner, sto ho mor inne og gjorde minst like viktig kakedekorering.

Men snakk om å være punktelig. Presis kl 18.00 var toget ferdig og klar for spising. Det er jammen mer presis enn selveste NSB! Bare synd at ungene hadde spist så mye mens vi dekorerte, at de så og si ikke smakte den ferdige kaka. Dermed har vi nesten en hel togkake stående på stasjonen her, neste gang skal jeg jammen invitere noen med oss på togturen.

Ha et fornøyelig tog dere også!

Mannesyken...

2010-07-05T20:51:00.006+02:00

Igjen har den dødsfarlige mannesyken inntatt våre fire vegger....

Den dødsfarlige sykdommen ankom søndag morgen, og som dere sikkert forstår, så er det snakk om en UTROLIG farlig sykdom.

Det ironiske er at den samme sykdommen smittet ho mor natt til fredag, men ho mor dro på jobb, kom hjem, passet unger og la unger.

På lørdag sto ho mor opp kl 06 sammen med ungene, fortsatt fullpakka med sykdom. Han far, som da fortsatt var frisk, var i følge ham selv utrolig opptatt den dagen. Han måtte dra med tilhenger og materialer, det måtte kjøres og bæres. Ho mor spurte om det kunne vente til ho mor var frisk nok til å passe unger alene en hel dag, det kunne det ikke.... Dette var LIVSNØDVENDIGE ÆRENDER!!!

Dermed måtte ho mor passe unger, mate unger, leke med unger og trøste unger - mens hun fortsatt var syk.

På ettermiddagen skulle vi på overraskelsesfest, så mor hadde trengt litt tid i senga for å komme til hektene, men det måtte hun se langt etter. Så etter å ha dusjet, badet unger, pyntet unger og pakket i bilen alt som måtte være med, dro ho mor på fest - fortsatt syk.

Utpå kvelden måtte jo ungene legges. Han far, som fortsatt var frisk, ville fortsette festen. Dermed måtte ho mor kjøre ungene hjem, lage kveldsmat til dem og legge dem.

Så kom søndagen og mannesyka.... Dere kan jo selv tenke dere hvordan denne dagen utspilte seg. Ho mor måtte stå opp kl 06 med ungene, hun måtte mate dem og kle på dem. Han far var alt for syk til å delta. Kl 08 pakket ho mor vogna og trillet tur til fjæra med ungene, tok bilder av ungene og lekte med ungene. Han far var alt for syk til å være med.

Kl 10 kom ho mor hjem med ungene. Hun lagde mat til ungene, lekte med ungene. Han far lå under et pledd, han var alt for syk til å delta, han måtte faktisk gå og legge seg litt i senga igjen.

Ho mor gikk ut i hagen med ungene. Hoppet tramoline med dem, lekte pirat med dem og var på piknik med dem. Han far var alt for syk til å delta. Det ble middagstid, og ho mor fikk ungene inn og lagde tomat- og briepai. Han far var alt for syk til å delta, men han kunne spise pai.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Hvem var det egentlig som var det sterke kjønn???

Takk gud for at det er vi kvinnfolka som er gravide og føder barn, det hadde ikke et stakkars mannfolk taklet!

Ha en mannefri kveld dere også!

Aaaahhhh.... me like!

2010-07-01T20:27:00.005+02:00

Siden jeg og min kjære er litt uenige i hvordan dette nye huset våres skal innredes, så holder jeg sakte men sikkert på med snikinnredning bak hans rygg ;) Jeg kan vise dere hva jeg har gjort en annen dag, for i dag er det dette FANTASTISKE bildet som opptar meg:

Dette kunne helt klart vært min stue! Er det noen ute i denne fantastiske cyberspace-verden som vet hvor jeg kan få tak i en slik stol??? Jeg har holdt av en plass i stua til en lignende stol, men jeg klarer ikke å finne.

Min kjære har lovet å lage meg et bord i den stilen der. Mon tro når han oppfyller det løftet... Kanskje når ungene skal flytte ut av redet? Jeg får begynne å tråle strendene etter rekved.

Har så innmari lyst på salonbord i røft material. Sukk. Det er heldigvis lov å drømme, det er jo helt gratis!!!!

Ha en stuedrømmende kveld dere også!

Ingenting er som ferske aviser!

2010-06-28T21:00:00.003+02:00

Når ho mor jobber som journalist, er det ikke rart at poden setter pris på ferske aviser om morgenen...

Jeg må jo si at jeg hadde satt pris på å få lest avisa FØR Lillegutt slukte nyhetene rå.

Det er utrolig at en liten tur i vaskekjelleren resulterer i den sanne avisdød....

... og nydekorert prinsesse.

Tromsø har i juni hatt en gjennomsnittstemperatur på fantastiske 6.7 grader. Jeg synes Prinsessa da kunne ha investert i grønne fingre fremfor blå.

Litt hjelp i vinterhagen kan vel en stakkars mor forlange?

Ha en nyhetsrik kveld dere også, jeg får lese nyhetene på nett :)

Sommervarmen er berget!

2010-06-21T18:09:00.003+02:00

Med 6 herlige varmegrader ute, er det ikke rart at familien pakket seg i bilen og dro til de indre skoger i Bardu for å sikre seg ved for sommeren...

Her ser dere ho mor i aksjon ved vedkløvermaskina, legg spesielt merket til den røde hjelmen!!

Takk og lov for at jeg hadde den på hodet, ellers så er jeg redd at sårt tiltrengte hjerneceller hadde gått dukken under vedsjauen.

Min kjære er nemlig IKKE til å stole på. Min jobb var å stå på hodet nedi vedsekken slik som på bildet over her. Den grå lange saken der er et samlebånd, og den sender vedkubbene oppover båndet og slipper dem HARDT nedi sekken. Dere kan da tenke dere at min posisjon med hodet nedi sekken er noe utsatt. Derfor hadde vi en avtalt på at jeg skulle rope pause når kaoset i sekken var såpass stor at jeg måtte stable. Som sagt så gjort - trodde jeg. Jeg ropte i alle fall pause, min kjære nikket, jeg dukket ned i vedsekken og PANG!!! Den tufsen legger f... meg ved på båndet!

Jeg skal hilse og si at jeg har lært meg noen saftige nordnorske gloser i løpet av de 10 årene jeg har bodd her oppe, og min kjære fikk høre litt av reportoaret jeg har tillært meg.

Men nå kan vi heldigvis, til tross for noen kuler i hodet og ca 50 myggstikk, si at vi har veden i boks. 6 store paller skal vel holde for sommeren...

Ha en varm kveld dere også, her fyres det i ovnen med full trekk!

Spiste du arbeidskontrakten???

2010-06-10T20:32:00.004+02:00

Ting skal liksom alltid gå på tverke her i huset, har man akkurat klart å forhindre en katastrofe, så inntreffer det en annen...

Mye av skylden har denne lille krabaten:

Denne tassen ETER faktisk bøker, han er vår egen lille bokorm. Begrepet "å sluke bøker" har med andre ord fått en dobbel betydning...

Er man så uheldig å ha boka si liggende, så kan jeg GARANTERE at den er gnagd og spist på når du finner den igjen (hvis du i det hele tatt finner den). Det samme gjelder aviser, magasiner og doruller....

Det toppet seg her om dagen da jeg fikk arbeidskontrakten min i posten. Jeg begynner i ny jobb på mandag, og en stormfull junidag med snø og sludd i luften, dumpet arbeidskontrakten i postkassa mi. Pga det ulumske sommerværet, så det ut som at den allerede hadde gjennomgått en tur i sentrifuga. Arbeidskontrakten skulle undertegnes og sendes tilbake. Litt oppgitt over å måtte sende tilbake en vannskadet arbeidskontrakt, undertegnet jeg og la den på bordet - det skulle jeg ALDRI GJORT!

Bokormen er jo løs. Han hadde like så godt tatt seg en jafs av kontrakten, og det oppdaget ikke jeg før han fornøyd satt og gomlet på mine verdifulle papirer.

AAAaaahhhh!!!!! Jeg har ikke engang klart å sette min fot innenfor min nye jobb før jeg klarer å surre det til. En halvspist krøllete kontrakt ble dermed sendt i posten til min nye arbeidsgiver... Å som jeg gleder meg til mandag...

Ha en kontraktsfri kveld dere også!

Min lille Lanounge Magnus!

2010-06-07T21:01:00.003+02:00

Har en liten oppfordring til bloggvennene mine :)

Trykk på linken og stem frem min lille prins til Lanoungen 2010.

http://lano.no/bidrag/magnus-troms-1

Dere som følger bloggen min vet jo at han er et ekte sjarmtroll!

Bare se på den Buddaen her... Makan til fyr skal man lete lenge etter....

For dere som ikke kan få nok av babyvalker, kan klikke dere inn på dette innlegget... Husk å le høyt!!!

Nå har jeg levert prinsessa til besteforeldrene, hun skal være der til fredag. Utrolig rart å ikke ha ho skravlemor i heimen, savner henne allerede...

Ha en stemmegivende kveld! Husk at dere kan stemme hver dag, hint hint.....

Snø i juni

2010-06-05T09:00:00.004+02:00

Slik må ungene kle seg for å bevege seg ut av døra - DET ER JUNI!!!!

Ute er det 3 herlige varmegrader og snø i lufta. Må si at vi nordlendinger blir satt på harde prøver for å vise vår patriotisme :)

Og jeg skal hilse og si at sommeren var kort i år! Den varte fra mandag til onsdag. Vi rakk akkurat å ordne hagen, grille litt og løpe i sprederen før vinteren kom over oss igjen. Akk ja.

I går var det til og med så kaldt på jobben (jeg og min kjære deler kontor), at da vi kom hjem måtte vi sette oss i badstua for å tine. Jeg følte at sjela mi hadde frosset fast i nakkemusklene som var stokk stive siden jeg hutret så fælt.

Så mens dere koser dere med grønne plener, hagekos og rosebedd, så skal jeg og ungene prøve å glede oss over isroser, røde roser i kinnene og hvite fjelltopper.

Ha en avkjølende helg alle sammen, det skal jeg ha!

Ikke min dag2

2010-06-02T21:43:00.003+02:00

I går hadde jeg for all del IKKE dagen. Når ulykkene i heimen starter før kl 06 om morgenen, er det ingen grunn til å glede seg til fortsettelsen.

Det hele begynte med at Lillegutt kom opp i senga mi og ville ha pupp. Trøtt og uten motstandskraft lot jeg ham slippe til, men hva tror dere jeg fikk til takk??? Et vulkanutbrudd i størrelse med fryktede Katla eksploderte ut av bleia hans og utover meg og senga.... Flotters!

Dermed var det bare å hive seg rundt og bli kvitt alt som stinket.

"For en start på dagen", tenkte jeg, men visste ikke at det skulle bli verre....

Da jeg kom ut på stua, hva tror dere mitt sarte øye så ut av vinduet??? SNØ OG HAGGEL!!!! Jeg som har brukt en liten formue på uteplanter, for ikke å snakke om timer med arbeid i hagen, fikk jo selvfølgelig panikk!

Nå var det bare å komme seg ut i elendigheten og redde det som reddes kunne. I snøstorm i juni reddet jeg planter fra den sikre død, og med en smule værsyke måtte jeg attpå til trøste min 3-åring som sto i vinduet og gråt.

"Jeg vil ikke ha snø, det er jo sommer!!!" gråt hun sårt mens tårene rant. Dermed måtte ho mor late som at snø i juni bare var gøy. Ingen grunn til panikk lille prinsesse... Man kan jo undre seg hvor han far var midt oppi alt dette, han fikk det travelt med å komme seg på jobb!

Etter noen timer alene med Katla kom heldigvis min kjære hjem for å avløse meg, jeg måtte jo også på jobb. Da det var lunsj, kan dere jo gjette hvor matpakka mi var... Jepp, på kjøkkenbenken hjemme. Flotters!!!

Da jeg endelig kom meg hjem etter endt arbeidsdag møtte jeg en sur far som hadde vært hjemme med Katla. Vulkanen hadde jobbet på høytrykk, så han far rømte ned i kjelleren for å slippe unna skit og ubehageligheter.

Men da kan dere jo gjette hva som gikk bananas??? Hva er det man trenger når ungen har diaré: Vaskemaskina. Det hele er faktisk ganske rart, for vi hørte at vaskemaskina gikk i ett der nede i kjelleren.

Jeg trodde at min kjære hadde satt den på, og han trodde at jeg sto for klesvaksen, så ingen av oss undret seg over at den gikk jevnt og trutt der nede.

Det var ikke før i dag tidlig min kjære kom med spørsmålet: Har du satt på vaskemaskina i dag? Jeg hadde bare så vidt fått søvnen ut av øynene, så hvordan i himmelens navn skulle jeg ha klart å sette på en klesvask?

Da forsto vi at vaskemaskina har hengt seg opp!!! Den har vasket den samme klesvasken i nesten 1 døgn! Ingen skal komme til oss og si at vi ikke vasker klærne til ungene grundig.

Ha en vulkanisk kveld dere også.

Her er forresten mitt forrige innlegg kalt: Ikke min dag

Jeg bryter lover og regler...

2010-05-28T21:38:00.003+02:00

Man kan mildt sagt si at min mor var oppgitt over meg 17.mai. Å kalle henne bunadspoliti er faktisk ikke å overdrive, og da er det ikke så rart at hun ble himmelfallen da jeg viste frem bunadssølvet mitt... Det var noen år siden det hadde blitt pusset, for å si det slik. Etter en time med heftig sølvpussing kunne jeg heldigvis vise meg utendørs uten en alt for oppgitt mor...

... men mitt personlige bunadspoliti var fortsatt ikke helt fornøyd. Bunadskoene mine er nemlig forsvunnet fra denne jordas overflate.

