Mitt tog er lastet med...

GODTERI!!!!

Jeg hadde lovet prinsessa på 3 år at vi skulle bake en togkake, så hvorfor ikke sette igang på en helt vanelig onsdag?

Etter middag kastet vi oss rundt, og jeg skal hilse og si at kakedekorering med to små stående på stoler langs kjøkkenbenken gir en mor små hindringer på togveien :)

Så mens han far hang i stillasen ute og monterte nye takrenner, sto ho mor inne og gjorde minst like viktig kakedekorering.

Men snakk om å være punktelig. Presis kl 18.00 var toget ferdig og klar for spising. Det er jammen mer presis enn selveste NSB! Bare synd at ungene hadde spist så mye mens vi dekorerte, at de så og si ikke smakte den ferdige kaka. Dermed har vi nesten en hel togkake stående på stasjonen her, neste gang skal jeg jammen invitere noen med oss på togturen.

Ha et fornøyelig tog dere også!

Mannesyken...

Igjen har den dødsfarlige mannesyken inntatt våre fire vegger....

Den dødsfarlige sykdommen ankom søndag morgen, og som dere sikkert forstår, så er det snakk om en UTROLIG farlig sykdom.

Det ironiske er at den samme sykdommen smittet ho mor natt til fredag, men ho mor dro på jobb, kom hjem, passet unger og la unger.

På lørdag sto ho mor opp kl 06 sammen med ungene, fortsatt fullpakka med sykdom. Han far, som da fortsatt var frisk, var i følge ham selv utrolig opptatt den dagen. Han måtte dra med tilhenger og materialer, det måtte kjøres og bæres. Ho mor spurte om det kunne vente til ho mor var frisk nok til å passe unger alene en hel dag, det kunne det ikke.... Dette var LIVSNØDVENDIGE ÆRENDER!!!

Dermed måtte ho mor passe unger, mate unger, leke med unger og trøste unger - mens hun fortsatt var syk.

På ettermiddagen skulle vi på overraskelsesfest, så mor hadde trengt litt tid i senga for å komme til hektene, men det måtte hun se langt etter. Så etter å ha dusjet, badet unger, pyntet unger og pakket i bilen alt som måtte være med, dro ho mor på fest - fortsatt syk.

Utpå kvelden måtte jo ungene legges. Han far, som fortsatt var frisk, ville fortsette festen. Dermed måtte ho mor kjøre ungene hjem, lage kveldsmat til dem og legge dem.

Så kom søndagen og mannesyka.... Dere kan jo selv tenke dere hvordan denne dagen utspilte seg. Ho mor måtte stå opp kl 06 med ungene, hun måtte mate dem og kle på dem. Han far var alt for syk til å delta. Kl 08 pakket ho mor vogna og trillet tur til fjæra med ungene, tok bilder av ungene og lekte med ungene. Han far var alt for syk til å være med.

Kl 10 kom ho mor hjem med ungene. Hun lagde mat til ungene, lekte med ungene. Han far lå under et pledd, han var alt for syk til å delta, han måtte faktisk gå og legge seg litt i senga igjen.

Ho mor gikk ut i hagen med ungene. Hoppet tramoline med dem, lekte pirat med dem og var på piknik med dem. Han far var alt for syk til å delta. Det ble middagstid, og ho mor fikk ungene inn og lagde tomat- og briepai. Han far var alt for syk til å delta, men han kunne spise pai.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Hvem var det egentlig som var det sterke kjønn???

Takk gud for at det er vi kvinnfolka som er gravide og føder barn, det hadde ikke et stakkars mannfolk taklet!

Ha en mannefri kveld dere også!

Aaaahhhh.... me like!

Siden jeg og min kjære er litt uenige i hvordan dette nye huset våres skal innredes, så holder jeg sakte men sikkert på med snikinnredning bak hans rygg ;) Jeg kan vise dere hva jeg har gjort en annen dag, for i dag er det dette FANTASTISKE bildet som opptar meg:

Dette kunne helt klart vært min stue! Er det noen ute i denne fantastiske cyberspace-verden som vet hvor jeg kan få tak i en slik stol??? Jeg har holdt av en plass i stua til en lignende stol, men jeg klarer ikke å finne.

Min kjære har lovet å lage meg et bord i den stilen der. Mon tro når han oppfyller det løftet... Kanskje når ungene skal flytte ut av redet? Jeg får begynne å tråle strendene etter rekved.

Har så innmari lyst på salonbord i røft material. Sukk. Det er heldigvis lov å drømme, det er jo helt gratis!!!!

