For en gave!

I dag har jeg bursdag, og sjekk den gaven jeg fikk av min kjære!

En lesekrok med god stol og godt lys har jeg ønsket meg helt siden jeg flyttet inn for 1 år siden, så dette er stas :)

Man kan si mye rart om min kjære, men han har ALLTID vært flink til å kjøpe gave til meg.

Det morsomme er at jeg faktisk fikk gaven i går. Da jeg kom hjem fra jobb sto han i døra og så så lur ut.

Jeg lurte jo på hvorfor han sto i gangen og ventet på meg, og da jeg kom ut i stua sto lesekroken min klar.

DET var en overraskelse!

Har tenkt å kjøpe et litt smalere bord, men det haster jo ikke. Skal også få plass til bokhylle.

Nå er ungene i seng, vi har kost oss med bursdagsmiddag grillet i bua i hagen. En perfekt dag!

Ha en feirende aften dere også!

Drømmer meg bort

Mens snøen ligger hvit i hagen min, sitter jeg og drømmer om noe annet hvitt. Tenk om jeg kunne ha denne lekre saken i hagen til sommeren!

Siden jeg ikke er Handy Manny, og min kjære nettopp har tatt mesterbrevet og kan kalle seg byggmester, så regner jeg med at han både bygger og henger opp en slik til meg i juli hvis snøen har forsvunnet fra Tromsø :)

Imens så kan jeg kose meg med denne morsomme saken:

Den var jo ganske festlig. I mitt tilfelle ville snoren hengt stiv og vannrett, men det hadde jeg ikke sett på grunn av tåka. Ha ha ha.

Jeg har forresten gjort endringer på TV-stua mi. Som jeg skrev tidligere, så skulle jeg snikinnrede stua siden min kjære ikke var enig i mine visjoner. Det har jeg klart! Bilder kommer senere. Jeg er knallfornøyd.

Det eneste jeg mangler er en slik:

Den hadde vært perfekt her på stua. Drømme, drømme...

Men hva i all verden er dette?

Skal man henge veden sin opp på veggen? Denne saken koster over 500 kroner, tro det den som kan...

Ha en hvit aften dere også!

Nesevis telefon!

Jeg er så heldig å ha denne vidunderlige telefonen:

...men det produsentene av disse touch-telefonene ikke tenker på, er at småbarnsmødre midtvinters får STORE problemer med å ta telefonen. Her en dag hadde jeg hendene fulle av handleposer, unger, vesker og barnehagesekker. Ute var det som vanlig svinkaldt, så ho mor hadde hyra på seg hansker. Da ringer telefonen i lomma. Med stor innsatsvilje klarte jeg å fiske telefonen frem, men tror dere det går an å svare en touchtelefon med hansker på hendene???

NIX!

Dermed må man tenke fort, det hadde jo allerede ringt en stund, så det eneste man da kan gjøre er å svare med den eneste bare hudflekken man har tilgjengelig - nesestippen!

Jeg kan love dere at dette ikke ser videre intelligent ut når man står midt på en parkeringsplass kl 16.30. Man må altså svare telefonen med nesa, og man legger også på med nesa.

Så kjære produsenter av Iphone, kan dere lage telefoner som også er tiltenkt stressede småbarnsmødre?

Ha en nesevis aften dere også!

Livets lyse side (i hele 4 minutter)

I dag skjedde det vi har ventet på så uuuuutrolig lenge. Sola kom! Jeg og lillegutt, som er hjemme pga sykdom, hadde stått og tittet ut vinduet for å se etter sola. Men vi så den ikke... Da vi satte oss for å spise formiddagsmat ringte tlf, og det var min venninne som bor nedi veien.

- Ser du sola!!! roper hun varmt og nytint.

Jeg snur meg rundt, for jeg sitter selvfølgelig med ryggen til vinduet... DER VAR SOLA!!!!

I hele 4 minutter skinte den inn vinduene mine. Tenk, 4 minutter med full fest i stua. Den discokula har ikke festet med oss siden november.

Takk Susanne for at du gjorde meg oppmerksom på himmellegemet som befant seg bak ryggen min. Nå krysser jeg fingrene for at jeg får fire nye minutter i morgen!

Fjorårets soldag var ikke like vellykket, dere kan lese om den her

Ha en lysende dag dere også!!!!!!

Når han far steller hjemme 2

Det er godt å vite at så snart han far skal stelle hjemme og passe unger, så venter det en god latter!

