tirsdag 7. april 2009

En ulykke skjer aldri alene...


Det er vel flere med meg som mener en god kopp kaffe er en smak av lykke. Jeg elsker kaffe, og også min alt for dyre kaffemaskin, Rancilio.Den brukes flittig hver eneste dag, så her i stua diskes det opp med nydelige espressoer, cortadoer, latter osv. Min elskede Rancilio har mang en gang vært årsaken til at jeg kommer meg tidsnok opp av senga. Tanken på hva han kan lage til meg, gjør så jeg forlater den gode varme dyna og beveger meg ut i en ellers så kald verden.
Men hva skjer??? Jeg har en venninne på besøk, og vi skal ha oss en ekte Rancilio, men min elskede vil ikke starte! Det blir selvfølgelig full krise i heimen. Jeg trykker febrilskt på knapper, slår den lett både her og der, tester stikkontakten og sikringen, men nei. Rancilio er helt død. Jeg ringer til og med til min samaboer i fortvilelse. Han lover å se på min elskede når han kommer hjem.
En kontaktfeil, forklarer han. Dette må repareres, men han har ikke de deler som skal til.
Dermed må jeg nøye meg med presskanna mi. Den lager jo også himmelsk kaffe. Jeg har jo investert i en alt for dyr kaffekvern, broren til Rancilio, de er av samme merke, så da kan jeg kverne de lekreste kaffebønner.
Men hva skjer??? Jeg klarer å knuse presskanna. Hva er oddsen for at jeg klarer å ødelegge en 7 år gammel presskanne akkurat når Rancilio er ute av stand???
Da er det godt at man kan shoppe seg i bedre humør. Hos Tilbords fant jeg denne lille lekre saken.

Det var kjærlighet ved første blikk. Den var alt for dyr, men den lager meg fantastisk kaffe - og den kan i alle fall ikke knuses:)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Widget for Blogs by LinkWithin