Når han far steller hjemme

Vi er nå gått inn i den stille uke, men i heimen går det alt annet enn stille og rolig for seg. I går hadde jeg nemlig et viktig møte på morgenkvisten. Han far var allerede dratt på jobb, så jeg var alene med ansvaret for å få ungene trygt i barnehagen.

Noe svett hadde jeg kommet meg helt ut i yttergangen med småtrollene, og det var nå yttertøy det skulle sloss om. Alt gikk bra helt til jeg kom til skoposene til 1-åringen. Siden han ikke akkurat er en ballerina på isen, har han myke varme skoposer til utebruk, men å finne disse fordømte skoposene var alt annet enn enkelt. Jeg lette høyt og lavt, øverst og nederst. Jeg hoppet for å se oppå skap, jeg krabbet for å studere hyblekaninene nøyere, men nei. Posene var og ble borte. Siden det er nydelig kaldt vær i Tromsø, må jo poden ha skoposer på beina, så jeg begynte å bli hysterisk. Klokka tikket, og jeg sto bom fast.

I et siste desperate forsøk tittet jeg inn i vaskemaskina han far hadde satt på før han dro på jobb, og gjett hva jeg fant som ei druknet katte... SKOPOSENE!!!! Søkk våte og fulle av såpe fant jeg altså fottøyet som Lillegutt skulle ha på seg i -5 grader...

Jeg kastet meg på telefonen og kom med noen sannhetens ord. Kastet meg deretter i bilen og kastet sist men ikke minst Lillegutt i fanget til far som satt noe forfjamset på kontorstolen.

- Han her får du passe på idag. Han kan ikke dra i barnehagen. Bleier og mat ligger i sekken. Ha en fin dag!

Dermed ble det pappakos på Lillegutt. Jeg og 3-åringen kom oss derimot vel frem til både barnehage og møte.

Ha en skoløs dag dere også!

En anelse utspekulert

3-åringen elsker sin bror, det er nemlig ingen andre enn henne selv som får lov til å gi ham en lusing. Blir han plaget av andre barn, da stormer hun rasende på angriperen. For en mor er det jo rørende å se at søskenkjærligheten på en måte blomstrer...

Det triste er at 3-åringen finner på stadig nye skitne triks på hvordan hun skal klare å plage sin bror UTEN å selv få kjeft for barnemishandling. En ny versjon ble jeg vitne til idag.

Varm om hjertet hørte jeg at ungene frydet seg ute i gangen. Spesielt var latteren til 3-åringen fremtredende, og da ante jeg med en gang at noe var i gjære...

Mine anelser stemte, for ute i gangen satt storesøster og lærte sin lillebror hvordan han skulle slå seg selv i hodet med knyttede never... Selv slo hun løst på sitt eget, men Lillebror er naiv, så han bokset med full kraft på sitt eget hode - til vill begeistring fra storesøstra...

Da jeg prøvde å irettesette 3-åringen, var hun raskt i forsvarsposisjon.

"Det er jo ikke jeg som slår, han slår seg selv!"

Det var jo på en måte sant...

Bildene er fra Earth hour i går. 3-åringen og jeg hadde laget oss et skikkelig påskebord med gule lys og kyllinger. Det er halv pris på påskepynt på Kid nå, så løp og kjøp!

Ha en slagkraftig søndag dere også.

PS: Må bare beklage til leserene mine, spesielt Tone, som har sittet i over en uke og ventet på middagstipset jeg lovet dere forrige fredag... Tipset skal komme, jeg lover!

Hva??? Har du klipt ungene?????

Av og til har man mest lyst til å dunke hodet sitt hardt i veggen en times tid. Et slikt behov hadde jeg her om dagen. Ungene og jeg skulle nemlig til avisa og ta noen bilder i anledning den nye bloggspalten jeg skal ha der. Bloggen skal publiseres, så da må det bilder til.

Timeplanen var satt opp slik at jeg skulle klare å være på jobb, hente ungene i barnehagen, få dem til avisa, skifte på dem rene klær og bli klar til fotografering til avtalt tid. Med to små må det en del logistikk til for å få dette til å gå knirkefritt, men da hadde jeg ikke regnet med å få kjepper i hjulene av min kjære.

Kvelden før fotoseansen tar nemlig han far med seg ungene inn på badet med kjøkkensaksa... Resultatet er ikke bare at ungene har fått seg en vårklipp, de er skamklipt!!!

