Nå er jeg så glad!!! Har akkurat hatt et kjempekoselig besøk av min barndomsvenninne Aina. Vi vokste opp sammen i Asker, men våre veier skiltes da vi sluttet på videregående. Aina forsvant blant annet til Budapest pga legestudier, og jeg dro til Nord-Norge. Dermed har vi kun holdt kontakt via telefon og ferier, men nå har Aina og hennes sympatiske kjæreste Anders vært på besøk her hos oss i Tromsø. Vi har kost oss, og grunnen til at jeg er så veldig glad, er at Aina gjerne ville være fadder til lille Magnus! Eller.... han er ikke liten, så absolutt ikke. Aina og Anders har ikke gjort annet enn å le av fadderbarnet sitt, for de har aldri i sitt liv sett en større baby.
"Det er kun ørene som ikke har valker!" lo Aina begeistret da hun fikk ta Magnus i bedre øyensyn i dag etter frokost. En god latter forlenger livet, så da er det fint man har en stor Magnus å flire med - vi flirer jo ikke av ham, men med ham!
Nå har besøket dratt for de skal nemlig hit:
De berømte Lyngsalpene. Bilen var fullpakket av turutstyr, så nå skal de på toppturer til krampa tar dem. Jeg med min begredelige kondis kan ikke si at jeg misunner dem, men hadde jeg vært i bedre form derimot... Heldigvis er de heldige med været, for det er meldt strålende sol hele helga.





Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar