Som mine faste lesere vet, så har jeg og familien flyttet til nytt hus - noe som var på høy tid. Det eneste negative er at ungene fremdeles går i barnehage der vi bodde før... Dette resulterer med at ho mor kjører milevis hver eneste dag for å hente og levere unger. Vi må både OVER bruer, IGJENNOM øyer og UNDER fjorder for å komme oss velberget frem og tilbake, så da er det ikke vanskelig å forstå at så snart huskjøpet var underskrevet, så søkte jeg om å bytte barnehageplass til ungene.
Nå har det jo gått noen mnd, og jeg forventet at jeg stadig rykket opp i køen. Endelig kom det en telefon fra barnehagen, men vet dere hva jeg ble fortalt??? (Hold dere fast, for jeg kommer nå til den delen av historien som kan medføre hjertesvikt!)
- Dere står ikke på ventelista siden vi har fått beskjed om at dere ikke ønsket plassen lenger!
Hva i himmelens land og rike er det som foregår??? Ikke ønsket plassen??? Hvem i all verden er det som forteller at jeg ønsker å kjøre mil etter mil morgen og kveld når det finnes fantastiske barnehager rett i nærheten?
Nei, nå kjenner jeg at jeg må hyperventilere litt igjen. Heldigvis klarte jeg å snakke såpass sammenhengene mellom sjokkbølgene at dama forsto at vi for all del ønsket oss barnehageplass.
Bildet er forresten fra bloggspalten jeg har i avisa. Først innlegget mitt var nå i påsken. Dere kan se spalten min her.
Ha en sjokkerende kveld dere også!
Åh, kjære vene!
SvarSlettHaha, kan virkelig forstå din frustrasjon!
Imponerende at du faktisk ikke fikk hjerte svikt ;)
Bra du fikk forklart at dere virkelig vil ha plassen da:)
Bare en kjapp tur innom for å si at det ligger noe på bloggen min til deg;-)
SvarSlettHa en fin dag!