Morderiske intensjoner

Av og til er snuppa mi på 3 år farlig kalkulerende, og igår var en slik dag. Det begynner nemlig å bli bekmørkt her i Tromsø. Mørektiden smyger seg inn på oss, så derfor har jeg igjen og igjen snakket med prinsessa om hvor viktig det er med refleks når vi er ute. Kankje har jeg vært litt for direkte i ordbruken, for jeg har fortalt at de som ikke går med refleks i mørket, blir påkjørt av bilene på veien.

Snuppa har tatt dette budskapet rett og slett bokstavelig. I går var vi på middag hos en venninne, og etterpå fikk vi ferske blåbærmuffins og kaffe. Da vi skulle hjem var det logisk nok blitt mørkt ute. Vi kjørte gjennom Tromsø sine gater, og plutselig løp det en mann over veien rett foran bilen vår. Jeg kastet meg på bremsen, men da fikk jeg en høylydt protest fra 3-åringen i baksetet. "Ikke stopp!!!! Han har ikke på seg refleks, og da SKAL man bli påkjørt av bilen!" ropte hun.

Dermed sier jeg bare en ting til alle dere som ferdes der ute i mørket: Ha på dere refleks, for jeg har ei lita frøken som nå er på menneskejakt i nattens mulm og mørke! Hun er nådeløs!!!

Hvorfor går det ALDRI som planlagt?

I dag klarte jeg det igjen... å komme til feil spinningtime. Jeg som hadde ordnet med barnepass under treningen og greier, så klarer jeg altså å troppe opp en time før min egentlige spinningtime. Dermed møtte jeg opp på spinning for Senior! Jeg ante ugler i mosen da jeg var omringet av mennesker på 70+

Livet er tross alt fult av kontraster for forrige gang jeg kom til feil spinningtime, så kom jeg på drap og torturtime for VELTRENTE syklister, nå kom jeg altså på timen til oldingene. Jeg tenkte at det kanskje var like så greit å trene med dem, siden det kan gå rimelig hardt for seg på timen jeg egentlig skulle på. Forrige gang gikk nemlig en mann rett i bakken under spinningtimen. Han svimte av!

Men, men. Jeg klarte å forflytte barnepass av Lillegutt til en time senere. Jeg troppet opp til spinning intervall, men tror dere ikke at selveste Ketil Høegh kom og satte seg på sykkelen ved siden av min?

(Bildet er lånt fra nordlys.no)

Vi har så og si ingen kjendiser i denne byen, men den eneste fastboende satte seg ved meg.... Fast innstilt på å ikke dumme meg ut, ga jeg jernet da timen begynte. Jeg følte selv at jeg var i toppslag da en baby plutselig ble båret inn i spinningslokalet. Selvfølgelig var det min Lillegutt som hadde slått seg fullstendig vrang, så dermed var det bare å tusle ut av lokalet.

Bedre lykke neste gang, sier jeg!

Hhmmmfff....

Pakket og klart!

Tro det eller ei, men denne jenta er så og si ferdig med julegavene! Ho ho ho!!!

Her i huset pleier jeg å bli tidlig ferdig med julegavene, eller rettere sagt MÅ jeg bli tidlig ferdig med juleshoppinga. Grunnen er min kommende mann. Han HATER butikker. Han hater butikker og shopping så mye at han kan gå gretten i flere dager bare av å tenke på at han må på shopping en lørdag. Dermed er julegavehandling tortur for ham, og den eneste løsningen er at vi gjør oss tidlig ferdige slik at vi ikke starter 3.verdenskrig i køen på Bohus to dager før julaften.

Det er ikke bare gaveshopping han hater, men shopping generelt. Det må gå fort unna. Her en dag gikk det litt vel fort unna for min kjære. Han ble sendt til Prix med en kort handlelapp, etter en liten stund kom han tilbake igjen. Jeg begynte å rydde ut av posene, men oppdaget at det manglet en del av det som sto på lappen.

- Har du ikke fulgt handlelappen? spør jeg.

- Jo, svarer han.

- Det mangler jo masse her.

- Nei, det kan det ikke gjøre, svarer han.

Vi småkrangler litt om eventuelle mangler, og til slutt finner han frem handlelappen han fikk med seg. Helt riktig. Fire punkt på handlelista kom seg aldri hjem i kjøkkenhyllene våre.

- Ha! Her ser du, hele fire ting har du klart å glemme, triumferer jeg.

- Fire ting er jo ingenting, mer kan du ikke forlange av en mann, svarer han fornøyd.

Oh my god...

Er det rart jeg blir ferdig med julegavene før november ringer inn??? Med min kjæres shoppingvaner hadde vi blitt ferdig med de siste julegavene til neste påske.... Nå kan vi gå inn i jul og adventstid med kun krangling i matbutikken, det føles betryggende :)

Ha en strålende julehandel dere også!