Bunadspolitiet i midten her godtok mine svarte sko, men hun var ikke helt fornøyd... Jeg har i alle fall lovet å lete etter mine sko og oppbevare bunadssølvet i plastikk - gjør man det, holder man seg innenfor de strenge bunadslovene, nemlig.

Om dette tilbehøret på 13 kg og 16 mnd er et godkjent tilbehør i utringingen til bunaden, tviler jeg sterkt på... Men denne krabaten gir blanke i både bunadspoliti og bunadslover. Han tok like så godt og sølte jordbær på bunadskjorta mi. Da ble bunadspolitiet stresset! Politiet tror nemlig ikke at jeg klarer å fjerne flekken på godkjent måte, en bunadsjorte må nemlig kokes og stelles etter alle lover, regler og underparagrafer, så bunadspolitiet tok frivillig på seg oppdraget med skjortevask. Flaks for meg :) Av og til er det deilig å ha en mor som er bunadspoliti!

Dere får ha en lovlydig kveld dere også.

Bananmuffins

2010-05-27T21:07:00.004+02:00

Vi har noen helt fantastiske dager her i nord, men det som ikke er fullt så fantastisk er at Lillegutt starter dagen i 4-5 tida... Det er så tidlig at det faktisk gjør vondt å stå opp.

Det fine med morgentorturen er at man har enormt lange dager. På mandag hadde vi derfor nybakte bananmuffins til lunsj kl 10.00. Prinsessa ville at vi skulle bake, og da klarer ikke ho mor å si nei.

Det kan jo legges til at jeg er enormt glad i ferskt bakverk, og disse bananmuffinsene var skikkelig gode. Som dere ser minner de om både boller og scones. De er saftige og smakfulle, så det er bare å kaste seg rundt!

Her er oppskriften:

50 g smør
2 bananer (ca 250 g uten skall)
150 g sukker
1 egg
1 ts vaniljesukker
1 ts bakepulver
250 g hvetemel

Fremgangsmåte:

Smelt og avkjøl smøret. Mos bananene. Rør i sukker, vaniljesukker, det avkjølte smøret og lett sammenpisket egg. Sikt i hvetemel og bakepulver og bland deigen forsiktig sammen (rør så lite som mulig).

Sett doble papirformer utover på en stekeplate og fyll deigen i formene ved hjelp av to spiseskjeer. Stek muffinsene midt i ovnen ved 200°C i ca 15 min. Jeg måtte steke dem i 20 min denne gangen.

Vel bekomme!

Jeg har kjøpt meg arbeid...

2010-05-25T20:42:00.003+02:00

Her ser dere hvordan jeg har hatt det i pinsa. Tenk å betale millioner av kroner for å stå og arbeide hele langhelga... Jeg har rett og slett kjøpt meg arbeid. Det verste er at verken jeg eller min kjære har et lite snev av kunnskap om det som vokser og gror, så derfor er det ikke så farlig at vi bruker 3 åringen til å luke i beddene...

Amalie er en flittig liten maur, og dro villig opp det hun mente var ugress... Hva hun egentlig luket ut av beddene aner vi ikke, og godt er det!

Det artige var at min kjære leide seg minigraver og røsket opp en hel hekk med ett eller annet merkverdig som var plantet midt på plenen. Med overraskende pågangsmot og positivitet har han nå sådd ny plen i gjørmebadet som sto igjen når utysket var borte.

Eller rettere sagt, han tror han har sådd plen. På dette arealet med jord har han klart å så gressfrø beregnet for 180 kvadratmeter gressplen... Hva som kommer opp aner vi ikke, men det blir nok en mettet plenløsning. En gressjungel det ikke blir mulig å beseire uten litt bomber og krutt :) I iveren begynte han også å klippe ned alt av busker. Uten snev av kunnskap, stusset han ikke bare på greinene, neida, han klippet dem HELT NED. Han lover på tro og ære at buskene vil vokse opp i rekordfart og skjerme hagen for innsyn i løpet av noen soldager. Tror jeg ler meg ihjel....

(Hvis dere ser til høyre for trampolina, ser dere restene av den ene busken som er klipt ned. Ja, jeg mener den lille brune flekken på plenen litt der bak ved trærne. Det ser ikke akkurat ut som en busk lenger for å si det sånn, og vi hadde mange slike busker...)

Det fine med å ha kjøpt seg enormt med utearbeid, er at vi dermed har STOR plass til trampoline. Nå mangler vi bare sandkasse, husker og en del blomsterkrukker. Hva jeg skal plante nedi blomsterkrukkene aner jeg ikke, så hvis noen har gode råd på hva som overlever en kald sommer nord for polarsirkelen, så tar jeg i mot alt med et stort TAKK!

Nå skal jeg pleie vannblemmene jeg fikk av rakingen, så får dere ha en blemmefri kveld.

Elisabeth gjør ting hun ikke kan

2010-05-21T13:43:00.004+02:00

I to dager har jeg gjort ting jeg absolutt ikke kan - HAGEARBEID! Det nye huset vårt har en enorm hage og MANGE bedd. Når jeg tror jeg har fått oversikt over uteområdene, så finner jeg jammen meg nye bedd. Jeg fant til og med en hage jeg ikke visste om... Dermed har jeg nå vannblemmer inni hendene etter raking og luking, så mens jeg gjør ting jeg ikke kan, skal dere få nyte fantastiske Aiden - han kan absolutt det han driver med. Han er kun 11 år og selvlært danser. Se og nyt!

Ha en dansende kveld dere også!

Om å bo seg blind...

2010-05-21T12:01:00.005+02:00

Man kan faktisk bo seg helt blind. Til tross for store øyne, ser jeg ikke lenger hvor grusomt badet vårt er. Da vi kjøpte huset var mitt første gjøremål å få pusset opp elendigheten. Nå har det gått snart 4 mnd, og ingenting er gjort... Det værste er at jeg ikke lenger ser hvor forferdelig badet er, ikke før jeg er hos andre og ser hvor delikat de har det...

Men det er ikke bare det estetiske i hverdagen som gjør meg blind. Min kjære og jeg har vært sammen siden 1998, og det skal ikke gjemmes under en stol at det er jeg som er den snakkesalige av oss. Jeg skvaldrer og skravler dagen lang, og min kjære kommer med de forventede "ja" og "mmm". Dermed er jeg fornøyd og kakler videre. Her en dag gikk ikke denne enkle kommunikasjonen så bra. Jeg skvaldret som vanlig, og min kjære sa "ja" som vanlig. Da stoppet jeg opp med en brysk mine, det passet nemlig overhodet ikke med et "ja" som svar!

"Hvorfor sier du ja til det?" sier jeg noe indignert.

"Hæ??" sier min kjære fortvilt. "Sa jeg ja?? Skulle jeg si nei??"

" Om du skulle si nei?? Har du ikke hørt etter?" sier jeg veldig indignert.

" Jeg visste ikke at det du pratet om var viktig" innrømmet han....

Dermed har vi jammen bodd oss litt blinde, og i dag tok jeg meg selv i å liste meg rundt i huset. Jeg er nemlig hjemme med en kvalm Amalie, men Lillegutt er frisk og sprek i barnehagen. Siden jeg ikke kunne se ham for øyeblikket, går dermed jeg inn i autopilot - jeg tror Lillegutt ligger og sover. Helt blind har jeg altså listet meg rundt og ryddet og stelt, fullt konsentrert om å ikke vekke guttungen som ikke er hjemme. Ja, ja. Amalie har i alle fall fått en stille og fredelig dag sammen med mammaen sin.

Ha en blind fredag dere også!

Nye superlativer :)

2010-05-20T12:36:00.004+02:00

At ungene har god selvtillit skal man vel egentlig bare være glad for, det tar nok ikke lang tid før medier og jantelov banker alt av god selvfølelse ut av et stakkars barnesinn. Min dukke på 3 år er i alle fall full av gode tanker om seg selv for øyeblikket. Hun har ved flere anledninger fortalt oss hvor høyt hun elsker seg selv, men i forrige uke kom hun med et nytt gullkorn.

I følge Amalie, så er jo hun noe av det flotteste på denne jord. Hun er så spesiell at hun nå har laget et eget superlativ knyttet til sitt eget navn. 3-åringen går stadig nye veier... Er det noe som er vakkert og spesielt, er det "Amalisk". Det skal jeg huske når hun er 14 år og fortvilet over at alt er galt.

Dere får ha en Amalisk dag alle sammen. Forresten, her i Tromsø regner det, så kanskje dere heller får en Elisabethsk torsdag ;)

Må det være så vanskelig?

2010-05-06T17:24:00.006+02:00

I likhet med meg, må min "nye" kåk få seg en aldri så liten fasadeforbedring. Etter at sola har kommet tilbake til Tromsø ser jeg at huset ser ut som:

1) Det har stått litt for lenge i Nord-Norge (hvilket det har...)

2) Det har vært utsatt for litt for mange snøstormer (hvilket det har...)

3) Det er litt for mange år siden det sist ble malt ( noe som sikkert også stemmer...)

Dermed må nok ho mor frem med malerpenselen i sommer, men det er ikke det jeg klager over i dag. Jeg har nemlig vært på en surfetur på internettet, og sikkert pådratt meg mine første grå hår. HVORFOR I ALL VERDEN MÅ MAN HA SÅ MANGE ALTERNATIVER PÅ MALING???

På Jotun.no kan man laste ned bilde av huset sitt og dermed få se huset i all verdens fargekombinasjoner. Det er ikk bare snakk om å finne farge til selve huset, neida, man må også tenke på vindskier, vinduskarmer, mur og inngangsparti. OH MY GOD!!! For å gjøre alt mye enklere for en frustrert husmor, så er ikke hvit hvit, neida, det heter eggehvit, frostrøyk og fandsens oldemor. Dermed rotet jeg meg bort i all verdens kulører. Kjenner nå at jeg virkelig kunne ønske at det kun fantes 2 farger: Vil du ha den fargen, eller den fargen? Hvis du ønsker den første fargen, må vinduskarmene være i en bestemt kontrastfarge. Enkeltpenkelt.

Neida, slik er det ikke. Langt der i fra. Etter dagens forvirrende nettjungel, vet jeg engang om jeg ønsker huset hvitt, men håret har helt sikkert blitt grått...

Ha en fargesprakende kveld dere også!

Den som venter på noe godt.....

2010-05-04T20:26:00.003+02:00

... venter jammen meg ikke forgjeves. I februar forsvant nemlig min kjære mobiltelefon på mystisk vis. Plutselig var den bare borte. Jeg lette og lette, men nei - den var søkk vekk. Jeg ringte etter den, men det var stille som i graven. Dermed var det lett å gi skylden på Lillegutt. Han har det nemlig med å naske mobiltelefoner, fjernkontroller og alt annet som IKKE SKAL STJELES.

Ettersom dagene gikk, var jeg sikker på at Lillegutt hadde klart å kaste mobilen min i søpla, men i dag fikk jeg en morsom SMS fra min venninne.

Hun hadde nemlig gjort et dypdykk i stelleveska si, og gjett hva hun fant på bunnen av sin gigantiske veske?

Mobilen min! N0e flau kom hun med telefonen min på døra.

Lene: Det blir vel blogginnlegg om dette....????

Jeg: Ja, det blir det garantert!!!!!

Jammen bra jeg ikke er den eneste som roter meg fullstendig bort i overdimensjonerte stellevesker. Kanskje jeg skulle ta en titt i veskene mine ikveld, man vet ALDRI hva man finner nederst på bunnen :)

En annen ting som også gjør meg lykkelig er at jeg har fått meg ny jobb!!!

Nå skal jeg jammen meg jobbe som journalist igjen. Kan skrive mer om det en annen gang, men som dere forstår sitter jeg i kveld og bare gliser fra øre til øre.

Ha en glisende dag dere også!

Tror jeg ler meg ihjel

2010-04-27T17:02:00.002+02:00

...for gjett hva ho mor måtte stresse med i dag tidlig.... MÅKKE SNØ!!!!

Det nærmer seg altså mai med stormskritt, og da er det jo festlig at vi plages med snøstorm. Man skulle ikke tro at det var mulig, men det er faktisk det. Så mens normale folk planlegger hagekos og prøver å finne dugnadsånden, så planlegger jeg ullskift til ungene, jeg bærer ved, måkker bil og hakker tenner. Det er kaldt og ufyselig, så her må man fortsatt ha på ull fra innerst til ytterst. Selv går jeg med skjerf og vinterjakke... Jeg har ullsokker på beina, og fyrer i ovnen til alle døgnets tider.

Det aller morsomste er at jeg skal få besøk av min søster med familie til helga. De har så og si alltid opplevd Tromsø i dritvær - slik blir det nok denne gangen også....

De skulle egentlig komme for 2 helger siden, men da satt de askefast og kom seg ikke til solfylte Tromsø.

Jeg som skulle vise henne det nye huset mitt med den flotte utsikten. Nå kommer vi til å sitte nedsnødd og kalde og ikke se en eneste meter utenfor vinduene.

Nei, jeg tror jeg setter meg rett ned og ler meg litt ihjel. Det er jo ikke så mye annet å ta seg til mens man venter på å snø ned.

Ha en hvit kveld dere også!

Enkel helgekos

2010-04-24T10:47:00.004+02:00

Her kommer middagstipset jeg lovet dere for noen uker siden... Ting tar som kjent litt tid.

Det er endelig helg, og hva er da bedre enn helgekos som er enkel og rask å lage?

Mitt tips er dette:

Jeg kaller retten bare for helgepita... Ikke så originalt... Det fine med denne retten, er at den kan varieres på alle mulig måter. Man kan også la barna få lage sin egen versjon, det er jo ikke alltid de ønsker å fylle sine pitabrød med det de voksne får vann i munnen av.