Ha en stuedrømmende kveld dere også!

Ingenting er som ferske aviser!

Når ho mor jobber som journalist, er det ikke rart at poden setter pris på ferske aviser om morgenen...

Jeg må jo si at jeg hadde satt pris på å få lest avisa FØR Lillegutt slukte nyhetene rå.

Det er utrolig at en liten tur i vaskekjelleren resulterer i den sanne avisdød....

... og nydekorert prinsesse.

Tromsø har i juni hatt en gjennomsnittstemperatur på fantastiske 6.7 grader. Jeg synes Prinsessa da kunne ha investert i grønne fingre fremfor blå.

Litt hjelp i vinterhagen kan vel en stakkars mor forlange?

Ha en nyhetsrik kveld dere også, jeg får lese nyhetene på nett :)

Sommervarmen er berget!

Med 6 herlige varmegrader ute, er det ikke rart at familien pakket seg i bilen og dro til de indre skoger i Bardu for å sikre seg ved for sommeren...

Her ser dere ho mor i aksjon ved vedkløvermaskina, legg spesielt merket til den røde hjelmen!!

Takk og lov for at jeg hadde den på hodet, ellers så er jeg redd at sårt tiltrengte hjerneceller hadde gått dukken under vedsjauen.

Min kjære er nemlig IKKE til å stole på. Min jobb var å stå på hodet nedi vedsekken slik som på bildet over her. Den grå lange saken der er et samlebånd, og den sender vedkubbene oppover båndet og slipper dem HARDT nedi sekken. Dere kan da tenke dere at min posisjon med hodet nedi sekken er noe utsatt. Derfor hadde vi en avtalt på at jeg skulle rope pause når kaoset i sekken var såpass stor at jeg måtte stable. Som sagt så gjort - trodde jeg. Jeg ropte i alle fall pause, min kjære nikket, jeg dukket ned i vedsekken og PANG!!! Den tufsen legger f... meg ved på båndet!

Jeg skal hilse og si at jeg har lært meg noen saftige nordnorske gloser i løpet av de 10 årene jeg har bodd her oppe, og min kjære fikk høre litt av reportoaret jeg har tillært meg.

Men nå kan vi heldigvis, til tross for noen kuler i hodet og ca 50 myggstikk, si at vi har veden i boks. 6 store paller skal vel holde for sommeren...

Ha en varm kveld dere også, her fyres det i ovnen med full trekk!

Spiste du arbeidskontrakten???

Ting skal liksom alltid gå på tverke her i huset, har man akkurat klart å forhindre en katastrofe, så inntreffer det en annen...

Mye av skylden har denne lille krabaten:

Denne tassen ETER faktisk bøker, han er vår egen lille bokorm. Begrepet "å sluke bøker" har med andre ord fått en dobbel betydning...

Er man så uheldig å ha boka si liggende, så kan jeg GARANTERE at den er gnagd og spist på når du finner den igjen (hvis du i det hele tatt finner den). Det samme gjelder aviser, magasiner og doruller....

Det toppet seg her om dagen da jeg fikk arbeidskontrakten min i posten. Jeg begynner i ny jobb på mandag, og en stormfull junidag med snø og sludd i luften, dumpet arbeidskontrakten i postkassa mi. Pga det ulumske sommerværet, så det ut som at den allerede hadde gjennomgått en tur i sentrifuga. Arbeidskontrakten skulle undertegnes og sendes tilbake. Litt oppgitt over å måtte sende tilbake en vannskadet arbeidskontrakt, undertegnet jeg og la den på bordet - det skulle jeg ALDRI GJORT!

Bokormen er jo løs. Han hadde like så godt tatt seg en jafs av kontrakten, og det oppdaget ikke jeg før han fornøyd satt og gomlet på mine verdifulle papirer.

AAAaaahhhh!!!!! Jeg har ikke engang klart å sette min fot innenfor min nye jobb før jeg klarer å surre det til. En halvspist krøllete kontrakt ble dermed sendt i posten til min nye arbeidsgiver... Å som jeg gleder meg til mandag...

Ha en kontraktsfri kveld dere også!

Min lille Lanounge Magnus!

Har en liten oppfordring til bloggvennene mine :)

Trykk på linken og stem frem min lille prins til Lanoungen 2010.

http://lano.no/bidrag/magnus-troms-1

Dere som følger bloggen min vet jo at han er et ekte sjarmtroll!

Bare se på den Buddaen her... Makan til fyr skal man lete lenge etter....