Evig din....

Nå er jeg tilbake på bloggen, med ny Mac i fanget. Da passer det jo utmerket at jeg i dag forlovet meg med min kjære.

Vi har 11 årsdag idag, så etter alle disse årene og to fantastiske barn, er vi enige om å få ringer på fingrene. Bedre sent enn aldri!

Akkurat nå er det disse ringene vi vurderer. Jeg fikk en enstensring av min kjære for noen år siden, og jeg tenkte den ville bli utmerket sammen med denne ringen som har en rad av diamenter på siden.

Bryllupet kommer til å bli lite og koselig, og selvfølgelig human-etisk. Vielsen skal nemlig handle om meg og min kjære, kjærligheten og barna - ikke om Gud, skyld og skam, straff og fordømmelse. Huff og huff.

Vi inviterer bare den nærmeste familie, jeg får litt angst av å tenke på et bryllup med 150 gjester. Disse store bryllupene er fantastiske, men jeg og min kjære er enige om at det blir litt for voldsomt for oss.

Dermed har min kjære bakt kake til meg (!) i dag, og han har også laget fantastisk lutefiskmiddag.

Nå skal jeg fortsette denne deilige dagen, og håper at alle dere også har det flott.

Snakkes!

Ufrivillig farvel til bloggen

Dere vil ikke tro det, men slik ser dataskjermen min ut nå.... Dermed må jeg legge bloggen død - for en stund. Forferdelig trist. Det er egentlig helt utrolig, men det var en høststorm som tok livet av datamaskina mi.

På fredag var jeg hjemme alene med lillegutt. Plutselig kom et enormt lavtrykk innover Tromsø. Jeg som ante fred og ingen fare hoppet 10 meter i sofaen da lavtrykket gjorde så ilden i ovnen ble presset ut av ventilen og sto 1 meter inn i stua. Har aldri opplevd makan. Røyk og ild midt i idyllen. Jeg ble jo vettskremt, og lurte på hva i huleste det var som skjedde. Satte meg i sofaen, og tror dere ikke at det skjedde en gang til! Plutselig kom et smell, og ild og røyk sto rett ut i stua igjen. Vettskremt løp jeg til telefonen for å ringe etter min kjære. Han mente lavtrykket ute var årsaken, men han kastet seg i bilen for å se om det var skader. Jeg satt med macen på armlenet til sofaen, og ventet. Min kjære banket på kjøkkendøra for at jeg skulle låse opp, men da jeg reiste meg fra sofaen klarte jeg altså å dytte dataen i gulvet. Skjermen knuste, og alt pga et lavtrykk over Tromsø. Hadde ikke det idiotiske lavtrykket kommet, så hadde ikke min kjære kommet inn kjøkkendøra og jeg dyttet dataen.

Reprasjon på dataen koster 7000 kr.... Heldigvis har vi god forsikring, så nå må jeg bare vente og se hva som skjer....

Derfor blir det stille fra min kant fremover, jeg får heller ikke besøkt alle de flotte bloggene deres. Jeg kommer sterkere tilbake, jeg lover!

See you!!

Tøffe TØFFler

Det snør det snør, tiddelig bom..... Det gjør ingenting for jeg koser meg inne med verdens tøffeste TØFFler! Da jeg så disse i butikken, visste jeg at de skulle bli mine. De sitter perfekt på foten, og det beste av alt er at de er varme og gode :)

Derfor har jeg kost meg innendørs idag, eller , jeg kunne ha kost meg innendørs... Lillegutt har blitt syk, så det er litt hurramegrundt. Den gutten tror nemlig at skal man hoste og harke, så MÅ man også spy. Som sagt, så gjort... Siden han fortsatt fullammes (til tross sine 9 mnd) så blir det en del amming for å fylle tanken hans igjen.

Ja ja. Godt jeg har en giga sjokoladekake på benken jeg kan fylle min tank med. Skulle en tur på jobben idag, og hadde bakt for å glede mine kollegaer. Kom meg aldri på jobb pga Lillegutt, så nå gleder jeg heller meg selv med kake:)

Ha en sykdomsfri kveld dere også!

Før - etter

Nå er dette gliset gått over til historiebøkene. Her smiler Amalie spent før vi skal til tannlegen...

Her er Amalie etter tannlegebesøket... Akk ja. Jeg venner meg vel til det røvergliset :)

Amalie så seg i speilet og ropte ut: Æ e vældig fornøyd!!!!!

Saftig bærpai med hvit sjokolade!

I dag har jeg lagd en forferdelig god lunsj til meg og Amalie. Hun er hjemme med snufsende nese, så da tok vi en tur på kjøkkenet for å lage oss noe fristende.

