Nå har jeg slitt på kjøkkenet, og må si jeg er stum av beundring for alle dem som lager nydelige kaker, for det er ikke enkelt! Jeg skulle jo idag lage en kake til ære for at bloggen har passert
1000 besøkende, og jeg skal si at nybegynneren i kakefaget, Elisabeth, gikk på et par smeller i løpet av kakebakingen.
Jeg skal helt tydelig lære på den harde måten, for jeg hadde minimalt med både marsipan og krem. Fant også ut at det er lurt å bake kake ETTER at man har fått kakeremediene som man har bestilt på nettet. Ikke FØR... Hadde med andre ord minimalt med hjelpemidler.
Lurer også veldig på hvordan andre klarer å kjevle ut marsipan uten at den griser og kleber seg til bordplata. Jeg kjevlet og slet da min kjære kom og mente at resultatet som lå klistret til kjøkkenbenken lignet på profilen til Terje Søviknes.... Ikke akkurat det jeg prøvde å lage akkurat...
Etter mye slit og hjelp fra min kjære så ble marspanlokket stort nok til å dekke hele kaka, og den var ikke liten! Tenkte at når jeg først skulle slå på stortromma og bake kake, så skulle det være ei STOR kake. Der gikk jeg altså på en smell siden jeg ikke hadde nok krem eller marsipan, men jeg lærer så lenge jeg lever! Lærte også at man skal la kremen stå kaldt når man ikke bruker den... Den ble litt tyntflytende når jeg skulle pynte kaka, gitt.
Kaka består av ananaskrem og vaniljekrem og den ble dynket i ananassaft. Den siste smellen jeg lærte, var at det er ingen god idé å bake kake med en 2 åring. 2 åringer SPISER nemlig av alle ingrediensene så snart man snur ryggen til, dessuten er de veldig glade i å ta på alt og gjerne ødelegge det som kan ødelegges.
Uansett: KAKE BLE DET, OG JEG GLEDER MEG TIL JEG FÅR KAKEBESTILLINGEN MIN MED REDSKAPER I POSTEN!
Dette er det prinsessa kaller regnbuemuffins, og de sto øverst på ønskelista da hun skulle feire sin 4 årsdag. Det er ikke bare bare når de små blir påvirket av Youtube...
Dermed måtte jeg kaste meg rundt og lage regnbuemuffins. Det verste av alt er at de ble fantastisk gode!
