søndag 28. august 2011

På to hjul i svingene

Takke meg til at jeg har torturert meg selv med spinning på treningsstudio. Der er man jo vant til å måtte tråkke for full guffe i tungt gear. Jeg har mang en gang forbannet både spinningsykkelen og instruktøren og ment at sistnevnte hadde et indre ønske om at jeg skulle svime av på sykkelsetet.

For noen uker siden kom denne erfaringen til nytte. Familien sto nemlig opp til et flott vær, og vi kastet oss på syklene. Vi ville opp på toppen av Tromsøya der det ligger et vann med sultne ender. Ulempen er at vi bor langt ifra dette vannet, på en helt annen øy, og at ungene ikke klarer å sykle så langt selv. Dermed ble de plassert i sykkelvogna som han far skulle trekke, og ho mor måtte utstyres med sekk og niste.

I sol og sommer syklet vi av sted, og jammen meg klarte jeg å sykle helt opp til Prestvannet, noe som er en tøff stigning, uten å gå av sykkelen. Det ante meg at noe kom til å skje, for denne utflukten hadde gått litt for lett. Og selvfølgelig, Lillegutt bæsjet i bleia, noe som alltid skjer når man er langt unna både bad og vask, men vi hadde flere hindringer foran oss.

Da vi begynte på hjemoverturen kom det en trailer i en slik hælv...fart, at sand og småstein forplantet seg under øyelokkende. Uten hverken klarsyn eller sidesyn skulle jeg prøve å gire, men da hadde sykkelen hengt seg opp. Det gikk ikke an å få sykkelen ut av 17.gear!

Da kan dere jo tenke dere hvordan det er å skulle forsere denne brua:

Sandnessundbrua på 1220 meter. Brua er eneste måte å komme seg hjem på, og når man har en sykkel som kun er i 17.gear må man jammen tråkke til. Jeg tok en enorm tilfart, og tråkket på det jeg kunne. Jeg suste avgårde, og oppover bar det. På veien møtte jeg selvfølgelig andre syklister, men jeg måtte bare rope ut et "Unnskyld!" og tråkke som om fanden selv var i hælene på meg. Jeg har lært såpass i spinningsalen; når man har et tungt gear, så må du for alle del IKKE gi slipp på intensiteten, man må peise på uansett om lungene kollapser og du ser røde flekker på netthinna. Så oppover bar det, pusten raspet som sagblad og hjertet slo krøll - men jeg kom opp! På toppen hang jeg som en gammel kjøkkenklut over sykkelstyret, og en stund etter kom min kjære seg til toppen med et overrasket uttrykk.

– Det der hadde jeg jammen ikke ventet, smilte han. At ho mor kunne passere både syklister og mosjonister på en sykkel i 17.gear var mer enn han hadde trodd :)

Nå gleder jeg meg bare til vi skal på sykkeltur igjen, for min sykkel står fortsatt i 17,gear, og min kjæres sykkel har også klart å få en defekt. I nedoverbakke klarer han ikke å la sykkelen trille med pedalene i ro, de har hengt seg opp. Så når han får stor fart, går beina som trommestikker - man kan jo få kramper av mindre.

Så her går det på to hjul i svingene!!

Ha en svingende aften dere også!

fredag 12. august 2011

Hun lurte oss!


Man skal for all del ikke tro at man kan lure en 4-åring, for de får med seg absolutt alt!
Hver kveld får hun krype opp i sofaen til meg før leggetid. Da ser vi sporten og været. Jeg har aldri tenkt over at hun faktisk får med seg det som skjer på TV-skjermen, men det gjør hun jammen meg.

Amalie er nemlig en fjellgeit, og hun blir gjerne med mammaen sin på ettermiddagstur på fjellet bak huset. En kveld i grått og surt vær snudde hun seg plutselig og så rasende ut. Noen kalde regndråper falt fra himmelen

– Hun lurte oss! ropte hun høyt.
– Hvem lurte oss? spurte jeg.
– Dama på TV!!
– Har dama på TV lurt oss? Jeg så spørrende på min sinte prinsesse.
– Dama på TV sa at det skulle bli oppholdsvær utover kvelden, men det regener! Snerret hun og trampet videre oppover stien.

Hun hadde helt rett. Dama hadde sagt at vi i Troms skulle få oppholdsvær. Jeg visste ikke at Amalie forsto værmeldingen, og i alle fall ikke at hun klarte å orientere seg om hvor i landet vi holder til...

Da vi kom hjem hadde jeg glemt hele raseriutbruddet på fjellstien. Amalie kom igjen krypende opp i fanget for å få litt kveldskos i armkroken. Sporten og været summet i bakgrunnen, og igjen sto vær-dama og lovet oss godvær.

– Ha! Jeg tror ikke noe på ho der, ho prøver bare å lure oss en gang til! smalt det fra prinsessa, hun lar seg jammen ikke lure to ganger på rad!

Ha en lettlurt kveld dere også!

torsdag 11. august 2011

Unger i bånd og blod i boden

Da er sommeren så godt som over, og denne familien må konstatere at ting fortsatt ikke går som planlagt for oss. Alt ved det normale med andre ord. Til og med flyet fra Gardermoen til Tromsø klarte vi å miste, rettere sagt klarte jeg å miste det, min kjære var stasjonert i heimen for å pusse opp...

Egentlig skulle ingen av oss forlate landsdelen denne sommeren på grunn av store oppussingsprosjekt. Når man pusser opp både stue, spisestue, kjøkken, trappeoppgang og prinsessas soverom, så sier det seg selv at man har ikke mange penger å spytte i feriekassa! Derfor inviterte mine foreldre meg og barna ned til sommerhytta deres i Sverige for 1 uke. De ville betale halvparten av utgiftene, og det forslaget klarte jeg ikke å si nei til. Dermed dro jeg med ungene, og jeg skal hilse og si at å miste flyet og tvinges til å punge ut for nye billetter ikke passer inn i feriebudsjettet. Men slik ble det altså. Turen ble bare enda mer vellykket av at Magnus er i en stikke-av-fase. Jeg kan ikke snu ryggen til ham, for da er han vekk. Livredd for å miste han på Gardermoen, ble jeg nødt til å ha ham i bånd. Folk pekte og lo, men jeg bestemte meg for at det var en pris som var verdt å betale. Jeg vil heller bli ledd av enn å miste en 2-åring på en flyplass -Basta!

Da jeg kom blakk hjem, ventet flere hyggelige beskjeder. Min kjære hadde nemlig koblet ut strømmen i underetasjen i 1 uke for å pusse opp soverommet til prinsessa. Det han ikke hadde tenkt på var at frysen ligger i denne etasjen. Dermed hadde han klart å tine alt som var der, kjøtt, bær og bakevarer. Jeg skal hilse og si at fukt i gulv og vegger får en spesiel interessant spiss når det er blodvann som har sivet inn i sprekker og gulvbelegg. ER DET MULIG???

Ellers har jeg mange flere historier fra årets sommer, men de får heller komme senere. Nå må jeg nemlig lese om fordøyelsessystemet til prinsessa. 4-åringen har nemlig lagt sin elsk på tarmene, så det eneste hun vil lese om er tynntarmen, tykktarmen og endekanalen. Hvis hun i tillegg kan få høre om nyrene, galleblæra og buksputtkjertelen, og hvordan de sammen kan lage urin, så er hun i himmelen...

Ses!


Blogglisten
Related Posts Widget for Blogs by LinkWithin