mandag 29. november 2010

Pyro-prinsessa


Søndag skulle vi være med på å tenne juletreet i Tromsø sentrum. Prinsessa, som nå kan døpes om til Pyro-prinsesse, gledet seg stort til begivenheten. Ikke forsto vi hvorfor hun syntes tenning av juletre hørtes ut som et spennende arrangement - nå vet vi.

Søndagen kom, og Pyro-prinsessa var nedbrutt. Hun hadde nemlig 40 i feber. Vi måtte holde oss hjemme (passet meg utmerket etter to dager med omgangssyke, jeg var helt ødelagt).
Da jeg slo på TV den ettermiddagen, skulle de tenne juletreet utenfor Universitetet i Oslo, og jeg ropte på Pyro-prinsessa så hun kunne komme og se. Hun bykset opp i sofaen, full av forventning. Med en misfornøyd mine så hun på julelysene, julesangene og alle som gikk rundt juletreet. Et koselig førjulsprogram der til og med nysnøen dalte ned.

- Var ikke det koselig? Nå gjør det jo ikke noe at vi ikke kunne dra, vi fikk se at de tente juletreet på TV, prøvde jeg å si trøstende til Pyro-prinsessa.

Da kom svaret:
- De går jo bare rundt og synger og danser! Skulle de ikke tenne på det store juletreet? sa hun skuffet og forlot sofaen.

Jeg holder herved fyrstikker godt gjemt denne jula. Her skal vi ikke tenne juletrær med det første!

Ha en tennende aften dere også ;)

onsdag 24. november 2010

Snakk om klisterhjerne!

Min kjære er en fantastisk fyr, men han kan ikke skilte med å være noen klisterhjerne - for det er nå vitenskapelig bevist!

Jeg har flere ganger tidligere skrevet om min kjære som HATER å handle, men nå måtte han ut på egenhånd :) Han fikk bedskjed om å komme hjem med middag, oppvaskbørste og tannkrem. Da kommer 1000 kroners spørsmålet, hva tror dere han hadde i handleposen etter endt oppdrag? Middag hadde han klart, men oppvaskbørste og tannkrem var blitt forvandlet til tannbørste! Jeg lo så jeg grein, han var veldig fornøyd med at han hadde fått med seg ordene tann og børste.

.... hva blir det neste?

Ha en fornøyelig aften dere også!

tirsdag 23. november 2010

Pengelens og rådvill


ÆÆæææææ! Det skal ikke være mulig å sende mann og barn til svigers for ei hel helg, for så å glemme lommeboka i bilen de drar med. Nei, det skal ikke være mulig, men i min verden skjer nettopp det.

(Bildet er fra Halloween, Lillegutt lar seg ikke skremme av en djevelsk skummel pappa)


Forrige helg klarte jeg altså å sende lommeboka mi 17 mil sørover, mens jeg sto igjen hjemme uten penger eller mat. Det verste var at jeg skulle på bloggtreff den helga, og hadde tenkt å ta bussen til festen og taxi tilbake. Den planen gikk mildt sagt rett vest, for når man ikke har penger så er det ikke så enkelt å frakte seg selv fra A til Å.

Da var gode råd mildt sagt dyre. I febrilsk frustrasjon gjennomgikk jeg alt av skuffer og skap for å finne klingene mynt til kassa, og klarte å skrape såpass sammen at jeg kunne ta bussen, men hvordan i all verden skal man komme seg hjem natterstid når man befinner seg på den andre siden av fjorden?

Aha, tenkte jeg, jeg kan jo pante flasker! En glimrende idé helt til jeg kom på at den torsdagen hadde idrettslaget hatt flaskeinnsamling, og vi hadde gitt bort mesteparten. Dermed måtte jeg prøve å samle sammen det som sto igjen, det ble jo noen kroner - men gjett hva!!! Ikke hadde jeg bil så jeg kunne kjøre til butikken, og tro det eller ei: IKKE HADDE JEG POSER TIL Å SAMLE FLASKENE I!!! Man kan jo ikke løpe nedover til butikken med favnen full av tomgods! - og det tre/fire ganger på grunn av at man ikke klarer å få med seg alle i slengen. Stønn og akk og alt det der.

