NEEEEEEIIIII! Jeg har klart det igjen...

Hvorfor klarer jeg aldri å pakke ordentlig? Skal nå på hyttetur med svigers, og jeg har glemt å ta med bukser av alle ting...

Blir derfor nødt til å sprade rundt i idiotiske ullongs hele påska. Slitte, nuppete ullongs, som både har hull og er alt for trange både over lår og rumpe...

Jeg kommer til å bli litt av et syn, nei og nei...

Hurra for at alle er utstyrt til tennene med kameraer. Denne påska skal vel foreviges av svigerfamilien, og jeg kommer til å skjmmes i årevis;)

God påske!

Puppediss og kakebaking

He, he. Jeg har lenge ledd av min søster som i ammetåka klarte å gå inn på en bensinstasjon med puppen utenfor genseren. Hun hadde ammet babyen i bilen, og bestemt seg for å gå inn på bensinstasjonen for å tisse litt. Noe stuss ble hun oppmerksom på at alle på bensinstasjonen, både kunder og ansatte, var utolig vennlige og smilende mot henne. Gutten bak disken var så serviceinnstilt at hun var rent imponert. For et hyggelig sted, tenkte hun og spankulerte fornøyd inn på doen. Der så hun til sin forferdelse at hun hadde glemt å smette puppen inn i genseren etter ammingen, og hun forsto raskt hvorfor alle hadde sett på henne og smilt så hjertelig...

Nå har ikke akkurat det samme skjedd meg, men det ligger i samme gata.

Jeg hadde ammet Lillegutt da jeg og to-åringen skulle bake havrekjeks til påsketuren. Leiligheten ligger i 1.eg med kjøkkenvinduet rett ut på gårdsplassen. Vi bakte og koste oss, til og med samboeren min var innom kjøkkenet uten å registrere at jeg faktisk hadde puppen utenfor genseren... Først da jeg skulle vaske bordet etter endt arberidsøkt, oppdaget jeg fadesen. Håper virkelig at naboene var i fullt påskemodus og ikke oppdaget den frustrerte husmora i 1.etg...

Fortsatt god påske!

En distré påskeinnsats

Er det ikke fantastisk å komme hjem fra en hektisk handletur for så å huske ALT man har glemt å kjøpe?

Jeg er så distré at det egentlig er rart at det ikke gjør vondt. Vi durte i vei, hele familien, på kjøpesenter der absolutt hele byen også hadde innfunnet seg. I trengselen i butikkene kom jeg på at respten på medisinene mine lå hjemme i entreen. Dermed glemte jeg også å kjøpe paracet og alt annet som er lurt å ha med på påskefjellet... Heldigvis har jeg solkrem, godteri og godt med kaffe. Da skal vi vel overleve denne påska også.

Det eneste som irriterer meg akkurat nå, er at det var tomt for verdens beste påskeegg.

Det er egentlig litt krise, men jeg prøver å være positiv. Jeg kjøpte bare tre ganger så mye annen sjokolade, så jeg skal nok bli kvalm denne påska også!

Bilen ble i alle fall smekkfull, til tross for at vi ikke fikk handlet inn alt som var planlagt. Nå er det påskemodus på ho mor. Påskekrim er i alle fall husket, både i bokform og lastet ned på Ipoden.

Påskeutfarten her i nord var en pussig affære. Jeg er vant til lange køer og trafikkaos fra Østlandet, men da vi kjørte avgårde så vi ikke en eneste bil. Måtte spørre samboeren min om vi hadde oversett en bombetrussel, og at alle i Nord-Norge nå hadde evakuert i bomberom, for det var jo ikke noen å se noe sted... Men vi kom vel frem til Bardu uten å ha sett et eneste bombekrater, så hvor alle andre har gjort av seg er en uoppklart påskenøtt;)

Jeg må bare legge til at jeg nå er veldig spent. Dere husker kanskje at jeg var litt vågal og bestilte sminke via nettet, dere kan lese om stuntet her. Nå er hentelappen dumpet ned i postkassa mi, så snart skal vi få se om innkjøpet mitt har blitt en fullstendig fiasko...

En ulykke skjer aldri alene...

Det er vel flere med meg som mener en god kopp kaffe er en smak av lykke. Jeg elsker kaffe, og også min alt for dyre kaffemaskin, Rancilio.Den brukes flittig hver eneste dag, så her i stua diskes det opp med nydelige espressoer, cortadoer, latter osv. Min elskede Rancilio har mang en gang vært årsaken til at jeg kommer meg tidsnok opp av senga. Tanken på hva han kan lage til meg, gjør så jeg forlater den gode varme dyna og beveger meg ut i en ellers så kald verden.

Men hva skjer??? Jeg har en venninne på besøk, og vi skal ha oss en ekte Rancilio, men min elskede vil ikke starte! Det blir selvfølgelig full krise i heimen. Jeg trykker febrilskt på knapper, slår den lett både her og der, tester stikkontakten og sikringen, men nei. Rancilio er helt død. Jeg ringer til og med til min samaboer i fortvilelse. Han lover å se på min elskede når han kommer hjem.

