Et spørsmål om tid...

Man skal jammen ikke tro at man er den klokeste i familien bare på grunn av at man er den eldste innenfor husets fire vegger. Det minnet min fire år gamle prinsesse meg om i dag tidlig. Til tross for at hennes unge alder, skal man jammen ikke se bort i fra at hun faktisk er klokere enn mor si. I dag fikk hun i alle fall meg til å tenke - lenge----

Morgenen vår startet som den pleier. Opp av sengen, inn på badet, på med klær, pakking av barnehagesekker. Alt går fort, rutinene er faste og i løpet av 1 time pleier ungene å være ferdig levert i barnehagen. I dag gikk dagen nesten som den pleier. Vi var kommet oss helt ut i yttergangen, og jeg hadde som vanlig sagt til prinsessa, for tredje gang, at hun skulle ta på seg jakka. Hun sto, som vanlig, og beundret seg selv i speilet. Da jeg for fjerde gang befalte henne om å ta på seg jakka, og jeg må innrømme at stemmen nok hadde steget noen desibel, snudde hun seg plutselig mot meg.

- Er du lei av å mase på meg? spurte hun.

Litt forfjamset sa jeg at jeg var faktisk det.

- Hvorfor fortsetter du å mase på meg da? svarte hun veslevoksent.

Jeg prøvde å forklare at jeg måtte mase, for vi kunne ikke gjøre ting i hennes tempo.

- Men hvorfor skal jeg gjøre ting i ditt tempo? Jeg har jo et eget tempo, så jeg vil gjøre ting i mitt tempo, sa hun.

Da måtte mammaen stoppe opp, for hvorfor i all verden skal hun gjøre ting i mitt tempo? Hun har jo ikke dårlig tid. For henne har dagen nettopp begynt, og hun står og beundrer de fine glitrende hårspennene hun har i håret. For henne er det helt riktig, men for meg blir det helt feil prioritering av tid.

Da jeg tenkte på hvor urettferdig det er at hun skal starte hver eneste dag med å haste av sted i mammas tempo, så måtte jeg sette meg rett ned og gi henne en klem.

- Du er verdens beste, sa jeg til henne.

- Vet det, sa hun og tok på seg jakka.

De små kan jammen meg lære mammaene sine noe de også, i morgen skal jeg jammen meg prøve å nyte prinsessenes tempo :)

Ha en lærerik aften dere også!