For dere som ikke kan få nok av babyvalker, kan klikke dere inn på dette innlegget... Husk å le høyt!!!

Nå har jeg levert prinsessa til besteforeldrene, hun skal være der til fredag. Utrolig rart å ikke ha ho skravlemor i heimen, savner henne allerede...

Ha en stemmegivende kveld! Husk at dere kan stemme hver dag, hint hint.....

Snø i juni

Slik må ungene kle seg for å bevege seg ut av døra - DET ER JUNI!!!!

Ute er det 3 herlige varmegrader og snø i lufta. Må si at vi nordlendinger blir satt på harde prøver for å vise vår patriotisme :)

Og jeg skal hilse og si at sommeren var kort i år! Den varte fra mandag til onsdag. Vi rakk akkurat å ordne hagen, grille litt og løpe i sprederen før vinteren kom over oss igjen. Akk ja.

I går var det til og med så kaldt på jobben (jeg og min kjære deler kontor), at da vi kom hjem måtte vi sette oss i badstua for å tine. Jeg følte at sjela mi hadde frosset fast i nakkemusklene som var stokk stive siden jeg hutret så fælt.

Så mens dere koser dere med grønne plener, hagekos og rosebedd, så skal jeg og ungene prøve å glede oss over isroser, røde roser i kinnene og hvite fjelltopper.

Ha en avkjølende helg alle sammen, det skal jeg ha!

Ikke min dag2

I går hadde jeg for all del IKKE dagen. Når ulykkene i heimen starter før kl 06 om morgenen, er det ingen grunn til å glede seg til fortsettelsen.

Det hele begynte med at Lillegutt kom opp i senga mi og ville ha pupp. Trøtt og uten motstandskraft lot jeg ham slippe til, men hva tror dere jeg fikk til takk??? Et vulkanutbrudd i størrelse med fryktede Katla eksploderte ut av bleia hans og utover meg og senga.... Flotters!

Dermed var det bare å hive seg rundt og bli kvitt alt som stinket.

"For en start på dagen", tenkte jeg, men visste ikke at det skulle bli verre....

Da jeg kom ut på stua, hva tror dere mitt sarte øye så ut av vinduet??? SNØ OG HAGGEL!!!! Jeg som har brukt en liten formue på uteplanter, for ikke å snakke om timer med arbeid i hagen, fikk jo selvfølgelig panikk!

Nå var det bare å komme seg ut i elendigheten og redde det som reddes kunne. I snøstorm i juni reddet jeg planter fra den sikre død, og med en smule værsyke måtte jeg attpå til trøste min 3-åring som sto i vinduet og gråt.

"Jeg vil ikke ha snø, det er jo sommer!!!" gråt hun sårt mens tårene rant. Dermed måtte ho mor late som at snø i juni bare var gøy. Ingen grunn til panikk lille prinsesse... Man kan jo undre seg hvor han far var midt oppi alt dette, han fikk det travelt med å komme seg på jobb!

Etter noen timer alene med Katla kom heldigvis min kjære hjem for å avløse meg, jeg måtte jo også på jobb. Da det var lunsj, kan dere jo gjette hvor matpakka mi var... Jepp, på kjøkkenbenken hjemme. Flotters!!!

Da jeg endelig kom meg hjem etter endt arbeidsdag møtte jeg en sur far som hadde vært hjemme med Katla. Vulkanen hadde jobbet på høytrykk, så han far rømte ned i kjelleren for å slippe unna skit og ubehageligheter.

Men da kan dere jo gjette hva som gikk bananas??? Hva er det man trenger når ungen har diaré: Vaskemaskina. Det hele er faktisk ganske rart, for vi hørte at vaskemaskina gikk i ett der nede i kjelleren.

Jeg trodde at min kjære hadde satt den på, og han trodde at jeg sto for klesvaksen, så ingen av oss undret seg over at den gikk jevnt og trutt der nede.

Det var ikke før i dag tidlig min kjære kom med spørsmålet: Har du satt på vaskemaskina i dag? Jeg hadde bare så vidt fått søvnen ut av øynene, så hvordan i himmelens navn skulle jeg ha klart å sette på en klesvask?

Da forsto vi at vaskemaskina har hengt seg opp!!! Den har vasket den samme klesvasken i nesten 1 døgn! Ingen skal komme til oss og si at vi ikke vasker klærne til ungene grundig.

Ha en vulkanisk kveld dere også.

Her er forresten mitt forrige innlegg kalt: Ikke min dag