søndag 19. april 2009

Det går ikke alltid så bra, gitt...



Utrolig men sant, vi har akkurat kommet oss vel hjem etter langkjøring i snøstorm nå i midten av april. Som min samboer sa: en helt vanlig tur i april med kolonnekjøring, null sikt og biler og trailere utfor veien...
Mens vi kjørte der i snøinfernoet, og ergret oss grønne over bilister som ikke slapp køen forbi, begynte vi å mimre over bemerkelsesverdige kjøreturer vi har hatt i løpet av årene. Til slutt lo vi så vi grein.

Det som er verdt å nevne var:
1) Da jeg som 16 åring kjørte en liten moped som måtte tråkkes igang. Den var så tungstartet at jeg faktisk måtte tråkke så lenge at jeg sikkert hadde kommet frem dit jeg skulle hadde jeg heller syklet...
Uansett, jeg hadde ikke sånt visir på hjelmen, dermed kunne man lett få både veistøv og fluer i øynene. Det verste var da jeg kjørte bak en bil der føreren plutselig skulle vaske frontruta med vindusspylervæske. Han sprutet i vei, helt uten omtanke for den stakkare mopedisten som kjørte rett bak. Jeg fikk en enorm sprut med såpe rett i øynene. Så ikke en dritt, og måtte sjangle meg ned i grøfta. Tårene rant og mascaraen ble dratt utover, kunne bare myse de nærmeste timene etterpå.

2) Da jeg og søsteren min sto i fergekø i hennes bil. Jeg var ukjent med bilen, så da jeg hadde betalt fergemannen og skulle kjøre ombord på ferga, slapp jeg kløtsjen alt for fort så bilen bykset fremover i et kjempehopp. Både jeg og søsteren min hylte til, og i forfjamselsen klarte jeg å sette på vindusviskerne på full speed før bilen døde hen. Fergemannen så forskrekket på oss...

3) Da jeg og samboeren min kjørte gjennom en trang værutsatt dal som heter Lavangsdalen. Det var vinter og vi kom bak en trailer. Snøføyken sto, så vi så ikke en meter hverken til høyre eller venstre. Samboeren min bannet småspiker over de dårlige kjøreforholdene. Alt var hvitt og vi trodde vi var midt i en kjempesnøstorm. Bak denne traileren kjørte vi i evigheter, og da vi endelig kom forbi traileren oppdaget vi at det ikke var et ufyselig vær ute. Det var blå himmel og nydelig, men i dragsuget bak traileren, der vi hadde befunnet oss, var det rene dommedagen:)

4) Vi skulle kjøre sørover og kjørte E6 i Nordland. I en sving sto plutselig bilene helt stille. Jeg som satt på, så at de var stoppet av en mann med signalvest og walkie talkie, men det så ikke samboeren min. " Stopper de midt i en sving, er de gale" ropte han og vrengte ut til siden og suste forbi kø og mannen fra veivesenet som skulle passe på trafikken. "Det er veiarbeid!" hylte jeg til han, men dette forsto ikke han før han så alle asfaltbilene og veiarbeiderne som fylte veien foran oss. De så på oss og gliste, og vi måtte jo stoppe helt opp. Da kom en av dem bort til oss og spurte: Har dere dårlig tid? "Vi skal rekke en ferge..." prøvde samboeren min seg. "Hørte dere det karer? De skal rekke en ferge! ropte vegarbeideren og brølte av latter. Vi kom da oss gjennom vegsperringen og til han som stoppet trafikken på den andre siden. Han så på oss og ristet på hodet. Jeg lo ikke av dette da, men nå ler jeg!

1 kommentar:

Related Posts Widget for Blogs by LinkWithin