En kontaktfeil, forklarer han. Dette må repareres, men han har ikke de deler som skal til.

Dermed må jeg nøye meg med presskanna mi. Den lager jo også himmelsk kaffe. Jeg har jo investert i en alt for dyr kaffekvern, broren til Rancilio, de er av samme merke, så da kan jeg kverne de lekreste kaffebønner.

Men hva skjer??? Jeg klarer å knuse presskanna. Hva er oddsen for at jeg klarer å ødelegge en 7 år gammel presskanne akkurat når Rancilio er ute av stand???

Da er det godt at man kan shoppe seg i bedre humør. Hos Tilbords fant jeg denne lille lekre saken.

Det var kjærlighet ved første blikk. Den var alt for dyr, men den lager meg fantastisk kaffe - og den kan i alle fall ikke knuses:)

Nå må det trøstespises!

Frustrasjonen står ut av hver pore i kroppen på meg akkurat nå. Det knyter seg i magen av ren og skjær fortvilelse. Denne dagen har vært helt forjæve......!!!!

Har vært hos lege med lillegutt på 3 mnd. Han er så tett i nesa og bryst at han ikke får puste, og hostingen gjør så han spyr. Legen skulle gi oss medisiner, jada, ikke noe problem, men hva gir han en baby som kun har spist pupp hele sitt liv???? Jo, brustabletter som skal blandes ut med et halvt glass vann! Hva gir du meg??? Eller rettere sagt, hvordan i all verden gir jeg det til han? Har nå prøvd med tåteflaske, man da ble han så illsint at han brakk seg igjen (4. gang i dag...) Spy og slim alle veier. Dermed var puppemåltidet han hadde i magen oppe igjen.

Er det noen der ute som har noen gode råd?? Leger og farmasøyter, det må da finnes noe annet enn brustabletter til babyer?? Stikkpille er jo en genial oppfinnelse.

Nei, nå er jeg så frustrert som sagt, at jeg trøstespiser sjokolade til den harde gullmedalje. Nå skal jeg koke meg kaffe og prøve å telle til ti.

Litt av en påske. Jommen sa jeg smør....

Ute ser været slik ut... Jeg får betrakte det gjennom vinduet...

Ingenting er som å våkne til spy...

Det er ikke bare bare å vaske og tørke alle valkene...

Forrige uke var grisete av spy. To-åringen ble så sint for at hun ikke fikk spisse fargeblyantene slik at hele leiligheten ble forurenset av blyantspiss, så hun gikk rett på rommet sitt og spydde i rent raseri. Dette var akkurat da Lillegutt oppdaget brekningsrefleksen sin, noe han syntes var utrolig fasinerende og morsomt, så han stakk fingrene i halsen flere ganger i døgnet bare for å kunne få spy litt. Dermed måtte ho mor og han far tørke spy, vaske spy og skifte på senger, klær og vaske sofaer...

Nå har vi vaska gølvet.... osv osv

Nå som påska har startet så vasker jeg jammen spy enda. Selvfølgelig må sykdom dominere hjemmet når det skal være ferie i heimen. Lillegutt har blitt så forkjøla og full av slim at livet har blitt hektisk. Små babyer kan jo hverken snyte seg eller hoste opp slim, så babyen er fullstappa av raseri på grunn av at han føler seg helt tett, stakkars. I dag har han spydd hele fire ganger, i går tre. Hostingen gjør så han brekker seg, så da spruter det over alt.

Dagen har dermed startet med spy og avsluttes med spy.

Heldigvis har hjemmet også blitt preget av at det tross alt er påske. To-åringen og han far har malt påskeegg som har blitt hengt opp i lysekrona. Etter litt knusing og svartmalte egg, ble resultatet fantastisk bra!

God påske alle sammen!

Utrolig morsomt

I en småbarnsfamilie kan matlaging og måltider bli noe ordentlig griseri. Men ingenting slår min helt Atle Antonsen. Klikk på linken nedenfor og kos dere!

Skal det være litt vafler?

Lesestund er grovt i grunn...

Denne staute karen kan vi ikke lenger lese om innenfor våre fire vegger...

Å lese barnebøker er ikke bare bare her oppe i det karrige nord. Jeg og to-åringen satte oss i godstolen med boka Ville dyr. En harmløs liten bok - trodde jeg.

Vi bladde oss gjennom elg, ugle, bever og flere andre dyr som hører skogen til. Alt var koselig og fredelig, men det var helt til vi kom til den nå så fryktinngytende fasanen.

- Hva slags dyr er det? spurte jeg.

- Høne, svarte to-åringen.

- Nei, det er ikke en høne, men en fasan.

- En sa-faen, rettet to-åringen.

Jeg prøvde å overhøre bannskapen hun ved uhell hadde ytret, så jeg prøvde igjen.