For ikke så lenge siden skulle jeg være borte en hel helg, min kjære måtte dermed ta seg av barna helt alene. Lur som han er, fant han ut at han skulle ta med seg sine to små og dra på helgetur til sin mor. Så langt alt vel. Det hysteriske er at da han kom hjem lot han bagen stå på soverommet. Da jeg kom hjem fra min helgetur, tømte jeg like så godt reisebagen til familien også, og hva tror dere jeg fant? Til en helgetur fra fredag til søndag, hadde min utkårede pakket hele 12 gensere til snuppa! 12!!!! Derimot så hadde hun med seg bare en ekstra strømpebukse...

- Har du pakket 12 gensere for en tur til svigers? spurte jeg sjokkert.

- Jeg vet da ikke hva jeg har pakket. Jeg stappet bare oppi noe. 12 gensere er bedre enn ingen gensere, konkluderte han fornøyd.

Jammen godt at det var jeg som hadde hovedansvaret for pakkinga da vi dro på juleferie. Hva 4-åringen hadde hatt på seg på julaften tør jeg egentlig ikke tenke på...

Nytt år, nye utfordringer!

Godt nytt år alle sammen!

Her i nord snør vi ned og lover på tro og ære at til neste vinter skal garasjen være tømt slik at man faktisk har plass til en bil der inne. Slik det er nå, så må bilen stå nedsnødd ute på tunet, noe som resulterer i panisk snømåking, isskraping og bekjempelse av naturkreftene HVER ENESTE MORGEN! Argh... Jeg skal også ønske meg saueull til rattet og kupévarmer....

Som dere skjønner, så har jeg ikke hatt verdens beste dag i dag. Man vet at man kommer til å slite når problemene oppstår før klokka har slått 06.00 Jeg våknet rett og slett av at en liten krabat på 2 år plasserte tærne sine i nesa mi mens han ropte "Lukt! Tåfis!" Jepps, det luktet tåfis, og ho mor var ikke klar for en ny dag.

Dermed gikk det slag i slag. Lysrøret på badet hadde gått, og konturene av speilbildet mitt viste at hårsveisen så ut som en høne i ræva, og hvordan i all verden sminker man seg uten baderomslys? Ikke hadde jeg tid til å få i meg frokost, så matpakker ble smurt i racerfart.

Kom meg endelig ut, men bilen måtte graves frem. Jeg gikk løs med piasavakosten, jeg rett og slett ler av den patetiske lille kosten bilskrapa mi er utstyrt med! Fikk ungene i bilen, men da hadde jeg nesten ikke diesel igjen på tanken. Suste til bensinstasjonen før jeg suste videre til barnehagen. Registrerte at prinsessa hadde rotet bort den ene skia og begge stavene, dette er ikke lett å finne igjen når det har snødd en halv meter...

Kom meg ihjelsulten til jobb, men oppdaget at jeg hadde glemt både frokosten og lunsjen på kjøkkenbenken. Dermed var min arbeidsdag igang.

Godt det bare er 10 dager igjen til sola kommer....

Pyro-prinsessa

Søndag skulle vi være med på å tenne juletreet i Tromsø sentrum. Prinsessa, som nå kan døpes om til Pyro-prinsesse, gledet seg stort til begivenheten. Ikke forsto vi hvorfor hun syntes tenning av juletre hørtes ut som et spennende arrangement - nå vet vi.

Søndagen kom, og Pyro-prinsessa var nedbrutt. Hun hadde nemlig 40 i feber. Vi måtte holde oss hjemme (passet meg utmerket etter to dager med omgangssyke, jeg var helt ødelagt).

Da jeg slo på TV den ettermiddagen, skulle de tenne juletreet utenfor Universitetet i Oslo, og jeg ropte på Pyro-prinsessa så hun kunne komme og se. Hun bykset opp i sofaen, full av forventning. Med en misfornøyd mine så hun på julelysene, julesangene og alle som gikk rundt juletreet. Et koselig førjulsprogram der til og med nysnøen dalte ned.

- Var ikke det koselig? Nå gjør det jo ikke noe at vi ikke kunne dra, vi fikk se at de tente juletreet på TV, prøvde jeg å si trøstende til Pyro-prinsessa.

Da kom svaret:

- De går jo bare rundt og synger og danser! Skulle de ikke tenne på det store juletreet? sa hun skuffet og forlot sofaen.

Jeg holder herved fyrstikker godt gjemt denne jula. Her skal vi ikke tenne juletrær med det første!

Ha en tennende aften dere også ;)

Snakk om klisterhjerne!

Min kjære er en fantastisk fyr, men han kan ikke skilte med å være noen klisterhjerne - for det er nå vitenskapelig bevist!

Jeg har flere ganger tidligere skrevet om min kjære som HATER å handle, men nå måtte han ut på egenhånd :) Han fikk bedskjed om å komme hjem med middag, oppvaskbørste og tannkrem. Da kommer 1000 kroners spørsmålet, hva tror dere han hadde i handleposen etter endt oppdrag? Middag hadde han klart, men oppvaskbørste og tannkrem var blitt forvandlet til tannbørste! Jeg lo så jeg grein, han var veldig fornøyd med at han hadde fått med seg ordene tann og børste.

