mandag 5. juli 2010

Mannesyken...


Igjen har den dødsfarlige mannesyken inntatt våre fire vegger....

Den dødsfarlige sykdommen ankom søndag morgen, og som dere sikkert forstår, så er det snakk om en UTROLIG farlig sykdom.

Det ironiske er at den samme sykdommen smittet ho mor natt til fredag, men ho mor dro på jobb, kom hjem, passet unger og la unger.

På lørdag sto ho mor opp kl 06 sammen med ungene, fortsatt fullpakka med sykdom. Han far, som da fortsatt var frisk, var i følge ham selv utrolig opptatt den dagen. Han måtte dra med tilhenger og materialer, det måtte kjøres og bæres. Ho mor spurte om det kunne vente til ho mor var frisk nok til å passe unger alene en hel dag, det kunne det ikke.... Dette var LIVSNØDVENDIGE ÆRENDER!!!
Dermed måtte ho mor passe unger, mate unger, leke med unger og trøste unger - mens hun fortsatt var syk.
På ettermiddagen skulle vi på overraskelsesfest, så mor hadde trengt litt tid i senga for å komme til hektene, men det måtte hun se langt etter. Så etter å ha dusjet, badet unger, pyntet unger og pakket i bilen alt som måtte være med, dro ho mor på fest - fortsatt syk.
Utpå kvelden måtte jo ungene legges. Han far, som fortsatt var frisk, ville fortsette festen. Dermed måtte ho mor kjøre ungene hjem, lage kveldsmat til dem og legge dem.

Så kom søndagen og mannesyka.... Dere kan jo selv tenke dere hvordan denne dagen utspilte seg. Ho mor måtte stå opp kl 06 med ungene, hun måtte mate dem og kle på dem. Han far var alt for syk til å delta. Kl 08 pakket ho mor vogna og trillet tur til fjæra med ungene, tok bilder av ungene og lekte med ungene. Han far var alt for syk til å være med.

Kl 10 kom ho mor hjem med ungene. Hun lagde mat til ungene, lekte med ungene. Han far lå under et pledd, han var alt for syk til å delta, han måtte faktisk gå og legge seg litt i senga igjen.

Ho mor gikk ut i hagen med ungene. Hoppet tramoline med dem, lekte pirat med dem og var på piknik med dem. Han far var alt for syk til å delta. Det ble middagstid, og ho mor fikk ungene inn og lagde tomat- og briepai. Han far var alt for syk til å delta, men han kunne spise pai.
Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Hvem var det egentlig som var det sterke kjønn???
Takk gud for at det er vi kvinnfolka som er gravide og føder barn, det hadde ikke et stakkars mannfolk taklet!

Ha en mannefri kveld dere også!


7 kommentarer:

  1. He he.. herlig. Kjenne meg så igjen :-)
    Jepp, verden hadde blitt avfolket om mannfolka skulle stå for reproduksjonen!

    SvarSlett
  2. Ha,Ha..synes jeg kjenner
    litt igjen det der...
    Ønsker deg ei flott sommeruke!
    Klem : )

    SvarSlett
  3. Som alenemor så gjør man all dette alene, alltid! Minus en ting... man irriterer seg ikke over syke menn... Det slipper man!

    SvarSlett
  4. at du gidder !Sånn er ikke min mann syns det høres helt egoistisk og sykt ut jeg !Hadde nok ikke funnet meg i det !Lykke til med ein selvopptatt og egoistisk mann !

    SvarSlett
  5. Til Anonym.

    Jo takk. Heldigvis er han syk bare en gang i året. De tre dagene han ligger nede er en prøvelse, men så er han så god når han kvikner til igjen. Men gjett om jeg skal legge meg rett ned neste gang basiluskene kryper inn under huden min igjen! Da er det rett og slett husmorferie :)

    Elisabeth

    SvarSlett
  6. Jo - far er sååå syk hjemme hos oss også, kjenner godt igjen dette her. Det er akkurat som i sangen: "Varm kakao, fjernkontrollen og Fantomet" av Halvdan Sivertsen.
    Fant bloggen din for ikke så lenge siden og koser meg med å gå gjennom arkivet!
    :)

    SvarSlett
  7. Ta en titt her, damer. Og hold kjeft neste gang mannen deres er syk :)

    http://www.omag.no/kropp_og_sex/na_er_man_cold_bevist

    SvarSlett

Blogglisten
Related Posts Widget for Blogs by LinkWithin