Det toppet seg til de grader da vaskemaskina, som har sviktet meg det siste halve året (den har nemlig nektet å avslutte vaskeprogrammene sine. Den fortsetter og fortsetter og fortsetter...) plutelig nektet å starte! Når støvsugeren i tillegg nektet å suge gikk det i ball for meg. Jeg sparket vaskemaskinen med full kraft - og tro det eller ei, den går nå som en klokke.
Støvsugeren har derimot har tatt sitt siste sukk.

Ha en sukkende aften dere også ;)


onsdag 17. november 2010

HELT FANTASTISK!!!!

Her skal dere få høre hvordan vi har det her i nord. Hør og le - høyt!!!!

tirsdag 9. november 2010

Når intelligensen glimrer med sitt fravær


Av og til føler jeg at intelligensen er glimrende, men til tider glimrer den med sitt fravær...
Der jeg jobber er det nemlig MANGE parkeringsplasser, og da mener jeg parkeringsplasser med plass til mange hundre biler på hver plass. Parkeringsanlegget rundt jobben er så stor at hvis man ikke prøver å holde seg til en fast, så kommer man lett opp i fortvilende situasjoner. Det gjør nemlig jeg. I Tromsø er det full vinter, det stormer og blåser - og gjett om det er irriterende å virre rundt etter bilen med håret til værs og frostblemmer i kinnene. Når det i tillegg er mørkt som natta her i nord, blir leting etter bil etter endt arbeidsdag en strabasiøs affære.

Når man i tillegg har surret vekk hanskene og glidelåsen på vinterjakka har satt seg fast, så er jo hverdagen rett og slett glimrende. Det med glidelåsen er faktisk EKSTREMT irriterende. Det går ikka ann å få den opp, så dermed må jeg ta den på meg slik man kler på seg en sovepose. Jeg må stikke begge beina oppi jakka, for så å dra den opp mot halsen så jeg kan smette inn armene. Ekstra morsomt er det at den er såpass trang at gensere og topper dermed også blir dratt oppover så de ligger som en pølse oppe ved brystet. Da begynner bryderiet med å klare å dra genseren underfra, for å dra den ned mot baken der den hører hjemme.

Jeg skal si jeg er et syn når jeg kommer i butikker etc og blir varm og ikke kan åpne jakka. Jeg må åle den av meg. Så hvis det er noen som lurer på hva jeg ønsker meg til jul, så er det vinterjakka jeg så på B.young. Sukk.

Ha en glimrende aften dere også!

(Bildene er fra høstturen jeg og Amalie tok til Vestlandet. Det øverste bildet er barndomshjemmet til pappa, og det nederste er utsikten fra barndomsheimen til mamma)


mandag 11. oktober 2010

Uvanlig handletur

Hallo, lenge siden sist!
Her hos oss går det i 100 både inne og ute...

... og det får sine konsekvenser. Her om dagen klarte jeg nemlig det helt store.

Siden jeg ALDRI lærer av mine feil, tok jeg med meg begge ungene, alene, på handletur en lørdag formiddag. Siden dagen var velsignet med skikkelig høststorm, var vi kledd til ekspedisjon, så da vi kom inn på kjøpesenteret måtte vi vrenge av lag etter lag. Dermed gikk ho mor som et pakkesel med to små som virret i alle retninger to smårollinger ikke skal virre - og i tillegg til å bære ullkåpe og tre regnjakker bar jeg på en gedigen stelleveske. Da vi kom til H&M var det salg på boblejakker til barna, og optimistisk gikk jeg inn i butikken med mine kjære små. Å holde styr på en saueflokk er nok enklere enn å holde disse to i ro. Hesblesende med to meter lange armer kom jeg meg omsider til kassa. Dama begynte å slå inn varene, og i sidesynet så jeg at 1-åringen var i full fart mot rulletrappa! Med alt av pikkpakk og vesker liggende i et eneste kaos rundt føttene, ropte jeg til poden at han for all del skulle stoppe - det skulle jeg ikke gjort for det var som å helle bensin på bålet. Han skrudde opp tempoet og før jeg fikk sukkk for meg var han i rulletrappa. Det gikk jo som det måtte gå, han tryna og datt. Jeg har jo hørt alle redselsfulle historier om unger som kutter av seg fingrene i slike trapper, så jeg ilte til - nevnte jeg at jeg spradet rundt i høyhælte støvletter?

