Rykker herved tilbake til start

Av og til lurer jeg på om jeg innerst inne må like selvpining og offentlig fornedrelse... For hver gang jeg har opparbeidet meg en kondisjon og en kroppsfasong som er noen lunde akseptabel, så går jeg i den samme fella. Jeg tenker: nå er jeg endelig sprek! Nå går jeg endelig inn i buksene mine igjen! Så slutter jeg både med trening og min sunne livsstil, og vips så er jeg tilbake der jeg startet. Det har skjedd IGJEN!!! (Dere kan lese om første gang jeg kastet meg på treninga her....)

For noen dager siden så jeg meg i speilet og tenkte: hva i all verden har skjedd? Passet ikke denne buksa utmerket for noen måneder siden?

Dermed måtte jeg innrømme at jeg har rykket tilbake til start - det skal søren meg ikke være mulig! Med grimme øyne troppet jeg opp på treningssenteret og befalt å få 1 års abonnement. Gutten ved disken sa man kunne betale pr mnd, men jeg var knallhard - JEG BETALER FOR 1 ÅR - HER OG NÅ!!!

Dermed er min offentlige fornedrelse igang - igjen. Med pågangsmot meldte jeg meg på noe som het BOSU. Jeg ante ikke hva det var, men tenkte at jeg helt sikker hadde godt av det...

Dette var det jeg kom til!

For å forsikre alle og enhver, det er ikke jeg som er avbildet på dette bildet! (det er stjålet/lånt fra kelkoo.no, men de tåler vel det...) Jeg er temmelig langt fra denne spreke dama, for å være ærlig. 45 minutter med styrke og balanse på en slik myk ball er ikke noe for ei som totalt mangler balanse her i livet...

Det er ikke så enkelt å stå på ballen, selv om denne dama tar treninga lett som en lek. Knebøy på ett ben, med og uten vekter i hendene, ble rett og slett for mye for ho mor, men jeg gir meg ikke. Jeg SKAL klare bosu, uansett hvor mye selvrespekt jeg må svette ut av porene.

Har også kastet meg på spinningsykkelen igjen, og jeg har igjen gnagsår på steder man ikke vil nevne. Hadde glemt hvor irriterende det er...

Ha en balansert dag dere også!

Et spørsmål om tid...

Man skal jammen ikke tro at man er den klokeste i familien bare på grunn av at man er den eldste innenfor husets fire vegger. Det minnet min fire år gamle prinsesse meg om i dag tidlig. Til tross for at hennes unge alder, skal man jammen ikke se bort i fra at hun faktisk er klokere enn mor si. I dag fikk hun i alle fall meg til å tenke - lenge----

Morgenen vår startet som den pleier. Opp av sengen, inn på badet, på med klær, pakking av barnehagesekker. Alt går fort, rutinene er faste og i løpet av 1 time pleier ungene å være ferdig levert i barnehagen. I dag gikk dagen nesten som den pleier. Vi var kommet oss helt ut i yttergangen, og jeg hadde som vanlig sagt til prinsessa, for tredje gang, at hun skulle ta på seg jakka. Hun sto, som vanlig, og beundret seg selv i speilet. Da jeg for fjerde gang befalte henne om å ta på seg jakka, og jeg må innrømme at stemmen nok hadde steget noen desibel, snudde hun seg plutselig mot meg.

- Er du lei av å mase på meg? spurte hun.

Litt forfjamset sa jeg at jeg var faktisk det.

- Hvorfor fortsetter du å mase på meg da? svarte hun veslevoksent.

Jeg prøvde å forklare at jeg måtte mase, for vi kunne ikke gjøre ting i hennes tempo.

- Men hvorfor skal jeg gjøre ting i ditt tempo? Jeg har jo et eget tempo, så jeg vil gjøre ting i mitt tempo, sa hun.

Da måtte mammaen stoppe opp, for hvorfor i all verden skal hun gjøre ting i mitt tempo? Hun har jo ikke dårlig tid. For henne har dagen nettopp begynt, og hun står og beundrer de fine glitrende hårspennene hun har i håret. For henne er det helt riktig, men for meg blir det helt feil prioritering av tid.

Da jeg tenkte på hvor urettferdig det er at hun skal starte hver eneste dag med å haste av sted i mammas tempo, så måtte jeg sette meg rett ned og gi henne en klem.

- Du er verdens beste, sa jeg til henne.

- Vet det, sa hun og tok på seg jakka.

De små kan jammen meg lære mammaene sine noe de også, i morgen skal jeg jammen meg prøve å nyte prinsessenes tempo :)

Ha en lærerik aften dere også!

For en gave!

I dag har jeg bursdag, og sjekk den gaven jeg fikk av min kjære!

En lesekrok med god stol og godt lys har jeg ønsket meg helt siden jeg flyttet inn for 1 år siden, så dette er stas :)

Man kan si mye rart om min kjære, men han har ALLTID vært flink til å kjøpe gave til meg.

Det morsomme er at jeg faktisk fikk gaven i går. Da jeg kom hjem fra jobb sto han i døra og så så lur ut.

Jeg lurte jo på hvorfor han sto i gangen og ventet på meg, og da jeg kom ut i stua sto lesekroken min klar.

DET var en overraskelse!

Har tenkt å kjøpe et litt smalere bord, men det haster jo ikke. Skal også få plass til bokhylle.

Nå er ungene i seng, vi har kost oss med bursdagsmiddag grillet i bua i hagen. En perfekt dag!

Ha en feirende aften dere også!