Jeg trodde ikke mine egne øyne da trekløveret kom blide og fornøyde ut fra badet. Han far var tydeligvis stolt av at klippinga ikke medførte seg tap av øreflipper og fingertupper. Det estetiske var ikke i hans tanker.

Er det ikke typisk?? Dagen etter skamferingen skal mine kjære små publiserers for alt og alle.... Nei, jeg går faktisk og dunker hodet i veggen noen timer.

(Bildet som kom i avisa dagen etter. Mannen på bildet er bloggeren Petter Strøm. Han er pappablogger her i Tromsø. Gruer meg litt til å se de neste bildene som publiseres...)

Mens jeg gjemmer alt av sakser her i huset, får dere ha en hårfin dag!

Nå har jeg sett alt...

I dag skjedde det jeg trodde jeg aldri noen sinne skulle få oppleve. Mens jeg står og tar oppvasken på kjøkkenet hører jeg et forferdelig rabalder ute i gangen. Jeg lurer selvfølgelig på hva slags fanteri ungene holder på med, og stormer til for å avverge en total katastrofe, men hva får jeg se???? Han far kjører faktisk snøfreseren GJENNOM HUSET!!!

Han har fått det for seg at han må rydde verandaen på sørsida av huset, og siden den er stor - og ligger i 2. etg - tar han like så godt med seg hele snøfreseren GJENNOM HUSET!

Det er ikke snakk om at han bare må svippe den så vidt innenfor døra for å komme seg til verandaen, neida, han må faktsik GJENNOM HELE HUSET! Ungene lurte selvfølgelig på hva i all verden faren drev på med, og Lillegutt var ikke sen med å finne frem vogna for å bistå snøryddinga.

Etter å ha summet meg noen sekunder, og forsikret meg om at snøfreseren faktisk ble kjørt GJENNOM HUSET, våknet den gamle journalisten i meg og jeg stormet etter kameraet. Noen minner må faktisk foreviges. Min kjære ante dette, og skyndte seg med å komme seg vekk fra sofaer, stuebord og potteplanter, og godt ute i snøen igjen.

Nei, nå har jeg faktisk sett alt.

Ha en fresende kveld dere også!

Ikke blått blod her i gården...

Da er det slått fast, min kjære 3-åring synes ikke hennes mor kan titulere seg som Dronning Elisabeth.

Jeg snakket nemlig med mamma på telefonen her en dag. Siden jeg har noen penger til gode, klaget jeg min nød over NAV.

Utdrag fra telefonsamtalen:

"..... og nå har det gått snart 2 mnd, og jeg har enda ikke fått en krone!" sier jeg fortvilet til mamma for å få litt moderlig sympati.

Da ser min 3-åring, som overhørte samtalen, på meg med store øyne.

3-åringen: "Jammen mamma, det er bare prinsesser som får krone!"

Ha en royal aften dere også!

Følg med i morgen. Da skal jeg gi dere et enkelt men supergodt middagstips!

See you xxx

Galskap

Når man må starte lørdagen med å spørre sin samboer om han er gal, eller om han skal gale, så er det noe alvorlig galt et sted. Min kjære satte nemlig på vekkerklokka før seks en lørdag morgen. Ungene hadde ikke engang tenkt ut dagens ugagn, før han frivillig sto opp i tussmørket.

Grunnen er rett og slett at min kjære lider av en galskap, og den galskapen heter Topptur-feber. Som småbarnsfar har det blitt lite topptur på den gale mannen, så når han klokka syv om morgenen begynte å bestige en fjelltopp, fant han ut at han kanskje hadde stått opp med galt ben.

Formen var på ingen måte som i hans glansdager, og han innrømmer i ettertid at han faktisk vurderte å innse galskapen og snu hjem igjen. Men i ekte Petter Northug stil, overvant han melkesyre og oksygenmangel og besteg fjellet. Han kom hjem som en guttunge på julaften, full av livsgnist og entusiasme.

Det morsomme er at han, selv etter 11 år med meg, fortsatt har en tro på at jeg kommer til å bli en toppturentusiast. Hvert år gir han meg flott skiutstyr. Jeg har carvingski, plaststøvler, Kari Traa skibukser, dyr skijakke og alt av ullundertøy. Jeg har sagt i fra at hvis han fortsetter å gi meg så flott utstyr, kan jeg ikke vise meg utendørs i dagslys. Kontrasten til mine elendige skiferdigheter blir i øyenfallende stor, og jeg kommer til å se ut som verdens største dust ute blant skifolka.