Resultatet ble pai med tyttebær og hvit sjokolade. Absolutt å anbefale. Har faktisk aldri hørt om tyttebærpai før, så jeg tenkte jeg måtte prøve.

Tyttebær egner seg godt til pai. Siden de kan være litt sure og beske, blandet jeg dem med sukker, brunt sukker og vaniljesukker. Da ble de skikkelig søte og gode.

Jeg raspet også litt kransekakemasse sammen med bærene, da blir det jo litt mer mat i paien, ikke bare "syltetøy".

Jeg lagde seks små posjonspaier, her ser dere dem før de gikk i ovnen. Anbefaler å blande kransekakemassen litt mer inn i bærene så den ikke blir brent på toppen.

Når det gjelder pynting til slutt, kan man jo finne på alt mulig. Jeg hadde litt hvit sjokolade og melis, og det var godt til. Sjokoladen smeltet ned i den varme paien. Mmmmmm.

Oppskriften på paibunnen er god. Når det gjelder fyllet får dere bare prøve dere frem. Det gjorde jeg :)

Bunn:

4 dl mel

2 ss sukker

150 g kaldt smør i terninger

3-4 ss kaldt vann

Kna ingrediensene godt sammen. Vær forsiktig med vannet, ta litt og litt....

Del deigen i seks, og trykk den utover bakepapir. Lag " høye kanter" slik at fyllet ikke renner ut.

La deigen stå kaldt i 30 min.

Fyll:

Bruk det du har av bær, frukt, rabarbra.....

Bland sukker, brunt sukker, vaniljesukker. Har du ikke brunt, så dropper du det :)

Rasp litt kransekakemasse i bærene/frukten. Bland godt.

Ha fyllet i paibunnene.

Stek på 175 grader i ca 30 min.

Dryss over melis eller server med is eller vaniljesaus.

Vel bekomme!

Sol-sjokk...

Etter nesten 1 mnd med regn og storm i nord, ble vi igår overrasket av sol. Dette sol-sjokket ble så stort for jenta mi at hun fikk 39 i feber da vi dro på tur...

Denne karen holdt seg derimot frisk, så han koste seg ute i kald høstluft.

Vi i Tromsø er så heldige at vi like ved sentrum har en fantastisk tursti som går rundt et vakkert vann. Et eldorado for småbarnsfamilier og andre som ønsker litt idyll i hverdagen.

For første gang i år fikk jeg nyte høstfargene som har kommet seg snikende inn over oss. Første frosten kom igår, og Amalie var begeistret over at bladene hadde fått "pels".

Det er jo sant, det ser ut som pels...

Etter å ha matet ender med gammelt brød og ferske (!) boller var det bare å komme seg i bilen igjen. Amalie var da så full av feber at hun orket ikke å leke mere ute.

Magnus var derimot mer enn klar for mer action!

Nå har vi vært hos tannlegen og trukket fortanna til Amalie. Skriver mer om det senere ;)

Verdens heldigste....

Se hva jeg har fått av verdens beste kollega! Jeg må jo være verdens heldigste! Tenk å få store mengder hvit sjokolade på en helt vanlig dag!

Jeg er GAL etter hvit sjokolade, så dette er noe av det beste jeg kan få. Lurer på hvor lenge jeg klarer å bevare denne hvite skatten....

Er det ikke typisk at det som er sinnsykt godt er sinnsykt usunt? For min kollega vil meg jo bare godt, jeg synes dette er godt, men sjokoladen gjør meg ikke godt. Triste greier.

Nå skal jeg i alle fall sitte her i sofaen og synde litt. Det er tross alt fredag kveld. Min kjære er på kurs, han holder på å ta mesterbrev, så da må jo jeg kose meg litt når jeg er mutters alene. Eller..... ALENE er jeg ikke. Jeg har jo to små her som minner meg på det ABSOLUTT HELE TIDEN.

Ha en sjokoladerik kveld dere også!

For et sjarmtroll!

Dette bildet tok min kjære dagen før Lillegutt kom til verden. Min kjære var godt fornøyd med sine kunsteriske evner.... Det hadde jo vært usannynlig arti om jeg kom til sykehuset med den tegningen på magen, men slik gikk det ikke - uheldigvis!

Nå er klokka snart 10 på formiddagen og jeg har allerede klart å gjøre dagens blunder. Jeg skulle kjøre bilen til service i dag tidlig, men jeg var så trøtt at jeg klarte å kjøre forbi bilverkstedet.... Min kjære, som sto der og ventet, så at jeg kom durende og han rakk akkurat å tenke: Der kommer Elisabeth, der drar Elisabeth.

"Jeg vurderte om jeg skulle ringe deg for å få deg til å snu" kommenterte han da jeg noe flau kom tilbake etter å ha innsett fadesen.

Ha en strålende dag dere også!