.... hva blir det neste?

Ha en fornøyelig aften dere også!

Pengelens og rådvill

ÆÆæææææ! Det skal ikke være mulig å sende mann og barn til svigers for ei hel helg, for så å glemme lommeboka i bilen de drar med. Nei, det skal ikke være mulig, men i min verden skjer nettopp det.

(Bildet er fra Halloween, Lillegutt lar seg ikke skremme av en djevelsk skummel pappa)

Forrige helg klarte jeg altså å sende lommeboka mi 17 mil sørover, mens jeg sto igjen hjemme uten penger eller mat. Det verste var at jeg skulle på bloggtreff den helga, og hadde tenkt å ta bussen til festen og taxi tilbake. Den planen gikk mildt sagt rett vest, for når man ikke har penger så er det ikke så enkelt å frakte seg selv fra A til Å.

Da var gode råd mildt sagt dyre. I febrilsk frustrasjon gjennomgikk jeg alt av skuffer og skap for å finne klingene mynt til kassa, og klarte å skrape såpass sammen at jeg kunne ta bussen, men hvordan i all verden skal man komme seg hjem natterstid når man befinner seg på den andre siden av fjorden?

Aha, tenkte jeg, jeg kan jo pante flasker! En glimrende idé helt til jeg kom på at den torsdagen hadde idrettslaget hatt flaskeinnsamling, og vi hadde gitt bort mesteparten. Dermed måtte jeg prøve å samle sammen det som sto igjen, det ble jo noen kroner - men gjett hva!!! Ikke hadde jeg bil så jeg kunne kjøre til butikken, og tro det eller ei: IKKE HADDE JEG POSER TIL Å SAMLE FLASKENE I!!! Man kan jo ikke løpe nedover til butikken med favnen full av tomgods! - og det tre/fire ganger på grunn av at man ikke klarer å få med seg alle i slengen. Stønn og akk og alt det der.

Det toppet seg til de grader da vaskemaskina, som har sviktet meg det siste halve året (den har nemlig nektet å avslutte vaskeprogrammene sine. Den fortsetter og fortsetter og fortsetter...) plutelig nektet å starte! Når støvsugeren i tillegg nektet å suge gikk det i ball for meg. Jeg sparket vaskemaskinen med full kraft - og tro det eller ei, den går nå som en klokke.

Støvsugeren har derimot har tatt sitt siste sukk.

Ha en sukkende aften dere også ;)

HELT FANTASTISK!!!!

Her skal dere få høre hvordan vi har det her i nord. Hør og le - høyt!!!!

Når intelligensen glimrer med sitt fravær

Av og til føler jeg at intelligensen er glimrende, men til tider glimrer den med sitt fravær...

Der jeg jobber er det nemlig MANGE parkeringsplasser, og da mener jeg parkeringsplasser med plass til mange hundre biler på hver plass. Parkeringsanlegget rundt jobben er så stor at hvis man ikke prøver å holde seg til en fast, så kommer man lett opp i fortvilende situasjoner. Det gjør nemlig jeg. I Tromsø er det full vinter, det stormer og blåser - og gjett om det er irriterende å virre rundt etter bilen med håret til værs og frostblemmer i kinnene. Når det i tillegg er mørkt som natta her i nord, blir leting etter bil etter endt arbeidsdag en strabasiøs affære.

Når man i tillegg har surret vekk hanskene og glidelåsen på vinterjakka har satt seg fast, så er jo hverdagen rett og slett glimrende. Det med glidelåsen er faktisk EKSTREMT irriterende. Det går ikka ann å få den opp, så dermed må jeg ta den på meg slik man kler på seg en sovepose. Jeg må stikke begge beina oppi jakka, for så å dra den opp mot halsen så jeg kan smette inn armene. Ekstra morsomt er det at den er såpass trang at gensere og topper dermed også blir dratt oppover så de ligger som en pølse oppe ved brystet. Da begynner bryderiet med å klare å dra genseren underfra, for å dra den ned mot baken der den hører hjemme.

Jeg skal si jeg er et syn når jeg kommer i butikker etc og blir varm og ikke kan åpne jakka. Jeg må åle den av meg. Så hvis det er noen som lurer på hva jeg ønsker meg til jul, så er det vinterjakka jeg så på B.young. Sukk.

Ha en glimrende aften dere også!

(Bildene er fra høstturen jeg og Amalie tok til Vestlandet. Det øverste bildet er barndomshjemmet til pappa, og det nederste er utsikten fra barndomsheimen til mamma)