- Den heter fa-san.

- Hælvetes-faen, svarte toåringen raskt.

Både jeg og han far i sofaen satte kaffen mildt sagt i halsen.

Dermed må den lille boka Ville dyr nå konfiskeres. Den er alt for grov for nordnorske småjenter....

Jeg trøster meg med at jenta mi må være utrolig intelligent, for i følge vår humoristiske ped.leder i barnehagen, så blir barn i Nord-Norge som ikke har begynt å banne ved to-års alder, sett på som tilbakestående;)

Jeg kan hvis jeg vil!

Sjekk denne fine gaven! Mamma har bursdag snart, og jeg har pakket gaven inn etter alle kunstens regler.

Mamma er nemlig en fanatisk gaveinnpakker der tape er bannlyst. Dermed har jeg nå laget en gave etter hennes smak. Inni er det en lydbok, Havets katedral. Skal visstnok være helt fantastisk.

Håper bare den kommer ned til mamma før hun drar på påskeferie. Tenkte de skulle kose seg med lydboka i bilen på vei til Hemsedal. Gratulerer med dagen den 8.april, mamma!

Kos deg med boka, og god påske!

På bildene nedenfor ser dere min samboer som har laget en tro kopi av lillegutt... Liten og stutt, med en god omkrets rundt magen. Etter bildene og dømme, ser det ut som lillegutt er strålende fornøyd med pappas kunsteriske tolkning:)

TROR JEG AVSLUTTER DENNE DAGEN FØR DEN HAR BEGYNT!

Dette er ikke min dag. Før klokka var ni hadde jeg hatt et maraton av uheldige situasjoner, og jeg var ikke en gang kommet meg ut av morgenkåpa.

Det begynte med ikke mindre enn 3 bæsjebleier, hvor den siste spredte seg helt opp til nakkevalkene til lillegutt og fylte hele pysjen med bæsj. Gutten og pysjen måtte vaskes...

Så skulle jeg lage meg frokost. Varmet meg rundstykker, men maten falt i gulvet med pålegget, ost og syltetøy, ned. Gulvet måtte vaskes...

Hvorfor havner alltid brødet med pålegget ned?

Så klarte lillegutt Å SPY utover hele meg, morgenkåpa og gulvet i gangen. Jeg løp med han inn på badet, der han like så godt spydde litt på badegulvet også... Gutten måtte bades, morgenkåpa, badegulvet og gangen måtte vaskes.

Da alt dette endelig var unnagjort, skulle jeg sette meg ned for en liten hvil, men da var kaffen blitt kald. Min dyre kaffe som jeg hadde kjøpt på spesialbutikk.... Kaffekanna måtte vaskes.

Bestemte meg for å si god natt til denne dagen, eller rettere sagt god dag, men lillegutt ville ikke sove.

Så her sitter jeg og gjør dagen enda surere ved å betale regninger. Hrmf....

Hva ??? Rynker???

Å fylle 30 år er jammen meg ingen dans på roser, nå er jeg for alvor blitt voksen...

I dag skjedde det som jeg fryktet ville skje - på parfymeriet ble jeg anbefalt en rynkekrem... Jeg kan jo overbevise meg selv om at uttalelsen til ekpeditrisen kom av at jeg hadde hatt en veldig hektisk morgen med påskefrokost i barnehagen i snøvær og totalt parkeringskaos, men jeg tror ikke det. Det er vel på tida at selv ho mor må innse realitetene... Fikk også en prøve på en cellulittkrem - som om det skulle være noen trøst!

Ja, ja, livet går jo sin gang. I dag har det i alle fall gått i ett. Som sagt var det påskefrokost i barnehagen til 2-åringen. Hun hadde gledet seg slik til at mamma og lillebror skulle være med henne, at hun satt og grein under hele frokosten for at hun grudde seg sånn til at vi skulle dra... Dermed var det en utrøstelig jente på det ene låret, en baby på det andre - samtidig som jeg prøvde å spise frokost, drikke kaffe og konversere med de andre foreldrene. Det hele endte med en svett mor som måtte amme, midt i folkemengden, og i det totale kaos klarte ho mor å glemme å betale for seg... Det er forresten ikke noe nytt her i gården. Da jeg fikk brystbetennelse for noen uker siden, bar det til legevakten (ble selvfølgelig syk en lørdag...)

Hele familien måtte bli med siden jeg ikke klarte å håndtere lillegutt alene på venterommet, så dårlig som jeg var! Etter timer med venting var både barn og foreldre slitne, så da vi endelig kunne forlate det klamme rommet, glemte jeg jammen å betale for meg. Fikk etterpå en telefon fra legevakten som lurte på om jeg var Elisabeth, og om det stemte at jeg hadde dratt uten å gjøre opp for meg... Jeg måtte konstantere at det var stemte på en prikk. Fikk dermed faktura i posten med gebyr...

Når jeg tenker over det: er det rart jeg har fått rynker?? Snart kommer det vel også grå hår...