Vi kjøper ferdige pitabrød i butikken. Fyller dem med tomatsaus, gjerne tilsatt hvitløk og krydder. Så er det bare å fylle opp. Denne versjonen hadde Bogskinke, men jeg har mer sans for kylling... Vi tok også oppi artisjokkhjerter, oliven, tomat, ost og krydder. Som sagt er det bare å fylle dem med det DU synes er godt.

Sett ovnen på 200 grader og sett inn herlighetene. De er ferdige på ca 10 minutter. Se til at osten har smeltet.

Vel bekomme!

Ha en strålende helg, det skal jeg prøve å ha. Jeg er alene med ungene siden min kjære ble kidnappet av vennegjengen igår på jobben. Jeg får ham ikke levert tilbake før på søndag, men regner med at formen hans noe redusert da :)

Amper innredning

2010-04-21T20:35:00.005+02:00

Miraklenes tid er ikke forbi, for ENDELIG kom sovesofaen til TV-stua til oss i det karrige nord (Dere ser at snøen ligger trygt i hagen fortsatt...).

Fagmøbler brukte "bare" 2 mnd på å få den bestilte sofaen opp til Tromsø. Dermed kunne ho mor sette igang med å innrede 1.etg. Den har så og si stått tom siden 1.feb, vi har jo ikke hatt møbler...

Man skulle tro at dette førte til fryd og gammen i heimen, men slik er det aboslutt ikke. Man bor jo med en person til - og han vil gjerne ha noen ord med på laget... For å si det mildt, så har jeg og min kjære et ganske forskjellig utgangspunkt når et rom skal innredes. Jeg har sans for duppeditter, bling-bling og romantiske detaljer. Min kjære mener dette er TOTALT bortkastet.

Med en tømrerutdannelse, og snart mesterbrev, er han interessert i funksjonalisme. Ting som skal inn i et rom skal ha en nytteverdi, har det ikke nytteverdi - skal heller ikke gjenstanden inn i huset. Da kan dere tro at mine englevinger ble skult stygt på...

(På bildet over ser dere bokhylla som virker som en romdeler. Vips så har vi et kontor også. Ganske enkelt genialt)

Romantiske lykter, puter og lysfat blir uglesett. En lys sofa er uaktuell, og en romantisk lysekrone i taket får jeg skaffe meg i mitt neste liv. Vi var faktisk og handlet en lysekrone i helga, og jeg var så glad at jeg så og si danset på vei hjem. Da jeg spurte om han ikke skulle henge den opp snart, sa han at han måtte ha en stige. En stige??? Mannen er jo 2 meter, han trenger da ingen stige for å nå opp til taket i tv-stua!

- TV-stua?????, ropte han. Taklampa skal da ikke i tv-stua men i trappa!!!!

I følge min kjære er en tv-stue til for å se på tv, ikke til å dukke unna og se forbi lysekroner.

Hrmf.

Dermed ser tv-stua slik ut idag. Jeg er faktisk veldig fornøyd. Rommet har store vinduer og en lun vedovn i hjørnet. Det er stort og romslig med kroker i taket så ungene kan henge opp husker.

Men bedre blir det når jeg får smuginnrede rommet, litt etter litt. Smuginnrede er et ord jeg skal begynne å ta ibruk.

Helt umerkelig skal gardinstanga skiftes ut, det skal komme et koselig teppe på gulvet, og bare vent, om noen mnd henger det en romantisk lykt i hjørnet, lampa er skiftet ut og jeg har noen romantisk detaljer på veggen ved stolen.

Fortsettelse følger!

Ha en smuginnredende dag der også!

Hva gjør meg glad?

2010-04-19T09:22:00.002+02:00

Det er mandag formiddag og jeg sitter hjemme... Hele helga har vært preget av sykdom. Jeg er rett og slett nedsylta. Så nedsylta at jeg har mistet både smak og luktesans. Da er det jo typisk at helgemenyen besto av min absolutte favoritt: Pinnekjøtt.

Men dere må ikke tro at denne jenta lar seg stoppe av fraværende smaksanser! Jeg spiste 2 posjoner med middag og avsluttet med daimis til dessert. Jeg kjente absolutt ingen smak, så min stakkars samboer ble kryssforhørt under middagen.

Meg: Er det godt pinnekjøtt??

Han: Ja.

Meg (mens jeg stapper i meg middag): Men er det sånn skikkelig godt?

Han: Ja

Meg: Er det salt, eller kunne det vært saltere?

Han: Det er godt.

Meg: Kan du ikke beskrive det bedre?? Lukter det godt?? Lukter det sånn skikkelig jul her nå? Smaker det som lam?

Han: Det smaker og lukter pinnekjøtt.

Hrmf. Jeg synes han kunne vært litt mer entusiastisk i beskrivelsen.

Jeg har forresten fått en ny Award fra Alle oss 4. Tusen takk.

Med Awarden skal jeg skrive 10 ting som gjør meg glad.

1. Mat, spesielt middag. Er også veldig glad når det er lunsj, for da er jeg som regel utrolig sulten.

2. Kaffe. Jeg drikker kaffe om kvelden også. Jeg får si som min bror: Koffein har absolutt ingen virkning på meg.

3. Sjokolade. Må jeg begrunne det?

4. Lønningsdag. Det er digg :)

5. 3-åringen min. Hun sier og gjør så utrolig mye rart, at man må jo bare bli glad av å være sammen med henne.

6. Lillegutt. Han er den søteste og blideste skapningen på denne jord. En nyvåknet Lillegutt er det beste som finnes.

7. Min kjære. Jeg ler så mye av ham, at stakaren tror han kunne ha gjort det stort som stand-up komiker. Jeg har ledd meg skakk av den fyren i over 11 år, og jeg gleder meg til å le mer med ham.

8. Besøk. Jeg elsker å få besøk, spesielt av familien min som bor på den andre siden av landet. Uheldigvis så kommer de ikke så ofte, men jeg er utrolig glad når de er her oppe.

9. Vennene mine. Jeg kunne virkelig ønske at jeg hadde mer tid til å være sammen med venner, men nå som vi har fått oss større hus, er det enklere å invitere. Så alle venner der ute, bare kom!!! Dere gjør meg veldig glad, og jeg er veldig glad i dere.

10. Bøker. Jeg er en lesehest, og kan ikke se for meg et liv uten bøker.

Hva gjør dere glad?

Ha en glad dag dere også!

En rask matbit...

2010-04-18T10:38:00.005+02:00

Jeg opplever til stadighet at det som ser ut som en god idé, i virkeligheten fungerer svært dårlig. I går skulle nemlig familien ut på lørdagsshopping, og for å forhindre sultne og sure unger i butikken, skulle jeg diske opp med en rask matbit før vi satte oss i bilen. Legg nå endelig merke til ordet RASK...

... for med disse to går ingenting raskt (bildet er tatt i jula hos svigers). Serveringen besto av youghurt med havregryn, enkel mat - tenkte jeg.

For det første:

1-åringen NEKTER å bli matet. Han skal spise sjøl.... Dette resulterte med at vi ikke så kjøkkenbord eller 1-åring for bare youghurt. At en halv kopp youhgurt kan klare å dekke en hel bordflate, en hel gutt (inkludert øreganger og nesebor) og babystol samt kjøkkengulv, er for meg en gåte.

For det andre:

3-åringen klarer som regel å spise maten sin uten å utløse de største katastrofer, men plutselig kom det et kjempesmell. På ett eller annet merkelig vis klarte hun å skyte koppen med youghurt som en prosjektil bortover spisestua. Vips så var både jentungen, veggen, gulvet, gulvlistene og sjenken dynket med youghurt. Ikke nok med det... Sjenken har utskjæringer, og hele kunstverket, med sine snirkler og snurkler, måtte vaskes. Slik tar tid, skal jeg fortelle deg!

Så det som så ut som god plan: å gi ungene et raskt måltid før lørdagshandelen, resulterte i full husvask, ungevask og klesskift.

Ikke fikk de i seg mye mat heller, så da vi kom i butikken var de sultne og sure....

Ha en idérik dag dere også!

Mysterienes tid er ikke forbi....

2010-04-16T08:22:00.003+02:00

Nå sitter jeg i heimen og klør meg forundret i hodet... Visse ting skal rett og slett ikke gå ann!

Dere husker sikkert dette innlegget, der min kjære kjørte snøfreseren IGJENNOM hele huset for å rydde verandaen for snø.

Men det er ikke dette som forundrer meg idag... Jeg våknet nemlig en morgen i 6-tida av et forferdelig rabalder. Det banka og dundra, og innimellom hørte jeg noen gloser som ikke egner seg til publisering. Forundret sto jeg opp for å se hva som nå var på gang i heimen, og der sto altså min kjære og forbannet seg over verandadøra. Snøfreseren måtte tilbake IGJENNOM huset og til gårdsplassen, men den var alt for stor for verandadøra!!!! Det gikk rett og slett ikke ann å få snøfreseren inn i huset igjen...

Dermed var det frem med eletrisk verktøy, og det endte meg at han far demonterte hele skiten. Da var jeg allerede tilbake under dyna. Ser i ettertid at jeg skulle ha fanget hendelsen med kameraet, men jeg får skylde på klokkeslettet.

Han far skulle nemlig forte seg og få snøfreseren gjennom stue og hus før jeg sto opp og tok han på fersken... Den planen fungerte bare delvis.

Hvis dere lesere har et svar på hvordan i all verden døra har blitt mindre i løpet av noen vinterdager, tar jeg imot forklaringene med en stor takk :)

Ha en mystisk dag dere også!

ALL grunn til panikk!!!!!

2010-04-07T22:42:00.003+02:00

Det får jammen være grenser for hva en stakkars mor skal tåle en helt vanelig tirsdag. At jeg ikke ligger rett ut med hjertesvikt er egentlig et lite under.

Som mine faste lesere vet, så har jeg og familien flyttet til nytt hus - noe som var på høy tid. Det eneste negative er at ungene fremdeles går i barnehage der vi bodde før... Dette resulterer med at ho mor kjører milevis hver eneste dag for å hente og levere unger. Vi må både OVER bruer, IGJENNOM øyer og UNDER fjorder for å komme oss velberget frem og tilbake, så da er det ikke vanskelig å forstå at så snart huskjøpet var underskrevet, så søkte jeg om å bytte barnehageplass til ungene.

Nå har det jo gått noen mnd, og jeg forventet at jeg stadig rykket opp i køen. Endelig kom det en telefon fra barnehagen, men vet dere hva jeg ble fortalt??? (Hold dere fast, for jeg kommer nå til den delen av historien som kan medføre hjertesvikt!)

- Dere står ikke på ventelista siden vi har fått beskjed om at dere ikke ønsket plassen lenger!

Hva i himmelens land og rike er det som foregår??? Ikke ønsket plassen??? Hvem i all verden er det som forteller at jeg ønsker å kjøre mil etter mil morgen og kveld når det finnes fantastiske barnehager rett i nærheten?

Nei, nå kjenner jeg at jeg må hyperventilere litt igjen. Heldigvis klarte jeg å snakke såpass sammenhengene mellom sjokkbølgene at dama forsto at vi for all del ønsket oss barnehageplass.

Bildet er forresten fra bloggspalten jeg har i avisa. Først innlegget mitt var nå i påsken. Dere kan se spalten min her.

Ha en sjokkerende kveld dere også!

Dritpåske...

2010-04-06T09:37:00.005+02:00

Her ser dere ho mor kl 6.00. Ikke noe pent syn for å si det slik... Vi har vært på hytta til mine svigerforeldre i 1 uk. Opplevd 5 stjerners luksus og strålende påskesol, så hvorfor i all verden kaller jeg innlegget for dritpåske???

(Prinsessa har spydd ned hele hytta i løpet av natta, og fått oss til å løpe maraton med henne mellom hytta og utedoen. HURRA. Er det rart jeg ser ut som jeg trenger en ferie)

Det er ikke mine svigerforeldre sin skyld, det er helt sikkert. Men årsaken er at lillebror fant ut at omgangssyke på hytte der det hverken er bad eller vann er en utmerket kombinasjon... Dere kan jo selv tenke dere en 1-åring med diaré i en Reima dress....

Vi trodde vi var maks uheldige. Jeg hadde allerede blitt nedspydd og tilgriset da også prinsessa satte igang med spetakkelet. Er det mulig? Det er bare så typisk min uflaks...

Toppen på elendigheta var at prinsessa på veien hjem fra hytta klarte å spy ned seg selv, MEG og kafeen vi stoppet på. AAAaaaaaahhhhh. Småbarnsperioden er jammen sjarmerende ;)

Men jeg skal ikke bare være negativ. Vi surret Lillegutt inn i ull og tisselaken, og dermed kunne vi jo kose oss ute i finværet. Her ser der ho mor kjøre ungene på scooter. Ingen grunn til panikk, det gikk i sneglefart...

Derimot så gikk det ikke i sneglefart i skisporet. Prinsessa på 3 år er nemlig en ivrig langrennsløper. Hun staker og setter utfor de bratteste bakker, og jeg måtte le høyt da hun snudde seg mot meg og sa: Tror du Northug hadde klart dette??

Fint hun har høye tanker om sine egne prestasjoner - og snakk om høye tanker om seg selv! Det kom ei søt jente bort til hytta vår for å leke med 3-åringen. Vet dere hva min sjarmerende 3-åring presterte å si??

- Hei! Jeg heter Prinsesse Vil Ikke!

(Kan jo legge til at da jeg denne uka spurte hva hun skulle bli når hun blir stor, svarte hun kjapt: "Jeg skal bli Prinsesse Vil Ha....

Akkurat det tviler jeg ikke på)

Ha en spyfri dag dere også!

