Her ser dere ho mor i aksjon ved vedkløvermaskina, legg spesielt merket til den røde hjelmen!!
Takk og lov for at jeg hadde den på hodet, ellers så er jeg redd at sårt tiltrengte hjerneceller hadde gått dukken under vedsjauen.
Min kjære er nemlig IKKE til å stole på. Min jobb var å stå på hodet nedi vedsekken slik som på bildet over her. Den grå lange saken der er et samlebånd, og den sender vedkubbene oppover båndet og slipper dem HARDT nedi sekken. Dere kan da tenke dere at min posisjon med hodet nedi sekken er noe utsatt. Derfor hadde vi en avtalt på at jeg skulle rope pause når kaoset i sekken var såpass stor at jeg måtte stable. Som sagt så gjort - trodde jeg. Jeg ropte i alle fall pause, min kjære nikket, jeg dukket ned i vedsekken og PANG!!! Den tufsen legger f... meg ved på båndet!
Jeg skal hilse og si at jeg har lært meg noen saftige nordnorske gloser i løpet av de 10 årene jeg har bodd her oppe, og min kjære fikk høre litt av reportoaret jeg har tillært meg.
Men nå kan vi heldigvis, til tross for noen kuler i hodet og ca 50 myggstikk, si at vi har veden i boks. 6 store paller skal vel holde for sommeren...Ha en varm kveld dere også, her fyres det i ovnen med full trekk!
Er ofte og leser her inne men ikke noe flink å kommentere;) E fra Tromsø og blogger selv også :P Synes du har koselige innlegg og fine bilder:)
SvarSlettLillebølla