Uten å tenke meg om forlot jeg lommebok, vesker, klær, 4-åringen og ekspeditrisen som ventet på betaling. Redde det som reddes kan!!! Da jeg fikk et godt tak i 1-åringen var vi kommet såpass langt opp i rulletrappa at jeg ikke kunne begynne å løpe ned mot fartsretningen - i alle fall ikke med høyhelte sko og en gigantunge i armene. Dermed måtte jeg bare vinke til ekspeditrisen. Amalie forsto jo ingenting, der mor og bror forsvant opp i intet. Ekspeditrisen så noe forfjamset ut, hun ventet fortsatt på betalingen jeg ikke fikk tid til, og jammen meg så var det kø i kassa også. Det hele ble så dumt at jeg fikk jo totalt latterkrampe i rulletrappa. DET SKAL JO IKKE VÆRE MULIG Å FORSVINNE OPP I ANDRE ETG NÅR MAN STÅR OG BETALER KLÆR!!!

Da jeg omsider kom meg helberget ned igjen, beklaget jeg så mye og sa at jeg tok meg en liten sightseeingtour....

Ha en forsvinnende aften dere også!

torsdag 9. september 2010

Degradert til tjener

Her en dag satt prinsessa på kjøkkenbenken og så på at jeg lagde middag. Hun er lidenskapelig opptatt av matlaging og kakebaking, så kjøkkenbenken er hennes faste tilholdssted når det kokkeleres. Selv om hun elsker slike huslige ting, så må vi for all del ikke glemme at hun ser på seg selv som meget royal - og det kom tydelig frem da hun beordret ho mor til å gå på stua og hente noe hun hadde glemt i sofaen.

Meg:
- Nei, Amalie. Det får du gjøre selv. Jeg kan løfte deg ned fra benken, men du får vær så god hente tingene dine selv.

Da ser prinsessa på meg med mismodig blikk:
- Ååå, mamma, koffør har ikkje æ en tjener???

Det har jammen meg jeg også lurt på - men ikke før i voksen alder... Prinsessa etterlyste sin egen tjenestestab i en alder på 3 år. Lykke til videre i livet lille venn.

Ha en tjenestefri aften dere også, nå skal jeg ut og bevege mitt utrente legeme. Uheldigvis er det også noe man må gjøre helt selv, ingen kan forbrenne mine kalorier for meg - selv ikke en tjener....

tirsdag 7. september 2010

Regnbuemuffins!

Se på disse muffinsene!!!

Dette er det prinsessa kaller regnbuemuffins, og de sto øverst på ønskelista da hun skulle feire sin 4 årsdag. Det er ikke bare bare når de små blir påvirket av Youtube...

Dermed måtte jeg kaste meg rundt og lage regnbuemuffins. Det verste av alt er at de ble fantastisk gode!

Hemmeligheten er å bruke ordentlig konditorfarge, ikke billigfarge fra kolonialen. På 12 muffins brukte jeg kun et par dråper med farge. Det gjorde så muffinsene smakte vanilje - og ikke syntetiske fargestoffer.

Prinsessa var med på å pynte herlighetene, og de ser jo helt vanlige ut på muffinsfatet. Morsomt å se ansiktene til de som tar seg en bit.

Ha en fargerik aften dere også!

Forresten: link til å vinne ett års bleieforbruk!


Frist 19.september ;)


lørdag 4. september 2010

Bursdagskake!


Prinsessa feirer sine 4 år i dag...

Så det feires med rosa kaker, selvfølgelig...


Rosa regnbuemuffins (det kommer et eget innlegg om dem imorgen, for de er morsomme), rosa ostekake fra min svigermor, og rosainspirert sjokoladekake fra meg.

Hvit duk må til, og rosa detaljer :)

Sjokoladekaka ligner den jeg bakte for ca 1 år siden, men nå med en rosa vri. Veldig populært for prinsessa...

