Nei, nei, nei...

Har dere sett en vakrere nissejente??? Da er det jo typisk at nissejenta våknet med feber i dag, for i dag skulle vi nemlig på juleavslutning i barnehagen.

Under hele advent har barna øvd seg på julesanger til juleavslutningen, og jeg gledet meg så fryktelig til å se nissejenta mi synge for oss foreldre.

Det er første gang avdelingen hennes har øvd på underholdning for oss. De har jo vært så små at før var det kun pepperkakespising og hygge.

Jeg som skulle ta bilder og bli rørt til tårer. Nå sitter jeg her med ei syk lita jente som nekter for at hun er syk... Får bare håpe at hun blir fort frisk og at hun ikke smitter oss andre.

Forrige jul lå nesten alle rett ut pga sykdom. Den eneste som holdt seg frisk var jeg, men jeg var så høygravid at det var et under at jeg ikke sprakk...

Ha en sykdomsfri dag alle sammen ;)

Den røde kjolen hadde faktisk jeg da jeg var lita. Gøy å se henne i den samme kjolen.

Tiiiiiiidlig bursdagsfeiring

I dag har denne kjekkasen bursdag!

Som den pliktoppfyllende kjæresten jeg er, så sto jeg opp grytidlig for å vekke bursdagsbarnet med sang. Noe forfjamset så han på klokka, den var 06.30. "Det var tidlig" prøvde han å smile. Jeg forklarte at jeg måtte jo vekke ham så tidlig slik at han skulle rekke eksamen. Han har nemlig eksamen på bursdagen sin, den stakkars mannen. "Den begynner ikke før kvart på ti!"

Ehhhh.... Han hadde tenkt å sove seg litt frempå for en gangs skyld.

Da hadde altså ho mor klart å vekke begge ungene tiiiiiiiidlig på morgenen. For å rette på skadene, løp jeg til min kjære espressomaskin og lagde ham en sårt trengt kaffe.

GRATULERER MED DAGEN KJÆRE!!!! ..... og lykke til på eksamen....

De fleste ulykker skjer i hjemmet!

I helga var hele Tromsø forvandlet til en speilblank skøytebane. Om jeg er overstadig tøff, eller utrolig dum - det kan dere avgjøre - jeg valgte altså å ta på meg høyhelte støvletter da jeg skulle bevege meg utendørs. Som Bambi på isen klarte jeg meg på mirakuløst vis å bevege meg fra heimen til butikken uten å knekke så mye som en lårhals. En utrolig innsats med andre ord. Men man skal for all del ikke tro at man er trygg bare fordi man har kommet innenfom veggene til sin lune heim. Jeg har jo dette monsteret i stua:

Etter å ha forsert utallige farer utendørs, tror dere ikke jeg klarte å få en vanvittig kink i nakken da jeg skulle løfte denne fartssynderen? Helt ufattelig vondt, og dermed kunne jeg så og si ikke bevege hode eller armer...

Da er det jo også typisk at min kjære hadde klart å strekke to muskler i ryggen. Så dermed gikk vi rundt her som to 90-åringer. Det er jammen sant som man sier: De fleste ulykker skjer i heimen.

Nå ligger jeg i godstolen og ser frem til skjebnekampen mellom Norge og Spania. Jeg lover å heie villt og hemningsløst, men jeg kommer ikke til å veive med armene.... Au, au, au!

Forvrengt skjønnhetsideal

Jeg har kommet frem til at prinsessa mi på tre år har et noe forvrengt skjønnhetsideal. For en stund siden kom hun og sa at jeg måtte kjøpe ny nese til henne. Jeg tenkte at det var vel litt tidlig at en treåring ønsket skjønnhetsoperasjoner, og ble dermed skrekkslagen.

" Du har jo en vakker nese, Amalie. Jeg vet ikke om noen som har en så fin nese som deg!" prøvde jeg å overbevise henne om.

" Jammen jeg vil ha en sånn stor nese som trollene har" svarte hun.

Dette er altså det min vakre prinsesse ønsker seg midt i ansiktet. Dette har forundret meg, og jeg må si at forundringen har nådd nye høyder. For når jeg skal prøve å ta bilde av henne, ser hun for det meste slik ut:

"Hvorfor kan du ikke smile normalt?" spør jeg henne forsiktig.

"Jeg vil ha dobbelhake slik som lillebror!" forklarer hun som den mest naturlige ting i verden... Hva blir det neste???

Ha en skjønn dag dere også!

Sørgelig dåpskake...

Er det ikke typisk. Når man baker kake bare for moroskyld, blir kaka akkurat som planlagt, men når men skal bake til guttungens dåp, så blir kaka totalt mislykket. Her ser dere kaka jeg lagde i helga, og jeg var så misfornøyd at jeg vurderte sterkt å lage en ny kake. Mamma overtalte meg til at kaka var godkjent, så da stolte jeg på henne. Det var faktisk ingen av kakene mine som ble vellykket på søndag. Marengskaka ble så seig at det nesten ikke gikk an å skjære gjennom marengsbunnen, og Oreokaka, som ALDRI har sviktet meg før, kollapset slik at lagene ble en eneste smørje. Huff. Min kjære trøster meg med at det bare var jeg som reagerte på det.

Blomsterdekorasjonen ble heldigvis veldig fin. Mye finere i virkeligheten enn på bildet. Valgte å lage vinterbord isteden for babyblå, og det ble veldig stilfullt. Mørk blått med granbar og sølv. Perfekt.

Det som også var perfekt, var muffinsene min kjære og min lillebror dekorerte. Jeg hadde bakt vaniljemuffins, og gutta fikk boltre seg i kakepyntboksen min. Her ser dere resultatet...

Jeg trenger vel ikke å legge til at 3-åringen spiste minst 5 muffins i løpet av ettermiddagen. Skal hilse og si at man får sukkersjokk etter et slik muffinsinntak :)

Nå er det en stund til jeg skal bake kake igjen, kjenner jeg....

Gjestfrihet...

Nå har det vært stille her på bloggen pga at ho mor har vært inne i et lite dåpshysteri... Nå er imidlertid både dåpen og hysteriet et tilbakelagt kapittel, men jeg kan hilse og si at ikke alt går etter planen... Min kjære bror skulle få sove på madrass i stua, men tror dere jeg fant gjestedyna?

Niks. Dermed måtte han ta til takke med babydyna med hvite blonder. Dere kan tro jeg lo da jeg tidlig om morgenen fant ham liggende på stuegulvet med ullsokker på beina!

"Det værste er ikke at dyna er kort, men at den er så smal at det kommer trekk inn fra begge sidene" snøftet han fra babyblondene.

Tror jeg ler meg forderva.

Ha en gjestfri dag dere også!