Nå trener han dermed opp sin datter, og han gleder seg stort over at Magnus tok sine første skritt i helga. Da tar det nok ikke lang tid før også poden står i fult skiutstyr... Hvordan man går på ski med lår som egner seg best til sumobryting, blir jo spennende å se :)

Ha en gal søndag dere også!

For et spørsmål!

Nå tror jeg jammen meg at det spøker her i huset. Jeg skulle finne en ny kjøkkenklut fra skuffen, men ALLE kjøkkenklutene er borte! Søkk vekk!! Jeg har lett og lett, saumfart kleshauger og vakserom, men nei. Det er ikke en klut å oppdrive... Begynner å lure på om dette er synderen:

Min prinsesse på 3 år finner på det meste, og man skal være veldig forsiktig med å snu ryggen til henne - da kan ALT skje. I dag fikk hun meg forresten til å sette middagen i halsen. Vi satt som vanlig rundt spisebordet og spiste middag. Snakket om løst og fast, og plutselig ser hun på meg med store øyne og spør:

"Hvordan går det med mor di?"

Hva i all verden??? Hvor i himmelens navn fikk hun det spørsmålet fra? Hvordan det går med mor mi? Jo takk, hun har det bare bra ;)

Min kjære spurte tilbake:

"Hvordan går det med mora di, Amalie?"

"Det går bare fint" svarte hun og fortsatte å spise.

Ler meg ihjel av den ungen, nå er jeg bare spent på hvor jeg kommer til å finne igjen kjøkkenklutene....

At man aldri lærer...

Her ser dere lørdagslunsjen til meg og ungene. Han far er på isfisketur i helga, så da er det ho mor som er i sving med ungene. Kaka sto i ovnen allerede halv ni i dag tidlig, så man kan si at man er effektiv når man blir vekket kl 6...

Da kaka sto til steking, kastet jeg meg rundt for å vaske hus, og det er her jeg lurer på om jeg er en smule dum... For når du ikke ønsker smuler i huset, så kan man i ettertid lure på hvorfor man i himmelens navn vasker huset FØR man serverer ungene kake...

Nyvasket hus og kakespising passer ikke sammen, og etter tre år med unger, så skulle man jo tro at man hadde lært. Det har jeg altså ikke.

Nyvaskede gulv og støvsugd hovedetg ser akkurat like jævl... ut som da jeg våknet i dag tidlig. En ting til: Kjære småbarnsmødre, kan dere svare meg på et enkelt spm. Er det bare i dette huset man er nødt til å støvsuge 1-2 ganger i løpet av dagen (365 dager i året)? Husker før i tida da jeg hadde noe som het fredagsvask... Skulle jammen sett hvordan det hadde sett ut her hvis jeg kun vasket på fredagen...

Kaka ble forresten fantastisk god. Det er en Appelsinkake med gulrot. Oppskriften fant jeg her:

Appelsinkake med gulrot. Denne dama har utrolig mye lekkert i bloggen sin, og jeg anbefaler ALLE å ta en titt innom henne.

Nå venter jeg besøk, så jeg må sette på kaffe.

Ha en kakerik dag dere også.

Superbror, eller...

Jeg tror dagens superhelter står for fall, eller kanskje har superhelten forfalt, for når man hører sitater som:

"Mamma, Supermann står og bæsjer i buksa" så er det noe alvorlig galt med dagens Supermann...

Det hjelper ikke særlig mye at Supermann i tillegg har litt problemer med tyngdekraften og er nødt til å ha hjelp av ho mor når han skal ut på skumle oppdrag. Ho mor har nemlig ikke mye super-power etter å ha vært hjemme med 2 småbarn i 3 UKER på grunn av sykdom.

En Supermann skal nemlig ikke bli syk, men min Supermann har nå hatt bronkitt, diare, oppkast, ørebetennelse (2 ganger), øyebetennelse og vannkopper i løpet av den siste mnd... Supert...

Tingeling har jammen meg vært dårlig hun også, så nå har jeg planer om å gjøre kjølerommet vi har i kjelleren om til familiens apotek. Makan til medisiner, salver og piller skal du jammen lete lenge etter. Det fine med å være hjemme med to små så lenge, er at du får høre rørende kjærlighetserklæringer mellom søsknene. Lillebror kom bort til søsteren som satt i sofaen og la hodet i fanget hennes. Hun strøk ham varsomt over hodet og sa: Han er bra vakker, den gutten.

Sukk....

Ha en super dag dere også - med eller uten en forfalt Supermann ;)