Rosa silkebånd gir den rette glamouren. Inni er det en mørk sjokoladekake, nå er jeg mett!


Ha en rosa aften dere også!

torsdag 2. september 2010

Skikkelig sikkert!


Prinsessa setter sin mor på harde prøver, for jeg skal hilse dere og si at det ikke alltid er like lett å holde maska. I går var en slik dag. For noen dager siden hørte vi nemlig at prinsessa kalte sikkerhetsbelte for "krigsheltbelte". Jeg prøvde å ikke le, men fortalte at det het sikkerhetsbelte.

Prinsessa fikk med seg at hun måtte legge til noen s`er, og sikker noen k`er også, så igår da hun skulle ut av bilen sa hun fornøyd:

- Se mamma, jeg har tatt av meg sikker-sex-beltet!

Ha ha ha ha!

Jeg gleder meg til politiet har sikker-sex-beltekontroll.

Ha en skikkelig sikker aften dere også!

Jeg har forresten bakt regnbuemuffins idag. De er til 4-årsdagen til prinsessa som feires på lørdag. Innlegg om disse artige muffinsene kommer senere når de er ferdig pyntet- gled dere!!!

tirsdag 31. august 2010

Brutal sannhet

Vi damer har en lei tendens til å finne feil ved oss selv, og jeg er intet unntak - TRO MEG! Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har stått i speilet en tidlig morgen og hatt mest lyst til å plassere mitt dystre åsyn godt under dyna igjen. Den følelsen ble ikke akkurat mindre da jeg overhørte min kjære prinsesses kommentar:

- Når jeg blir stor vil jeg ha skjeve tenner og små pupper, akkurat som mamma!

Sitter her og trøster meg med at hun i alle fall har fått sunne verdier fra heimen...

Ha en vakker aften dere også ;)


lørdag 28. august 2010

Askeslasken

Her i huset har vi ingen Askeladd, men en Askeslask... Slik våknet vi her en dag...

Prinsessa kom inn på rommet vårt og fortalte at det var masse musespor i huset. Når man er vant til de utroligste historier fra den kanten, som at hun har sett en rosa elg med ansiktet hennes festet til rumpa, så reagerer man ikke med å ile til for å se på de påståtte musesporene, men hun hadde jo rett i at huset var dekket med spor...

Rettere sagt sporene til en liten Askeslask. På lydløst vis har poden klart å stå opp og omdekorert stua.

Dermed var det bare å begynne med husvask iført morrasveis og morgenkåpe. Forresten så måtte Askeslasken også vaskes. Ikke dårlig å ha nyvasket hus og unger før klokka slår syv om morgenen.

Min kjære og jeg prøver å trøste hverandre med at dette er en fase i livet som vi kan se på tilbake på og le, for det blir vel bedre etter hvert??? Vær så snill og si at det blir bedre med tiden...

Dere får i alle fall ha en askefri kveld dere også, jeg vurderer hengelås på ovnen ;)

tirsdag 24. august 2010

HAAALLOOOOOO!!!!



Her kommer et livstegn fra det karrige nord, det er vel noen som lurer på om jeg har overlevd den verste sommeren på 100 år, og det har jeg :)

Har rett og slett tatt en laaaaaang bloggpause, men det betyr ikke at livet i familien har pause eller feriestillhet. Snarere tvert imot. Har kun hatt 1 uke ferie denne sommeren, og da var jeg hjemme med syke barn - rett og slett flott! Min evinnelige uflaks slår til som alltid.

Ellers har vi hatt snø og regn med en gjennomsnittstemeratur på ca 8 grader. Vi har kledd ungene i ull og lue, og vi har fyrt oss tomme for ved. En flott sommer med andre ord- hø hø hø.

Må jo bare si at jeg beundrer meg selv og alle mine nordnorske medsøstre/brødre. At vi i det hele tatt holder ut her oppe er en utrolig bragd. Jeg blir rett og slett litt varm i hjerterøttene når jeg ser nordlendingene som karrer seg til jobb en julidag med nysnø i fjellene. Vi hadde nysnø også nå i august, så kjære søringer - slutt å syt over litt regn og brennmaneter. Her kan vi fader meg ikke bade på grunn av stor risiko for kuldesjokk og forfrysninger. En amputasjon en midtsommersdag er ikke noe å trakte etter....

