onsdag 25. mars 2009

Full ufrivillig spurt!

Fin bil, men ubrukelig med flatt batteri!
Jeg tror ikke alle er lagd for å løpe. Hadde jeg vært lagd for å løpe, så hadde jeg nok oppdaget det før en alder av 30 år, og nå kan jeg altså konstatere at jeg verken er lagd for å løpe eller er serlig glad i å løpe - i alle fall ikke når man må løpe med barnevogn på ubrøytede veier så tidlig på morgenen at Gud enda ikke har hatt tid til å sette fuglene i trærne...
Det hadde seg nemlig slik at min lille Magnus var kalt inn på Helsestasjonen, og med min usedvanlige flaks hadde vi fått den første timen som var å oppdrive. Å få time på et bedagelig tidspunkt som f.eks. kl 12, er noe jeg bare kan se langt etter. Dermed var det tidlig opp og ut i bilen for å komme seg avsted. Jeg hadde dagen før parkert bilen utendørs i vinterkulda, og da er det jo innmari typisk at kulden - og at jeg hadde glemt å lukke bagasjerommet ordentlig så lyset i kupeen hadde stått på hele natta - gjorde så doningen rett og slett ikke ville starte... I mellom noen kraftige nordnorske gloser klarte jeg i en imponerende stor fart, synes jeg selv, å få ungen pakket inn i ulldresser, vognpose og i vogna, før jeg ufrivillig altså da måtte legge ut i en full spurt. Jeg må ærlig innrømme at jeg har en helt begredelig kondis, og i mitt firsprang med barnevogna klarte jeg faktisk ikke å huske sist gang jeg frivillig tok meg en løpetur. Jeg rakk frem akkurat i tide, utrolig men sant.
Da var det verre for min stakkars samboer som etter endt arbeidsdag kom hjem for å få liv i bilen. Jeg hadde selvfølgelig ikke parkert slik at det gikk ann å nå panseret med startkabler. Neida, jeg hadde parkert snuten godt inn mot en kjempebratt skråning. Bilen veier 2.2 tonn, og den måtte altså dyttes ut i høy snø... Sorry! På toppen av det hele hadde vi to sett startkabler som IKKE virket - det var heldigvis ikke min skyld:)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Blogglisten
Related Posts Widget for Blogs by LinkWithin