Når han far steller hjemme

2010-03-30T18:46:00.001+02:00

Vi er nå gått inn i den stille uke, men i heimen går det alt annet enn stille og rolig for seg. I går hadde jeg nemlig et viktig møte på morgenkvisten. Han far var allerede dratt på jobb, så jeg var alene med ansvaret for å få ungene trygt i barnehagen.

Noe svett hadde jeg kommet meg helt ut i yttergangen med småtrollene, og det var nå yttertøy det skulle sloss om. Alt gikk bra helt til jeg kom til skoposene til 1-åringen. Siden han ikke akkurat er en ballerina på isen, har han myke varme skoposer til utebruk, men å finne disse fordømte skoposene var alt annet enn enkelt. Jeg lette høyt og lavt, øverst og nederst. Jeg hoppet for å se oppå skap, jeg krabbet for å studere hyblekaninene nøyere, men nei. Posene var og ble borte. Siden det er nydelig kaldt vær i Tromsø, må jo poden ha skoposer på beina, så jeg begynte å bli hysterisk. Klokka tikket, og jeg sto bom fast.

I et siste desperate forsøk tittet jeg inn i vaskemaskina han far hadde satt på før han dro på jobb, og gjett hva jeg fant som ei druknet katte... SKOPOSENE!!!! Søkk våte og fulle av såpe fant jeg altså fottøyet som Lillegutt skulle ha på seg i -5 grader...

Jeg kastet meg på telefonen og kom med noen sannhetens ord. Kastet meg deretter i bilen og kastet sist men ikke minst Lillegutt i fanget til far som satt noe forfjamset på kontorstolen.

- Han her får du passe på idag. Han kan ikke dra i barnehagen. Bleier og mat ligger i sekken. Ha en fin dag!

Dermed ble det pappakos på Lillegutt. Jeg og 3-åringen kom oss derimot vel frem til både barnehage og møte.

Ha en skoløs dag dere også!

En anelse utspekulert

2010-03-28T09:24:00.006+02:00

3-åringen elsker sin bror, det er nemlig ingen andre enn henne selv som får lov til å gi ham en lusing. Blir han plaget av andre barn, da stormer hun rasende på angriperen. For en mor er det jo rørende å se at søskenkjærligheten på en måte blomstrer...

Det triste er at 3-åringen finner på stadig nye skitne triks på hvordan hun skal klare å plage sin bror UTEN å selv få kjeft for barnemishandling. En ny versjon ble jeg vitne til idag.

Varm om hjertet hørte jeg at ungene frydet seg ute i gangen. Spesielt var latteren til 3-åringen fremtredende, og da ante jeg med en gang at noe var i gjære...

Mine anelser stemte, for ute i gangen satt storesøster og lærte sin lillebror hvordan han skulle slå seg selv i hodet med knyttede never... Selv slo hun løst på sitt eget, men Lillebror er naiv, så han bokset med full kraft på sitt eget hode - til vill begeistring fra storesøstra...

Da jeg prøvde å irettesette 3-åringen, var hun raskt i forsvarsposisjon.

"Det er jo ikke jeg som slår, han slår seg selv!"

Det var jo på en måte sant...

Bildene er fra Earth hour i går. 3-åringen og jeg hadde laget oss et skikkelig påskebord med gule lys og kyllinger. Det er halv pris på påskepynt på Kid nå, så løp og kjøp!

Ha en slagkraftig søndag dere også.

PS: Må bare beklage til leserene mine, spesielt Tone, som har sittet i over en uke og ventet på middagstipset jeg lovet dere forrige fredag... Tipset skal komme, jeg lover!

Hva??? Har du klipt ungene?????

2010-03-26T08:31:00.003+01:00

Av og til har man mest lyst til å dunke hodet sitt hardt i veggen en times tid. Et slikt behov hadde jeg her om dagen. Ungene og jeg skulle nemlig til avisa og ta noen bilder i anledning den nye bloggspalten jeg skal ha der. Bloggen skal publiseres, så da må det bilder til.

Timeplanen var satt opp slik at jeg skulle klare å være på jobb, hente ungene i barnehagen, få dem til avisa, skifte på dem rene klær og bli klar til fotografering til avtalt tid. Med to små må det en del logistikk til for å få dette til å gå knirkefritt, men da hadde jeg ikke regnet med å få kjepper i hjulene av min kjære.

Kvelden før fotoseansen tar nemlig han far med seg ungene inn på badet med kjøkkensaksa... Resultatet er ikke bare at ungene har fått seg en vårklipp, de er skamklipt!!!

Jeg trodde ikke mine egne øyne da trekløveret kom blide og fornøyde ut fra badet. Han far var tydeligvis stolt av at klippinga ikke medførte seg tap av øreplipper og fingertupper. Det estetiske var ikke i hans tanker.

Er det ikke typisk?? Dagen etter skamferingen skal mine kjære små publiserers for alt og alle.... Nei, jeg går faktisk og dunker hodet i veggen noen timer.

(Bildet som kom i avisa dagen etter. Mannen på bildet er bloggeren Petter Strøm. Han er pappablogger her i Tromsø. Gruer meg litt til å se de neste bildene som publiseres...)

Mens jeg gjemmer alt av sakser her i huset, får dere ha en hårfin dag!

Nå har jeg sett alt...

2010-03-23T19:55:00.007+01:00

I dag skjedde det jeg trodde jeg aldri noen sinne skulle få oppleve. Mens jeg står og tar oppvasken på kjøkkenet hører jeg et forferdelig rabalder ute i gangen. Jeg lurer selvfølgelig på hva slags fanteri ungene holder på med, og stormer til for å avverge en total katastrofe, men hva får jeg se???? Han far kjører faktisk snøfreseren GJENNOM HUSET!!!

Han har fått det for seg at han må rydde verandaen på sørsida av huset, og siden den er stor - og ligger i 2. etg - tar han like så godt med seg hele snøfreseren GJENNOM HUSET!

Det er ikke snakk om at han bare må svippe den så vidt innenfor døra for å komme seg til verandaen, neida, han må faktsik GJENNOM HELE HUSET! Ungene lurte selvfølgelig på hva i all verden faren drev på med, og Lillegutt var ikke sen med å finne frem vogna for å bistå snøryddinga.

Etter å ha summet meg noen sekunder, og forsikret meg om at snøfreseren faktisk ble kjørt GJENNOM HUSET, våknet den gamle journalisten i meg og jeg stormet etter kameraet. Noen minner må faktisk foreviges. Min kjære ante dette, og skyndte seg med å komme seg vekk fra sofaer, stuebord og potteplanter, og godt ute i snøen igjen.

Nei, nå har jeg faktisk sett alt.

Ha en fresende kveld dere også!

Ikke blått blod her i gården...

2010-03-18T20:59:00.006+01:00

Da er det slått fast, min kjære 3-åring synes ikke hennes mor kan titulere seg som Dronning Elisabeth.

Jeg snakket nemlig med mamma på telefonen her en dag. Siden jeg har noen penger til gode, klaget jeg min nød over NAV.

Utdrag fra telefonsamtalen:

"..... og nå har det gått snart 2 mnd, og jeg har enda ikke fått en krone!" sier jeg fortvilet til mamma for å få litt moderlig sympati.

Da ser min 3-åring, som overhørte samtalen, på meg med store øyne.

3-åringen: "Jammen mamma, det er bare prinsesser som får krone!"

Ha en royal aften dere også!

Følg med i morgen. Da skal jeg gi dere et enkelt men supergodt middagstips!

See you xxx

Galskap

2010-03-14T07:25:00.002+01:00

Når man må starte lørdagen med å spørre sin samboer om han er gal, eller om han skal gale, så er det noe alvorlig galt et sted. Min kjære satte nemlig på vekkerklokka før seks en lørdag morgen. Ungene hadde ikke engang tenkt ut dagens ugagn, før han frivillig sto opp i tussmørket.

Grunnen er rett og slett at min kjære lider av en galskap, og den galskapen heter Topptur-feber. Som småbarnsfar har det blitt lite topptur på den gale mannen, så når han klokka syv om morgenen begynte å bestige en fjelltopp, fant han ut at han kanskje hadde stått opp med galt ben.

Formen var på ingen måte som i hans glansdager, og han innrømmer i ettertid at han faktisk vurderte å innse galskapen og snu hjem igjen. Men i ekte Petter Northug stil, overvant han melkesyre og oksygenmangel og besteg fjellet. Han kom hjem som en guttunge på julaften, full av livsgnist og entusiasme.

Det morsomme er at han, selv etter 11 år med meg, fortsatt har en tro på at jeg kommer til å bli en toppturentusiast. Hvert år gir han meg flott skiutstyr. Jeg har carvingski, plaststøvler, Kari Traa skibukser, dyr skijakke og alt av ullundertøy. Jeg har sagt i fra at hvis han fortsetter å gi meg så flott utstyr, kan jeg ikke vise meg utendørs i dagslys. Kontrasten til mine elendige skiferdigheter blir i øyenfallende stor, og jeg kommer til å se ut som verdens største dust ute blant skifolka.

Nå trener han dermed opp sin datter, og han gleder seg stort over at Magnus tok sine første skritt i helga. Da tar det nok ikke lang tid før også poden står i fult skiutstyr... Hvordan man går på ski med lår som egner seg best til sumobryting, blir jo spennende å se :)

Ha en gal søndag dere også!

For et spørsmål!

2010-03-08T20:52:00.003+01:00

Nå tror jeg jammen meg at det spøker her i huset. Jeg skulle finne en ny kjøkkenklut fra skuffen, men ALLE kjøkkenklutene er borte! Søkk vekk!! Jeg har lett og lett, saumfart kleshauger og vakserom, men nei. Det er ikke en klut å oppdrive... Begynner å lure på om dette er synderen:

Min prinsesse på 3 år finner på det meste, og man skal være veldig forsiktig med å snu ryggen til henne - da kan ALT skje. I dag fikk hun meg forresten til å sette middagen i halsen. Vi satt som vanlig rundt spisebordet og spiste middag. Snakket om løst og fast, og plutselig ser hun på meg med store øyne og spør:

"Hvordan går det med mor di?"

Hva i all verden??? Hvor i himmelens navn fikk hun det spørsmålet fra? Hvordan det går med mor mi? Jo takk, hun har det bare bra ;)

Min kjære spurte tilbake:

"Hvordan går det med mora di, Amalie?"

"Det går bare fint" svarte hun og fortsatte å spise.

Ler meg ihjel av den ungen, nå er jeg bare spent på hvor jeg kommer til å finne igjen kjøkkenklutene....

At man aldri lærer...

2010-03-06T11:07:00.003+01:00

Her ser dere lørdagslunsjen til meg og ungene. Han far er på isfisketur i helga, så da er det ho mor som er i sving med ungene. Kaka sto i ovnen allerede halv ni i dag tidlig, så man kan si at man er effektiv når man blir vekket kl 6...

Da kaka sto til steking, kastet jeg meg rundt for å vaske hus, og det er her jeg lurer på om jeg er en smule dum... For når du ikke ønsker smuler i huset, så kan man i ettertid lure på hvorfor man i himmelens navn vasker huset FØR man serverer ungene kake...

Nyvasket hus og kakespising passer ikke sammen, og etter tre år med unger, så skulle man jo tro at man hadde lært. Det har jeg altså ikke.

Nyvaskede gulv og støvsugd hovedetg ser akkurat like jævl... ut som da jeg våknet i dag tidlig. En ting til: Kjære småbarnsmødre, kan dere svare meg på et enkelt spm. Er det bare i dette huset man er nødt til å støvsuge 1-2 ganger i løpet av dagen (365 dager i året)? Husker før i tida da jeg hadde noe som het fredagsvask... Skulle jammen sett hvordan det hadde sett ut her hvis jeg kun vasket på fredagen...

Kaka ble forresten fantastisk god. Det er en Appelsinkake med gulrot. Oppskriften fant jeg her:

Appelsinkake med gulrot. Denne dama har utrolig mye lekkert i bloggen sin, og jeg anbefaler ALLE å ta en titt innom henne.

Nå venter jeg besøk, så jeg må sette på kaffe.

Ha en kakerik dag dere også.

Superbror, eller...

2010-03-02T13:26:00.006+01:00

Jeg tror dagens superhelter står for fall, eller kanskje har superhelten forfalt, for når man hører sitater som:

"Mamma, Supermann står og bæsjer i buksa" så er det noe alvorlig galt med dagens Supermann...

Det hjelper ikke særlig mye at Supermann i tillegg har litt problemer med tyngdekraften og er nødt til å ha hjelp av ho mor når han skal ut på skumle oppdrag. Ho mor har nemlig ikke mye super-power etter å ha vært hjemme med 2 småbarn i 3 UKER på grunn av sykdom.

En Supermann skal nemlig ikke bli syk, men min Supermann har nå hatt bronkitt, diare, oppkast, ørebetennelse (2 ganger), øyebetennelse og vannkopper i løpet av den siste mnd... Supert...

Tingeling har jammen meg vært dårlig hun også, så nå har jeg planer om å gjøre kjølerommet vi har i kjelleren om til familiens apotek. Makan til medisiner, salver og piller skal du jammen lete lenge etter. Det fine med å være hjemme med to små så lenge, er at du får høre rørende kjærlighetserklæringer mellom søsknene. Lillebror kom bort til søsteren som satt i sofaen og la hodet i fanget hennes. Hun strøk ham varsomt over hodet og sa: Han er bra vakker, den gutten.

Sukk....

Ha en super dag dere også - med eller uten en forfalt Supermann ;)

Snakk om service...

2010-02-20T07:23:00.005+01:00

I tre uker har vi nå bodd i nyhuset, men uten oppvaskmaskin. Den bestilte vi fra Elkjøp. Siden vi bor så langt i nord, må vi som regel vente i ukesvis på varene vi ønsker, så gleden var stor da vi endelig fikk beskjed om at vår etterlengtede oppvaskmaskin nå hadde ankommet våre nordlige breddegrader.