Bildene er fra St.Hans. Det var så kaldt at det ikke gikk an å være ute, så takk og lov for at vi har grillbua i hagen. Vi kunne til og med kle av jakkene våre innendørs, JIPPI!


Ha en heit kveld dere også!

onsdag 7. juli 2010

Mitt tog er lastet med...


GODTERI!!!!

Jeg hadde lovet prinsessa på 3 år at vi skulle bake en togkake, så hvorfor ikke sette igang på en helt vanelig onsdag?

Etter middag kastet vi oss rundt, og jeg skal hilse og si at kakedekorering med to små stående på stoler langs kjøkkenbenken gir en mor små hindringer på togveien :)

Så mens han far hang i stillasen ute og monterte nye takrenner, sto ho mor inne og gjorde minst like viktig kakedekorering.

Men snakk om å være punktelig. Presis kl 18.00 var toget ferdig og klar for spising. Det er jammen mer presis enn selveste NSB! Bare synd at ungene hadde spist så mye mens vi dekorerte, at de så og si ikke smakte den ferdige kaka. Dermed har vi nesten en hel togkake stående på stasjonen her, neste gang skal jeg jammen invitere noen med oss på togturen.

Ha et fornøyelig tog dere også!

mandag 5. juli 2010

Mannesyken...


Igjen har den dødsfarlige mannesyken inntatt våre fire vegger....

Den dødsfarlige sykdommen ankom søndag morgen, og som dere sikkert forstår, så er det snakk om en UTROLIG farlig sykdom.

Det ironiske er at den samme sykdommen smittet ho mor natt til fredag, men ho mor dro på jobb, kom hjem, passet unger og la unger.

På lørdag sto ho mor opp kl 06 sammen med ungene, fortsatt fullpakka med sykdom. Han far, som da fortsatt var frisk, var i følge ham selv utrolig opptatt den dagen. Han måtte dra med tilhenger og materialer, det måtte kjøres og bæres. Ho mor spurte om det kunne vente til ho mor var frisk nok til å passe unger alene en hel dag, det kunne det ikke.... Dette var LIVSNØDVENDIGE ÆRENDER!!!
Dermed måtte ho mor passe unger, mate unger, leke med unger og trøste unger - mens hun fortsatt var syk.
På ettermiddagen skulle vi på overraskelsesfest, så mor hadde trengt litt tid i senga for å komme til hektene, men det måtte hun se langt etter. Så etter å ha dusjet, badet unger, pyntet unger og pakket i bilen alt som måtte være med, dro ho mor på fest - fortsatt syk.
Utpå kvelden måtte jo ungene legges. Han far, som fortsatt var frisk, ville fortsette festen. Dermed måtte ho mor kjøre ungene hjem, lage kveldsmat til dem og legge dem.

Så kom søndagen og mannesyka.... Dere kan jo selv tenke dere hvordan denne dagen utspilte seg. Ho mor måtte stå opp kl 06 med ungene, hun måtte mate dem og kle på dem. Han far var alt for syk til å delta. Kl 08 pakket ho mor vogna og trillet tur til fjæra med ungene, tok bilder av ungene og lekte med ungene. Han far var alt for syk til å være med.

Kl 10 kom ho mor hjem med ungene. Hun lagde mat til ungene, lekte med ungene. Han far lå under et pledd, han var alt for syk til å delta, han måtte faktisk gå og legge seg litt i senga igjen.

Ho mor gikk ut i hagen med ungene. Hoppet tramoline med dem, lekte pirat med dem og var på piknik med dem. Han far var alt for syk til å delta. Det ble middagstid, og ho mor fikk ungene inn og lagde tomat- og briepai. Han far var alt for syk til å delta, men han kunne spise pai.
Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Hvem var det egentlig som var det sterke kjønn???
Takk gud for at det er vi kvinnfolka som er gravide og føder barn, det hadde ikke et stakkars mannfolk taklet!

Ha en mannefri kveld dere også!


Blogglisten
Related Posts Widget for Blogs by LinkWithin