Min kjære kjørte av sted for å hente den, men da han hadde betalt i kassa og gikk på lageret for å hente ut maskina, så VAR DEN IKKE DER!!!

Tullingen på lageret fortalte at vi hadde misforstått, for maskina vår var ikke ankommet - den var på vei oppover....

Vi ante ugler i mosen, så min kjære ringte kundeservice for å høre hva i all verden det var som skjedde. Ganske riktig, det var ugler i mosen, eller måser i bæreposen som min kjære pleier å si. Maskina vår hadde kommet til Tromsø, men så hadde de hønsehjernene på Elkjøp solgt den!

Kjenner jeg blir en anelse forbanna. Nå må vi altså vente på en ny - og det kan ta laaaaaaang tid.

Jeg får heller trøste meg med å se på noe lekkert. Denne brødformen heter faktisk Elisabeth, så jeg synes jeg hører at den roper litt på meg...

De andre lekre brødene dere ser bildene av ble bakt av min kjære til morsdagen. Jeg fikk ikke morsdagskake, men jeg skal hilse og si at ferske brød er godt det også :)

Nå skal jeg kaste meg over oppvasken, så får dere ha en vaskeekte lørdag dere også.

Fra en stresset mor

2010-02-14T11:55:00.002+01:00

Da vil jeg ønske alle dere mødre en fantastisk morsdag. Å være mamma er en stor gave, men jeg må si at det også er en stressende tilværelse. Onsdag var en slik dag. Prinsessa hadde vært hos legen og fått resept på tre medisiner. Jeg dro til apoteket, men de hadde kun to av dem tilgjengelig. Jeg kjøpte disse og dro hjem.

Noe forundret så jeg at bare 1 av medisinene lå i posen da jeg var vel hjemme på kjøkkenet. Jeg lette i veska og i yttergangen. Jeg så i bilen, men nei. Brustablettene var og ble borte. Stresset ringte jeg ned til apoteket og spurte om de hadde sett noe til brustablettene, men det hadde de ikke. Det var snart stengetid, så jeg fikk lov til å komme ned og hente meg nye.

Hesblesende kom jeg tilbake, og jeg fikk nye tabletter. Så var det å komme seg på et nytt apotek for å kjøpe den tredje medisinen. Jeg kjørte av sted, og løp inn for å trekke kølapp. Flott, uendelig med kø.... Jeg satte meg ned og ventet, men da det endelig var min tur hadde jeg jaggu meg klart å glemme resepten i bilen!

Er det mulig??? Jeg stormet ut av apoteket, og over parkeringsplassen. Fant den helsikens resepten og løp tilbake til apoteket. Stengetiden nærmet seg med stormskritt.

Trakk meg ny kølapp, og ny venting.... Endelig ble det min tur, og jeg fikk den etterlengtede medisinen. Noe svett og fortvilt over meg selv kjørt jeg hjem, men hva ser jeg på gårdsplassen? Der ligger en ihjelkjørt eske med brustabletter. Jeg hadde altså klart å miste den på tunet, og rygget over den da jeg stresset ut for å få tak i nye.

Så alle stressede mødre der ute, jeg deler morsdagsbuketten min med dere - DERE ER IKKE ALENE!

Ha en velfortjent morsdag dere også :)

Sjokkstart på dagen

2010-02-11T12:52:00.004+01:00

Prinsessa mi har hanglet de siste dagene, så vi fant ut at hun måtte komme seg til legen. Dermed kastet jeg meg over telefonen i dag tidlig klokka 8 for å sikre henne en time. Jeg hadde akkurat rukket å gni natta ut av øynene da jeg kom igjennom til legekontoret. Joda, hun kunne få time, om tre kvarter!

Da ble det stress i heimen for ho mor. Vi har jo nå flyttet langt unna legesenteret vi hører til, og med to motvillige små som ikke syntes det var viktig å bli påkledd og dyttet ut i bilen, ble det en svett morgen. Selv rakk jeg ikke engang å dra børsten gjennom håret. Klokket tikket i rasende fart! Utrolig men sant, så rakk vi timen, og jeg har dermed 2 små som går på antibiotika. Gleder meg stort til de blir friske så jeg kan sende dem i barnehagen igjen. Å være hjemme med dem er en fulltidsjobb, og jeg lengter tilbake til kontoret der jeg kan slappe av :)

Ha en hektisk dag dere også!

Bildene er av to blomsteroppsatser jeg kjøpte i helgen. Den med fuglen het "Kjærlighetsrede", og det passer jo bra i mitt nye hjem....

So long!

Ta en titt!

2010-02-10T10:16:00.003+01:00

Tenkte det var på tide å vise dere mitt nye hjem! Her ser dere utsikten fra vinudet på stua. Fantastisk!

Det er skikkelig vinter i Tromsø, som dere ser. Hvis det er noen som har tips på hvor jeg kan kjøpe noen koselige liftgardiner til kjøkkenvinduet, så blir jeg veldig glad!

Vi er så heldige å ha mange store vinduer med nydelig utsikt. Her ser dere et av vinduene i spisestua. Lysekrona fra Slettvoll er selvfølgelig på plass...

Som dere forstår så har jeg en mann som ønsker å gå litt berserk med motorsaga. Må få unna litt trær som skygger for utsikten. Gleder meg til det.

Spisestua bruker vi flittig. Her er det perling på gang. Amalie sin favoritthobby for øyeblikket.

Teppe under spisestua kommer så snart ungene ikke griser og søler så forferdelig...

Denne nydelig spisestua fant jeg på Finn for 4000 kr. 100 år gammel! Jeg elsker den!!!

Stua er også lys og trivelig. Her med en syk liten Magnus. Han har bronkitt, men trøster seg med tulipaner.

Flere bilder fra stuevinduet. Der ser dere også taket til grillbua i hagen. Splitter ny og utrolig praktisk med sitteplasser og grue. Vi har allerede prøvd den. Grillet pølser og kokte bålkaffe. Mmmm. Fantastisk å ha tilgang til en slik herrrrlighet når været er surt og ungene er leie av å være inne.

Skal kjøpe meg nytt stuebord, men må bare bestemme meg for hva jeg vil ha. Dette bordet skal males hvitt og settes i TV-stua.

Da har dere fått en liten rundtur i huset mitt. Tenk at vi har bodd her i 1 uke allerede. Tida går jammen fort.

Ha en huslig dag dere også!

Jippi!

2010-02-05T20:52:00.003+01:00

Jeg har fått en ny award, eller egentlig har jeg fått to for jeg fikk denne både av Linda og av Randi. Tusen takk kjære dere. Litt arti å få en kreativ award, for jeg trenger en del kreativitet for å få dette huset slik som jeg vil. Skal ta noen bilder av diverse tapeter, så får dere selv se at jeg har en del oppussing fremover...

Med i awarden skulle jeg fortelle 7 ting om meg selv:

1. Jeg har snart blogget i 1 år, men jeg snakker sjelden om bloggen til venner. Har faktisk flere nære venner som ikke engang vet at jeg blogger. Kollegaene mine er også uvitende om min galskap her på nettet (kanskje ikke så lurt med tanke på at jeg kunne trengt stemmene deres da jeg var nominert til Årets morsomste mammablogg...).

2. Når jeg først begynner å le, så ler jeg veldig høyt. Utrolig flaut, spesielt når jeg også lager nøffelyder midt i latterkula.

3. Lokalavisa i Tromsø ønsker å legge bloggen min ut på sine hjemmesider.

4. Jeg liker å ha det ryddig, men klesskapet mitt er i konstant uorden...

5. Jeg vet aldri hvor jeg har mobiltelefonen min, og er derfor nesten umulig å få tak i. Hadde som nyttårsforsett å bli flinkere til å være mobil, men jeg glemte igjen mobilen da jeg skulle hjem fra juleferie...

6. Jeg HATER å male. Oppussingsprosjektene blir dermed en stor utfordring for selvdisiplinen min.

7. Jeg kan ikke se skumle filmer/serier på TV hvis ikke min kjære er hjemme. Da blir jeg alt for redd.

Ha en kreativ kveld dere også!!!

For en nattesøvn....

2010-02-04T18:05:00.002+01:00

Nå bor jeg ENDELIG i et hus!! Vi flyttet inn på søndag, så jeg har ikke helt blitt vant til å ha så mye plass rundt meg.... Men hvis dere tror at flytting går smertefritt, må dere tro om igjen, for dere kan ikke engang tenke dere til hva jeg opplevde min siste natt i leiligheten.

Leiligheten skulle overleveres på fredag, og jeg hadde pakket en stor bag til med rene klær til meg og ungene, vi skulle jo være husløse frem til søndag. Torsdag kveld var leiligheten så godt som rensket for eiendelene våre, vi hadde kun sengene og vaskebøtta slik at vi kunne vaske oss ut og levere nøklene. Men da skjedde det som absolutt ikke skulle skje. Lillegutt klarte å tømme bagen med rene klær (som vi skulle ha hele helga for alle andre eiendeler var trygt plassert på et lager), så satte han seg i kleshaugen og SPYDDE utover klærne. Dere kan tro ho mor fikk panikk! Jeg røsket tak i ungen og vasket det jeg kunne. Flott...

Så skulle han legges. Han skulle ligge i senga med meg, men tror dere ikke at han klarte å spy utover senga også?? Jeg hadde jo ikke med noe ekstra sengetøy, så noe fortvilet innså jeg at natta kom til å bli stinkende. Jeg la meg på den andre siden av senga, men da spydde han like så godt på den siden også. Dobbelt så flott....

Da hadde jeg ikke rene klær eller rent sengetøy, og jeg tenkte at nå kan det faktisk ikke bli verre, men jo det kan faktisk det...

Utpå natta kjente jeg en mystisk lukt, jeg lettet på dyna, og hva får jeg se??? Lillegutt har fått diaré!! Det flyter rett og slett bæsj utover lakenet - og jeg har fortsatt ikke noe å hjelpe meg med. Trippel flott....

Da gjør det ingenting at min kjære klarte å miste esken med alt servise i bakken og at min kjære kaffemaskin ikke tålte kulden ute i vinter-Tromsø...

Ha en illeluktende kveld dere også ;)

Jeg har blåst vekk!

2010-01-27T10:29:00.003+01:00

Først må jeg takke alle som har stemt på min blogg som årets morstomste mammablogg. Jeg skulle så gjerne ha kastet meg meg inn i kampen og bombadert dere med hylende morsomme innlegg, men jeg har som overskriften sier - BLÅST VEKK!

Her i Tromsø har jeg så mye å gjøre at jeg ikke engang har tid til å tenke på den fantastiske nomineringen. Vi skal ha overlevering på leiligheten på fredag, og vi har selvfølgelig INGEN barnevakter som kan holde unna ungene når vi pakker og stresser. Dermed pakker jeg ned, og 1-åringen pakker ut igjen.... Jeg er også tilbake på jobb, og her er ALT gjort om mens jeg var borte i permisjon. Dermed må ho mor lære seg HELE jobben på nytt :)

I går var det i tillegg storm i Tromsø, og jeg skal hilse og si at det ikke er bare bare å gjøre sine faste gjøremål når vinden tar tak i ungene og kaster dem bortover gårdsplassen. Å hente tomesker fra butikker er heller ingen enkel oppgave.... Se for dere meg med 15 tomesker på vei til bilen i stormen - need I say more??

Det beste av alt er at vi ikke får huset før på søndag. Dermed har vi ikke tak over hodet denne helga. JuHU!

Ha en stormende onsdag dere også

ENDELIG!!!!!

2010-01-23T21:01:00.005+01:00

Sjekk den flotte ringen jeg ENDELIG fikk på fingeren min i dag! Med min evige uflaks, så har det jammen tatt tid før jeg kunne sette forlovelsesringen sammen med diamantringen min. Begge er i hvitt gull, og de er begge NYDELIGE!

Som mine faste lesere vet, så forlovet jeg meg med min kjære på 11 årsdagen vår i oktober. Ringene ventet vi litt med slik at vi kunne velge oss de vi ville ha. Dagene og ukene gitt, og ingen ring ble kjøpt inn, derimot så prøvde vi noen ringer som vi likte veldig godt. Dama i butikken skrev ned nr og str til oss på en lapp, men tida fortsatte å tikke. Til slutt ble jeg lei av ventinga, og bestilte ringene som julegave til min kjære. Selvfølgelig fant jeg ikke lappen med de essensielle opplysningene, så jeg måtte begynne å tippe både str og nr. Dere kan jo tenke dere hvordan det gikk...

Ikke nok med det, ringene skulle komme fra Oslo, men de rakk selvfølgelig ikke frem til Tromsø før vi dro på juleferie. Fikk dermed en sms fra butikken at ringene var ankommet, men jeg var 20 mil unna.

Endelig kom vi oss hjem på nyåret, og vi skulle hente HERRRRLIGHETENE, men tror dere de passet????

Vi måtte jammen meg bestille nye, og tida gikk... Men idag - IDAG HENTET VI DEM ENDELIG.

Min kjære har aldri i hele sitt liv gått med ring på fingeren, og han var snar med å bemerke hvor utrolig uvant det var å ha en ring. Man skulle tro det var en kampestein han nå hadde fått festet til ringefingeren sin. Den er tung, stor og klam, ifølge ham. Han sitter og fikler med den absolutt hele tida, og nå er han på sin første fest med ring.

Jeg smiler for meg selv her jeg sitter som barnevakt, tror nok folk kan se på MANGE METERS AVSTAND at der er det en mann som går med fersk ring på fingeren, man skiller seg jo litt ut når det ser ut som om man sleper et blylodd etter seg :)

Ha en ringefin kveld dere også!

Tilbake til ungdommen

2010-01-22T20:42:00.006+01:00

For ca 1 år siden ble livets realitet mildt sagt slengt i trynet på meg. Da jeg skulle kjøpe meg ny ansiktskrem geleidet buttikkdamen meg galant til rynkekremene... Dere kan lese om min traumatiske hendelse her :D

Jeg hadde altså gått fra å være ung og lovende til bare lovende, men denne uka har jeg faktisk gått tilbake til ungdommen igjen! Jeg fikk nemlig et tilbud om å prøve en rynkekrem gratis. Alt jeg skulle gjøre var å betale porto. "Hvorfor ikke?", tenkte jeg og hev meg på tilbudet. Det jeg ikke visste da, var at jeg skulle se ut som jeg hadde halvert alderen min. Ikke nok med at denne vidunderkremen stopper rynkene, men den har gitt meg kvisene til en 15 åring. JIPPI!!! Når jeg nå i tillegg har ammet vekk både pupper og lår, er det ikke fritt for at jeg kanskje må vise leg på polet. Bare synd at jeg lider en smule av søvnmangel og har soveposer i str Ajungilak XL under øynene...

Så hvis det er noen sliten mammaer der ute som vil oppleve ungdomstida en gang til, har jeg en vidunderkrem på badet som jeg sender portofritt til en heldig som ønsker å være ung og lovende igjen :)

Ha en ungdommelig kveld dere også!

Stem på meg!

Årets morsomste mammablogg

Sol?

2010-01-21T10:30:00.002+01:00

I dag er det soldagen i Tromsø, og både store og små har gledet seg til den store dagen. Sola forsvant i november, men i dag skulle den endelig skinne på blåhvite tromsøværinger igjen.

Her ser du utsikten fra kjøkkenvinduet mitt:

"Hæ?" tenker du nå. " Jeg ser jo ingenting der!"

Nettopp!!! Man ser ikke så mye som et lite lyspunkt, ikke utebelysningen engang. Tåka ligger nemlig fra fjærsteinene til de stratosfæriske høyder. Vi ser INGENTING!!!!

Da jeg kjørte barna til barnehagen i dag tidlig, så jeg faktisk ikke fjærsteinene til tross for at veien følger fjæra helt til barnehagen. Snuppa på 3 år var ikke sen med å finne ut hvordan hun skulle utnytte livet i en hvit bomullsdott. Hun begynte å ta av seg bilbeltet.

"Nei!" roper jeg. "Du får ikke ta av deg beltet! Hva i all verden er det du driver med? Ta det på deg igjen før politiet ser oss. De blir veldig sinte!!"

Da svarer Amalie helt rolig:

"Politiet kan ikke se oss idag, mamma...."

På vei hjem kjørte jeg innom Prix for å kjøpe solboller. Et kjent fenomen i Tromsø. På soldagen MÅ MAN SPISE SOLBOLLER, enten vi ser sola eller ikke. For de som ikke vet hva solboller er, så er det berlinerboller.

Jeg har allerede kastet i meg en, så nå sitter jeg og lurer på når man kan spise en til uten at det går på moralen løs....

Ha en solrik dag dere også, og husk konkurransen om Årets morsomste blogg.

Du kan stemme på meg her.

Hvorfor er det sånn??

2010-01-20T16:46:00.007+01:00

I nåværende øyeblikk ser jeg slik ut:Årsaken er at ting går litt på tverke. Dere har sikkeret også oppdaget barns innebygde plagemekanisme. Du kan være sikker på at dersom du MÅ tidlig opp, da vil utrolig nok ungene sove lenge og du må vekke dem (!). Men dersom du faktisk kan sove litt lenge, ja da våkner de kl 05.00.

Nå skal ikke jeg klage over mitt underskudd på søvn, det er nok mange mammaer der ute som har det på samme måte, men det som var ekstra irriterende idag var at jeg ENDELIG hadde muligheten til å komme meg i butikker på egenhånd. Jeg kjørte til byen og la på penger på parkometeret. 2 timer med ensom lykke skulle jeg nyte. Ingen sure barn eller tverr mann (du kan lese om han her...), jeg skulle få spankulere fritt. Tror dere ikke at etter kun 10 minutter i friheten hyler mobilen i veska. Joda, minstemann har slått seg vrang i barnehagen. Han har feber og må hentes. ETTER KUN 10 MINUTTER I FRILUFT. Snakk om tortur. Med lutende skuldre dro jeg beina mine med meg til bilen. Hvem vet når jeg får en slik sjanse neste gang. Sikkert i 2012. Gutten har ikke slått seg vrang tidligere, men akkurat den dagen mamma skulle shoppe, DA skulle han lage kvalm.

Ikke har han feber heller.... Han er hjemme nå, blid som en sol. Jeg er sur som en sitron.

Ha en frihetsberøvende kveld dere også.

Husk å stemme på meg forresten. Jeg leder fortsatt, men jeg tror mine konkurrenter nå har mobilisert seg til kamp. Skrekk og gru, dette blir alt for spennende for en stakkar...

Årets morsomste mammablogg

Til seters for å gjøre seg fet....

2010-01-19T17:50:00.006+01:00

For første gang på uendelig mange år er denne dama IKKE på slankern i januar. Årsaken er at jeg så og si fullammer en gutt på OVER 1 ÅR. Jeg skal hilse og si at man mister både rumpe og lår når poden på 13 kg spiser kun av deg... Man skulle kanskje tro at min kjære ville være strålende fornøyd med min nye kropp, men han er en praktiker...

I går da jeg skulle ut med en jentegjeng, følte jeg at jeansen ikke satt helt som den skulle. Jeg spurte min kjære om hans mening. "Det ser ut som at du har bæsja på deg!" kom det kontant fra ham da han hadde studert rumpa mi, og det er med skrekk han nå innser at min garderobe ikke passer min nye kropp. Vi har jo nå en gjeld til langt over pipa på vårt nye hus, og han er ikke interessert i at jeg nå skal bruke penger på å fornye klesskapet mitt.

Derfor holder han nå på med prosjektet: Få Elisabeth opp i vekt slik at klærne passer.

Han kaster seg rundt på kjøkkenet og disker opp med dessert HVER ENESTE DAG. Disse bollene er det forresten jeg som har bakt idag. Snuppa måtte være hjemme fra barnehagen, så da bakte vi litt. Vet ikke helt hva som gikk feil, men bollene ble ikke så høye og luftige som de pleier. Det som jeg VET GIKK FEIL, var at jeg kastet i meg 5 boller så snart de kom ut av ovnen. Tror nå at mine glansdager som slank er talte. Min kjære vinner, igjen.....

Forresten, så er jeg så smålig at jeg oppfordrer dere til å trykke på linken og stemme på meg ;)

Årets morsomste mammablogg

Mvh hilsen en midlertidig slank

Morstomste mammablogg????

2010-01-18T12:40:00.006+01:00

I går kveld fikk jeg vite at bloggen MIN er nominert til årets morsomste mammablogg!!! Skal si det var en totalt uventet nominasjon. Da jeg fortalte det til min kjære, mente han at jeg burde takke ham for nominasjonen, for hadde det ikke vært for at han var så sta og vanskelig, så hadde jeg ikke hatt noe å skrive om...

I stedet tror jeg at det er de to pøblene mine som fortjener en takk. 3-åringen gjør så mammaen aldri får roe ned nervene, og denne krabaten:

er årsaken til en total ammetåke. Bland disse småbarna med en superdistre hjerne og en egen evne til å alltid havne i uheldige situasjoner, så blir det en del historier å skrive om på bloggen.

I dag hendte det igjen...

Jeg skulle levere Lillegutt i barnehagen, og siden vi er i tilvenningsfasen der, så satte jeg meg ned med ham ved frokostbordet. På min venstre side satt det en krabat, Gabriel, og midt under frokosten klarte engelebarnet å velte en hel kopp med melk i fanget mitt og ned i sokkene mine.... Supert. Jeg skulle nemlig rett videre til banken for å skrive under på papirer ang huslånet, og jeg skal hilse å si at det i utgangspunktet er kaldt å gå med jeans i vinter-Tromsø. Når jeansen i tillegg er gjennomvåt med melk og den ene skoen surkler, blir spankulering i Tromsø alt annet enn komfortabelt.

Så slik ankom jeg banken. For en flott start på uka, og hvis det er noen som syntes det var noe kjent med dama som veltet en hel utstilling på Expert på lørdag, og som lå på alle fire for å samle sammen diverse brosjyrer om alt innen hvitevarer, så kan jeg bekrefte at det var meg dere så... Jeg skulle forte meg å forhindre at Lillegutt ødela utsillingen i butikken, og endte med at jeg like så godt veltet hele elendigheten på egenhånd. Flott...

Forresten. Jeg hadde satt umenneskelig pris på om du stemte på bloggen min. Hadde vært supert å vinne!!!

Link er her:

http://foreldremanualen.blogspot.com/2010/01/og-de-nominerte-er.html

Båndtvang...

2010-01-16T22:51:00.004+01:00

Neste gang jeg skal på bytur med min kjære, er det stor fare for at jeg må gå med noe slikt rundt halsen... Eller, i følge min kjære så skal jeg ikke bare være i bånd, båndet skal være elektrisk slik at han kan gi meg støt! Makan!!!

Årsaken er enkel. Denne uka begynte Lillegutt i barnehagen, og min kjære og jeg skulle for første gang bevege oss utendørs UTEN unger. Min kjære hadde nok sett for seg en hyggelig slentring gjennom byen hånd i hånd med meg, men jeg må si at jeg fikk aldeles abstinenser da jeg oppdaget at jeg kunne bevege meg fritt uten en vrælende krabat på 13 kg, uformelig og alt for full stelleveske og en stor og klumpete vogn. Når det i tillegg var enorme salgsplakater i hvert eneste butikkvindu, kan jeg medgi at jeg mest lignet på kalvene som blir sluppet ut av fjøsen om våren.

Det dumme var at jeg, til tross for at jeg var ungefri, fortsatt drasset på noe som hemmet meg fra vill shoppingrus: en gedigen gretten gubbe på over 90 kg. Han HATER butikker, shopping og reklameplakater. Jeg fikk ikke gå inn i så mye som en eneste butikk, ikke engang vindusshopping fikk jeg kose meg med. NIKS! Hver gang jeg bremset opp eller kom med høye utbrudd etter å ha lest salgsplakater, ble jeg dradd videre.... MANNFOLK!

Til og med i dag, da vi hadde all verden med tid til å se på sårt trengte møbler til vårt nye hus, godtok min neandertaler å kun gå innom Bohus. Skeidar og Fagmøbler ligger så og si vegg i vegg med Bohus, men surpompen nektet å sette foten innenfor dørene.

Jeg har nå en idé. Så snart jeg er kvitt både surpomper på 13, 16 og 93 kg, skal jeg PÅ EGENHÅND shoppe det som trengs til huset. Så lenge min kjære ikke vil være med INN i butikkene, har han heller ingen rett til å blande seg inn i investeringene. BASTA!

Bevare roen....

2010-01-09T23:00:00.003+01:00

Jeg vet ikke med dere, men av og til føler jeg meg slik...

Men for å ikke skremme vettet av naboer, samboer og ikke minst unger, må man finne måter å kontrollere irritasjonen sin - og det er ikke alltid så enkelt når man bor 4 stk i en trang leilighet (takk og lov for at vi snart flytter inn i et hus....).

For å bevare familiehyggen har dermed jeg og min kjære funnet en omgjengelig måte å krangle på. Man får jo av og til et behov for å vræle ufine skjellsord, men det ville jo gitt mine uskyldige små varige mén. Omgjengelig måte å krangle på foregår slik (med smil og munnen og vennlig tonefall):

Jeg: Skal du bare sitte der, eller kunne du tenke deg å hjelpe meg litt, Deres MajeSTUT?

Min kjære: Kan jeg få lov til å sitte i fem minutter før du finner meg nye oppgaver, Deres Hærselighet???

Slik kan vi, barnselige som vi er, holde på mens ungene sitter fornøyd på gulvet og leker med Duplo...

Hvis dere har noen tips på hvordan dere klarer å bevare familieidyllen, til tross for at det koker i topplokket, så tas dette imot meg takk.

Med vennlig hilsen Deres Ufyselighet

Degradert...

2010-01-08T07:57:00.008+01:00

Takk for gratulasjoner når det gjelder huskjøp. Dere kan tro det er panikk i heimen nå som det har gått opp for oss at vi har blitt gjeldsslaver og at vi nå må begynne med oppussing. Panikken til min kjære økte betraktelig da jeg begynte å snakke om at jeg skulle være med i oppussinga. Han er nemlig snekker og perfeksjonist, og han har liten tiltro til mine snekkerferdigheter. Egentlig ikke så rart i og med at jeg ikke engang klarer å skjære brødskiver rett.... Han så vel for seg slike verktøy i verktøykassa...

Dermed måtte jeg love å holde meg til de enklere oppgavene. Jeg er nå henvist til søppeltømmer, kaffekoker og organisator. Hø...

Skepsisen hans forsterket seg ytterligere da jeg i går skulle skisse opp en arbeidstegning om hvordan jeg så for meg at vi kunne rive ned vegger og lage et større bad... Jeg så at han anstrengte seg for å ikke le høyt av mine knotete skisser (kanskje ikke så rart når det så ut som at doen skulle ta større plass enn badstua....), men han var enig i at planen var god :)

Det han ikke vet er at jeg nå ønsker meg et slikt verktøyskrin:

Det hadde vært KONGE å sette det ved siden av hans enorme verktøykasse, og atpå til KREVE at mine verktøy også skulle brukes!

Ha en rosa dag dere også!

Jeg har kjøpt hus!!

2010-01-07T22:25:00.004+01:00

Etter timer med nervepirrende budrunde, kan jeg nå gratulere meg selv med hus!!!

Kan nesten ikke tro at jeg nå skal få stor plass rundt meg. Tenk: 2 bad, badstu, vaskerom, 2 stuer, kjølebod, garasje, veranda, stor hage, grillbu og utsikt over fjell og fjord. Dette blir HELMAX. I tillegg er det gåavstand til butikk, apotek, kiosk og andre fasiliteter!!!!

Her er bildet av stua, tatt fra prospektet. Lar være å vise bilder av blant annet vaskerommet, det kunne jo hende dere fikk epileptiske anfall av å se på tapeten... Har litt oppussing foran meg nå, men jeg leser jo mange interiørblogger, så jeg får prøve å karre til meg all den inspiasjon jeg klarer.

Nå skal jeg legge meg, tror jeg har gått ned flere kilo i kveld pga nervøsitet under budrunden. Den var helt forferdelig, men VI VANT!!!!

Ha en fortreffelig kveld alle sammen!!!!!

Et lite livstegn...

2010-01-06T14:18:00.003+01:00

Godt nytt år folkens!

Ser at jeg har hatt så lang juleferie at jeg skaper engstelse i Blogglandia:) Skal bare forsikre dere om at jeg fortsatt er i live. Har vært i Bardu hos mine svigerforeldre, og det er egentlig et under at vi ikke blåste til fjells. Vi har så og si feiret jul i en tornado, skulle vi gå mellom husene på tunet, måtte vi klamre oss fast i busker og trær for å ikke fare til himmels. I en kombinasjon med - 14 grader, var det jo rene ekspedisjonen å komme seg trygt fra huset til bilen...

Var man så uheldig å ha åpen munn når man åpnet ytterdøra, ble du fylt med så mye luft at du ikke hadde trengt å puste den neste måneden.

Men over til dagen idag! Vi skal på visning ikveld, og banken har sagt ja til at vi kan komme med bud. Stor enebolig med garasje, hage, flott utsikt og veranda. Kan man ønske seg mer? Kommer tilbake med info. Jeg er så spent at jeg nesten ikke har bakkekontakt.

So long!

Nei, nei, nei...

2009-12-18T08:34:00.004+01:00

Har dere sett en vakrere nissejente??? Da er det jo typisk at nissejenta våknet med feber i dag, for i dag skulle vi nemlig på juleavslutning i barnehagen.

Under hele advent har barna øvd seg på julesanger til juleavslutningen, og jeg gledet meg så fryktelig til å se nissejenta mi synge for oss foreldre.

Det er første gang avdelingen hennes har øvd på underholdning for oss. De har jo vært så små at før var det kun pepperkakespising og hygge.

Jeg som skulle ta bilder og bli rørt til tårer. Nå sitter jeg her med ei syk lita jente som nekter for at hun er syk... Får bare håpe at hun blir fort frisk og at hun ikke smitter oss andre.

Forrige jul lå nesten alle rett ut pga sykdom. Den eneste som holdt seg frisk var jeg, men jeg var så høygravid at det var et under at jeg ikke sprakk...

Ha en sykdomsfri dag alle sammen ;)

Den røde kjolen hadde faktisk jeg da jeg var lita. Gøy å se henne i den samme kjolen.

Tiiiiiiidlig bursdagsfeiring

2009-12-16T12:30:00.002+01:00

I dag har denne kjekkasen bursdag!

Som den pliktoppfyllende kjæresten jeg er, så sto jeg opp grytidlig for å vekke bursdagsbarnet med sang. Noe forfjamset så han på klokka, den var 06.30. "Det var tidlig" prøvde han å smile. Jeg forklarte at jeg måtte jo vekke ham så tidlig slik at han skulle rekke eksamen. Han har nemlig eksamen på bursdagen sin, den stakkars mannen. "Den begynner ikke før kvart på ti!"

Ehhhh.... Han hadde tenkt å sove seg litt frempå for en gangs skyld.

Da hadde altså ho mor klart å vekke begge ungene tiiiiiiiidlig på morgenen. For å rette på skadene, løp jeg til min kjære espressomaskin og lagde ham en sårt trengt kaffe.

GRATULERER MED DAGEN KJÆRE!!!! ..... og lykke til på eksamen....

De fleste ulykker skjer i hjemmet!

2009-12-15T12:18:00.007+01:00

I helga var hele Tromsø forvandlet til en speilblank skøytebane. Om jeg er overstadig tøff, eller utrolig dum - det kan dere avgjøre - jeg valgte altså å ta på meg høyhelte støvletter da jeg skulle bevege meg utendørs. Som Bambi på isen klarte jeg meg på mirakuløst vis å bevege meg fra heimen til butikken uten å knekke så mye som en lårhals. En utrolig innsats med andre ord. Men man skal for all del ikke tro at man er trygg bare fordi man har kommet innenfom veggene til sin lune heim. Jeg har jo dette monsteret i stua:

Etter å ha forsert utallige farer utendørs, tror dere ikke jeg klarte å få en vanvittig kink i nakken da jeg skulle løfte denne fartssynderen? Helt ufattelig vondt, og dermed kunne jeg så og si ikke bevege hode eller armer...

Da er det jo også typisk at min kjære hadde klart å strekke to muskler i ryggen. Så dermed gikk vi rundt her som to 90-åringer. Det er jammen sant som man sier: De fleste ulykker skjer i heimen.

Nå ligger jeg i godstolen og ser frem til skjebnekampen mellom Norge og Spania. Jeg lover å heie villt og hemningsløst, men jeg kommer ikke til å veive med armene.... Au, au, au!

Forvrengt skjønnhetsideal

2009-12-14T12:09:00.003+01:00

Jeg har kommet frem til at prinsessa mi på tre år har et noe forvrengt skjønnhetsideal. For en stund siden kom hun og sa at jeg måtte kjøpe ny nese til henne. Jeg tenkte at det var vel litt tidlig at en treåring ønsket skjønnhetsoperasjoner, og ble dermed skrekkslagen.

" Du har jo en vakker nese, Amalie. Jeg vet ikke om noen som har en så fin nese som deg!" prøvde jeg å overbevise henne om.

" Jammen jeg vil ha en sånn stor nese som trollene har" svarte hun.

Dette er altså det min vakre prinsesse ønsker seg midt i ansiktet. Dette har forundret meg, og jeg må si at forundringen har nådd nye høyder. For når jeg skal prøve å ta bilde av henne, ser hun for det meste slik ut:

"Hvorfor kan du ikke smile normalt?" spør jeg henne forsiktig.

"Jeg vil ha dobbelhake slik som lillebror!" forklarer hun som den mest naturlige ting i verden... Hva blir det neste???

Ha en skjønn dag dere også!

Sørgelig dåpskake...

2009-12-10T13:12:00.003+01:00

Er det ikke typisk. Når man baker kake bare for moroskyld, blir kaka akkurat som planlagt, men når men skal bake til guttungens dåp, så blir kaka totalt mislykket. Her ser dere kaka jeg lagde i helga, og jeg var så misfornøyd at jeg vurderte sterkt å lage en ny kake. Mamma overtalte meg til at kaka var godkjent, så da stolte jeg på henne. Det var faktisk ingen av kakene mine som ble vellykket på søndag. Marengskaka ble så seig at det nesten ikke gikk an å skjære gjennom marengsbunnen, og Oreokaka, som ALDRI har sviktet meg før, kollapset slik at lagene ble en eneste smørje. Huff. Min kjære trøster meg med at det bare var jeg som reagerte på det.

Blomsterdekorasjonen ble heldigvis veldig fin. Mye finere i virkeligheten enn på bildet. Valgte å lage vinterbord isteden for babyblå, og det ble veldig stilfullt. Mørk blått med granbar og sølv. Perfekt.

Det som også var perfekt, var muffinsene min kjære og min lillebror dekorerte. Jeg hadde bakt vaniljemuffins, og gutta fikk boltre seg i kakepyntboksen min. Her ser dere resultatet...

Jeg trenger vel ikke å legge til at 3-åringen spiste minst 5 muffins i løpet av ettermiddagen. Skal hilse og si at man får sukkersjokk etter et slik muffinsinntak :)

Nå er det en stund til jeg skal bake kake igjen, kjenner jeg....

Gjestfrihet...

2009-12-08T12:03:00.004+01:00

Nå har det vært stille her på bloggen pga at ho mor har vært inne i et lite dåpshysteri... Nå er imidlertid både dåpen og hysteriet et tilbakelagt kapittel, men jeg kan hilse og si at ikke alt går etter planen... Min kjære bror skulle få sove på madrass i stua, men tror dere jeg fant gjestedyna?

Niks. Dermed måtte han ta til takke med babydyna med hvite blonder. Dere kan tro jeg lo da jeg tidlig om morgenen fant ham liggende på stuegulvet med ullsokker på beina!

"Det værste er ikke at dyna er kort, men at den er så smal at det kommer trekk inn fra begge sidene" snøftet han fra babyblondene.

Tror jeg ler meg forderva.

Ha en gjestfri dag dere også!

En liten kalddusj...

2009-11-29T15:34:00.003+01:00

På fredag gikk det litt fort for seg da jeg i all hast skulle handle etter spinningtimen. Kanonrød i ansiktet av utmattelse, raste jeg gjennom dagligvarebutikken for å handle ingredienser til jobbens julebord. Jeg hadde nemlit tatt på meg oppgaven med å bake kake og lage dessert til 25 julebordgjester...

Rett før jeg gikk fra treningssenteret hadde jeg fylt opp min Bon Aqua flaske med sånn drikketut. Dum som jeg var la jeg flaska i handlevogna... Det skulle jeg ALDRI gjort, for da jeg kom i kassa klarte jeg å legge treningsflaska på disken sammen med alle de andre varene. Da den stakkars gutten i kassa skullle scanne treningsflaska mi, så sto spruten rett i anskitet på ham. Jeg hadde glemt å trykke ned tuten... Stakkaren ble mildt sagt sjokkert, og jeg ble utrolig flau.

"Det er jo treningsflaska mi!" utbryter jeg.

Glinsende av vann ser ekspeditøren på meg med et påklistret smil.

"Eh, den skal jeg jo egentlig ikke betale for... Det er den jeg bruker på trening..." prøver jeg å forklare.

"Du har ikke lukket den skikkelig" sier ekspeditøren ironisk.

"Unnskyld" sier jeg litt rødmende, men jeg tror ikke han så rødmen på grunn av at jeg var som en kokt hummer i trynet etter å ha jagd på spinningsetet i 1 time.

Jeg må jo egentlig beundre den unge herren i kassa, for jeg så at han syntes at det var skikkelig ekkelt å få mitt treningsvann sprutet midt i ansiktet - med tanke på dagens hysteri ang dråpesmitte... Der fikk han seg en noe ufortjent kalddusj.

Nå skal jeg på en ny treningstime, og jeg skal virkelig prøve å ikke sprute vann på noen denne gangen ;)

I all verden...

2009-11-26T21:32:00.003+01:00

Det jammen mye man skal se før øynene ramler ut, men i dag måtte jeg så og si forsikre meg om at mine faktisk virket (det er nemlig stor fare for at de av og til spiller meg et lite puss).

Jeg har jo leeeeeeenge klaget over at min lillegutt på snart 11 mnd nekter å ta til seg annen føde enn pupp. Jeg trodde jeg hadde prøvd alt, men i dag gapte han begeistret og kjeftet for at matingen ikke kom fort nok. Gjett hva han likte!

Marinert FETAOST! Det gikk ned på høykant! Det faller ikke akkurat under kategorien babymat, men jeg har jo forstått at han ikke liker det andre babyer stapper i seg. Dermed skal jeg nå teste ut annen voksen mat.... Hva med sild, oliven, og rekecoctail?

Stakkaren har i snart et halvt år prøvd å fortelle meg at han er en gourmet og at han ikke kan fordra moste poteter, hvetegrøt og mat uten smak. Jeg skal nå ta dette til etterretning lille venn. Mamma har endelig forstått :)

Ha en smaksrik aften dere også!

O´jul med din vrede....

2009-11-25T10:40:00.005+01:00

Hvordan i all verden klarer resten av verden å lage nydelig julekortbilder av barna sine?? Her ser dere årets bidrag...

Kan ikke akkurat si at mine barn egner seg som julekortmotiv. De sitter ALDRI i ro, de ser ALDRI i kameraet samtidig og jeg klarer ALDRI å fange oppmerksomheten deres nok til å ta bilde av dem.

Jeg kan jo ikke sende disse bildene ut til vettige folk. De må jo tro at det har rablet for oss her oppe i det karrige nord. At svineinfluensaen har satt varige men på den lille familien vår.

Dette bildet var det beste jeg klarte å få til, men jeg har tenkt ut en ny strategi. Jeg skal prøve å få på dem nisseluer, da ser de jo søte ut. Får bare håpe at Lillegutt ikke finner ut at nisselua skal maltrakteres og raseres... Stor fare for det nemlig.

Hvordan i all verden får dere ungene til å posere uten at det ser ut som det foregår mishandling i heimen?
Og hvordan klarer dere å få dem til å se inn i kameraet og ikke på alt mulig annet?

Fortsettelse følger.....

Super-enkelt!

2009-11-24T18:59:00.002+01:00

I dag skal jeg redde alle slitne mødre fra tidsklemma. Gjærbakst er jo nesten umulig å få tid til i tidsklemma, men da har man ikke tenkt på denne supre oppskriften!

Disse ostehornene trenger ikke heving eller noe tidkrevende arbeid, så dermed kan du diske opp med fersk gjærbakst i løpet av 20 minutter!

Helt sant. Det beste er at du også kan lage deigen når du har tid, for så å legge den i kjøleskapet til du har tid til å bake den ut. Du skal ikke ha gjær nemlig, så da går dette lett som en lek.

Om ca en uke får jeg storinnrykk i heimen pga barnedåpen til Lillegutt. Familien kommer oppover med kveldsfly, så da tenkte jeg å diske opp med ferskt ostehorn til kveldsmat. Det må jo bli vellykket.

Ostehorn UTEN gjær:

1 beger kesam

1 beger vann

1,5 ts salt

1 ts sukker

1 ss urtekrydder (bruk det du har: rosmarin, oregano etc)

2 ss bakepulver

1 ts natron

ca 750 g grovbakstmel

Fyll du ønsker å ha i hornene (0st, skinke, tomat etc)

Bland ingrediensene til en glatt deig. Del deigen i to. Form deigen flat og til en sirkel, ha på fyllet, del den i 8 trekanter (jeg bruker pizzaskjæreren. Deler den som en pizza.

Rulle hver del fra den tykke enden og inn mot midten. Voila, du har et supert ostehorn.

Legg på stekebrett 225 grader i 12-13 minutter.

Spises varme. Får du rester, er de best hvis du varmer de opp igjen.

Lykke til!

Julegris

2009-11-23T17:32:00.002+01:00

Med vår flaks, så var det selvfølgelig svineinfluensa Amalie ble smittet med... Dermed har hun vært en førjulsgris. Nå får vi bare håpe at vi andre slipper unna. Håper bare at Lillegutt slipper å få svineriet. Ikke særlig sannsynelig siden han ELSKER søstra si og følger etter henne overalt. Hun har vært hjemme med ham i en uke nå... Jeg venter i spenning...

Hopper i døden...

2009-11-22T10:07:00.004+01:00

Nå har jeg ikke opplevd maken, men her i huset hopper faktisk plantene i døden - på eget initiativ!

Jeg har tidligere skrevet om min Lillegutt som i den siste tiden har mishandlet blomstene mine så mye at jeg rett og slett måtte kaste dem ut i kulda, men at mine blomster i vinduskarmen tar livet av seg selv MED VILJE, den er ny...

I går satt vi på stua og ante fred og ingen fare. Plutselig hørte vi et spetakkel fra kjøkkenet. Min kjære løp ilende til for å se hva i all verden det var som sto på, og han kunne fortelle at blomsten i vinduskarmen hadde tatt selvmord ved å hoppe fra plasse sin. Ja, ja. Da var det jo bare å kaste ham ut til vennene hans. Jeg har aldri før hørt om at planter velger å gå i døden pga av savn. Nå håper jeg bare at dette ikke er smittsomt, kollektivt selvmord rett før jul er jo ingen god kombinasjon.

De tomme blomsterpottene som står rundt i huset minner meg om da min kjære var hjemme alene en dag. Da jeg kom hjem syntes jeg det så så sterilt og tomt ut. Plutselig oppdaget jeg at blomstene var borte.

- Hvor er blomstene? spurte jeg forundret.

- De har jeg kastet. Jeg ble så lei av dem, svarte han - som om det var det mest naturlige i hele verden!

Noe snurt forlangte jeg at han skulle kjøpe meg nye, men det gadd han rett og slett ikke...

Nå som blomstene tar selvmord ved å hoppe fra vinduskarmen har jeg jo ingen å kreve nye planter fra. Lurer på om jeg skal kontake If Skadeforsikring....

Ha en blomstrende søndag dere også!

Evig ung!

2009-11-21T13:03:00.002+01:00

Nå sitter jeg i en nedspydd sofa og drømmer om denne filmen. Som den fjortisen jeg er, så har jeg også blitt BITT av Twilight-hysteriet. Man er jo ikke eldre enn det man føler seg, så da er det godt å vite at jeg, til tross for mine 30 år, er en tenåring i sinnet. Anbefaler alle å lese Twilight, vi kan jo ikke la fjortisene være alene om moroa! Bøkene er for all del ikke fantastisk skrevet, men historien er såpass fengslende at en bok glir ned på et par dager :)

Jeg har lenge ventet på at film 2 skulle komme på kinoen, men i stedet for å se på kjekkaser på filmlerretet, er jeg alenemor i helga med sykt barn. Helga startet jo fortreffelig. Spy og gørr. På mandag får jeg vite om det er svineinfluensaen som har ankommet stua mi.

Da får heller dere kose dere med kjekkasene, så tar jeg meg av svineriet.

God helg!

For noe svineri...

2009-11-19T07:22:00.003+01:00

Ting skjer jammen fort... Fra å være frisk som en fisk, knasker nå min kjære prinsesse Tamiflu. Var hos legen med henne igår, og mye tyder på at det er noe skikkelig svineri som har innvadert immunsystemet hennes. Dermed forventer jeg at vi sikkert ligger som slakt hele gjengen her i heimen.

Midt oppi elendigheten må jeg jo berømme prinsessa mi for å være så flink til å svelge medisin. Tamifluen er jo i kapsler, men Amalie svelger dem rett ned. Stolt som en hane gaper hun for å vise at tabletten forsvant ned i halsen. "Æ kan svælge han" gliser hun tannløst :)

Nå kan dere jo tenke dere hvordan ho mor løper rundt og desinfiserer svinestien. Håndspriten har fått ben å gå på, og jeg anbefalte min kjære å ta seg en slurk vodka i ny og ne... Man kan ALDRI være sikker nok. Dette kan jo bli en interessant helg!

Ha det svinaktig morsomt dere også!

I´m back!

2009-11-16T09:14:00.005+01:00

Ikke det at jeg har vært borte, men jeg har hatt så utrolig mye å gjøre den siste uka. Det som gir meg mest kvaler er den lyseblå karen på bildet over. Han skal nemlig døpes 6.desember, men det er bare å glemme å få giganten presset i noen dåpskjole... Derfor tenkte jeg at bunad kunne være et passende antrekk, men det var jammen lettere sagt enn gjort. Jeg kjøpte nemlig bunad til ham. Først oppdaget jeg at jeg ikke klarte å kneppe skjorta rundt håndleddene hans. Han var for tykk. Ja, ja, jeg kan jo sy en hempe, tenkte jeg. Så oppdaget jeg at han også var for tykk til å kneppe skjorta igjen over brystet. Da jeg skulle ta på ham bunadsbuksa, fikk jeg ikke knappen igjen. Ja, ja, det er ingen som ser det, han skal jo ha på vest over, tenkte jeg, men da oppdaget jeg at jeg heller ikke klarte å kneppe vesten igjen... Er det mulig???

Jeg måtte levere bunaden tilbake til butikken, og sa til mannen i kassa at det må være noen slanke babyer de hadde som modeller... Mannen bare så på Lillegutt og smilte høflig...

Ellers så er jeg så heldig å ha gode venninner som har bedt meg på diverse formiddagsbesøk og lunsjer. Dermed suser dagene av gårde. På lørdag kom til og med ei venninne som forhandler Mary Kay hjem til meg bare for å sminke meg! Så utrolig snilt! En sliten tobarnsmor trenger jammen meg en liten oppfrisking. Tusen takk Kristin, det var deilig med slik luksus :)

Dagene har også vært preget av at Lillegutt maltrakterer det han kommer over. Jeg har grønne planter stående på stuegulvet, eller rettere sagt HADDE jeg grønneplanter på gulvet. Etter flere omganger med juling fra Lillegutt, slengte jeg rett og slett plantene ut i kulda på verandaen. De hadde rett og slett blitt slått knock out. Da gråt 3-åringen, hun syntes det var så trist at mamma ga plantene dødsdommen på den måten.

Har forresten oppdaget noen gode oppsrkifter jeg skal gi videre til dere. Jeg baker og koser meg, må jo nyte friheten den siste måneden med permisjon.

Var forresten så "lur" at jeg tok ut ferien nå i november. Dermed har jeg ikke fått lønn siste måneden. Med tanke på at det er nå man trenger penger pga julehandel og dåp, så må jeg si at jeg virkelig har gjort et sjakktrekk der. Skal ikke klage, jeg har til salt i såret!

Kos dere masse, jeg kommer snart igjen!

Ett to, ett to, en støvel og en sko...

2009-11-09T10:25:00.003+01:00

Ha ha ha - jeg tror jeg ler meg ihjel! Jeg bruker jo å skrive om alle de idiotiske tingene JEG gjør i ammatåka og i stresset med å være småbarnsmamma, men enten så må jeg ha smittet min kjære, eller så har han nå begynt å få en lett senilitet. Å være småbarnsfar preger i alle fall han far.

Her om dagen klarte han nemlig noe ikke engang jeg har klart å gjøre i den tykkeste ammetåka. Han skulle på møte en ettermiddag. Dro fra jobb, hentet Amalie i barnehagen, stresset seg gjennom middagen og kastet seg på dør og forsvant på møte. Da han flere timer etterpå kom hjem, var han noe flau. I alt kaoset som småbarnsfar og buissnessmann dro han på møte med to forskjellige sko! Er det mulig? Jeg lo så jeg grein.

"Det mest irriterende var da jeg skulle handle i butikken og hadde forskjellig høyde på sålene" forklarte han.

Jeg dør av latter. I all sitt hastverk dro han, snill som han er, innom butikken på vei hjem og kjøpte med seg ingredienser til ost og kjeks - for å overraske meg. Må si både valg av overraskelse og valg av sko passet meg midt i blinken!

Ha en haltende dag dere også!

Ett to, ett to, en støvel og en sko.....

Kalorienes dag :)

2009-11-08T19:16:00.005+01:00

I dag har jeg stått på kjøkkenet fra morgen til kveld, og da er det jammen bra at jeg avsluttet dagen med en tur i spinningsalen... Farsdagen startet nemlig med hjemmelagde sjokoladecroissanter. Det går jo ikke ann å starte dagen på en bedre måte enn varme croissanter med smeltet sjokolade og kaffe latte :)

Da familien var ferdig med frokosten, startet jeg på lunsjen. Den besto av blåbær- og eplepai. Den er himmelsk god, men ser kanskje litt rotete ut... Den smaker jul, høytid og bursdag på en gang, så etter lunsjen tok pappaen i huset barna ut en tur.

Da begynte jeg på middagen som besto av mine spesialkarbonader. De har jeg aldri brukt oppskrift på, men er min kjæres favoritter. De består av hvitløk, løk, ingefær, soltørkede tomater, egg, mel, havregryn, vann, karbonadekjøttdeig, chilli og diverse krydder. En smaksopplevelse :)

Til dessert hadde jeg laget noe som var prikken over i-en etter en slik kaloriholdig dag: HVIT SJOKOLADEMINT-MOUSSE. Det hadde jeg aldri laget før, så jeg var litt spent, men HERREGUD SÅ GODT! Pyntet med litt blått til ære for pappaen i huset, og rosa hjerter som symboliserte oss andre.

Er det rart at jeg nå har svettet 1 time på sykkelsetet hos Sats?

Ha en sunn dag dere også!

De siste kaloriene måtte spises liggende....

Bli en suppegjøk!

2009-11-06T12:36:00.004+01:00

Jeg har fått fullstendig dilla på suppe, har rett og slett blitt en suppegjøk :) Den suppa jeg skal gi dere oppskrift på idag, er HELT FANTASTISK! Det beste er at den er sunn og god, slik at også de som går på dietter og lignende kan MESKE seg i fortryllende middag.

Jeg synes suppe er så godt at da vi hadde 3-årsselskap for Amalie, så var det suppe på menyen. Det ble godt mottatt av både liten og stor. Baker man litt brytebrød i tillegg, og strør over havsalt og rosmarin, så har man et herremåltid.

Derfor sier jeg: Bli en suppegjør du også, og lag denne fantastiske suppa på søndag. Da er det farsdag, og jeg garanterer at han far blir fornøyd med middagsmenyen.

Suppegjøk:

400 g kyllingkjøtt (jeg bruker Prior sitt kyllingsalatkjøtt. Ferdig stekt og kuttet)

1 løk

2 hvitløksfedd

1 ss olje

1 l hønsebuljong (jeg bruker buljongterning blandet med vann)

5 dl tomatjuice (jeg bruker hermetiske tomater som jeg knuser med nevene. Deilig)

1/2 rød paparika

1 grønn squash

1/2 boks maiskorn

1 boks røde bønner

1 eple

salt, pepper, chilli og spisskummen etter smak. Spisskummen hever smaken betraktelig!

Fres løk og hvitløk i olje.

Tilsett buljong og tomatjuice, og kok opp.

Kutt grønnsakene opp i biter, og putt alt av vegatar oppi gryta. Legg i kyllingkjøttet og smak til med krydder.

Kok i 5 min. Sett på lokket og la suppa "godgjøre seg"

Server!

Nam, nam!

Jeg trenger HJEEEEEEEEEELP!

2009-11-04T18:08:00.002+01:00

Nå er jeg desperat! Denne poden er nemlig 10 mnd gammel imorgen, og han spiser fortsatt KUN PUPP!!!! Han nekter å ta til seg annen føde, og jeg har prøvd alt. Hva i all verden skal jeg gjøre? Man skal da ikke fullamme store gutter på over 12 kg som kan krabbe???? Han har seks tenner, men de er så langt ubrukt...

For noen mnd siden trodde jeg at jeg hadde knekt koden med at han likte hirsegrøt, men det varte akkurat i 2 dager. Etter det nektet han å åpne munnen mer. Hver gang jeg kommer med skjeen kniper han munnen sammen og rister på hodet. Når slåsskampen er over, har han mer mat i ørene enn i munnen. Nå har vi kjempet i 4 mnd - uten positivt resultat. Tror jeg tørner snart.

Hva i all verden skal jeg gjøre?

Har dere tips, eller noen oppmuntrende ord å komme med, så tar jeg imot med takk.

Bildene er fra vedstablinga i helga. Nå er vi sikret varme en stund fremover.

Ha en varm kveld dere også!