Aaaahhhh.... me like!

Siden jeg og min kjære er litt uenige i hvordan dette nye huset våres skal innredes, så holder jeg sakte men sikkert på med snikinnredning bak hans rygg ;) Jeg kan vise dere hva jeg har gjort en annen dag, for i dag er det dette FANTASTISKE bildet som opptar meg:

Dette kunne helt klart vært min stue! Er det noen ute i denne fantastiske cyberspace-verden som vet hvor jeg kan få tak i en slik stol??? Jeg har holdt av en plass i stua til en lignende stol, men jeg klarer ikke å finne.

Min kjære har lovet å lage meg et bord i den stilen der. Mon tro når han oppfyller det løftet... Kanskje når ungene skal flytte ut av redet? Jeg får begynne å tråle strendene etter rekved.

Har så innmari lyst på salonbord i røft material. Sukk. Det er heldigvis lov å drømme, det er jo helt gratis!!!!

Ha en stuedrømmende kveld dere også!

Ingenting er som ferske aviser!

Når ho mor jobber som journalist, er det ikke rart at poden setter pris på ferske aviser om morgenen...

Jeg må jo si at jeg hadde satt pris på å få lest avisa FØR Lillegutt slukte nyhetene rå.

Det er utrolig at en liten tur i vaskekjelleren resulterer i den sanne avisdød....

... og nydekorert prinsesse.

Tromsø har i juni hatt en gjennomsnittstemperatur på fantastiske 6.7 grader. Jeg synes Prinsessa da kunne ha investert i grønne fingre fremfor blå.

Litt hjelp i vinterhagen kan vel en stakkars mor forlange?

Ha en nyhetsrik kveld dere også, jeg får lese nyhetene på nett :)

Sommervarmen er berget!

Med 6 herlige varmegrader ute, er det ikke rart at familien pakket seg i bilen og dro til de indre skoger i Bardu for å sikre seg ved for sommeren...

Her ser dere ho mor i aksjon ved vedkløvermaskina, legg spesielt merket til den røde hjelmen!!

Takk og lov for at jeg hadde den på hodet, ellers så er jeg redd at sårt tiltrengte hjerneceller hadde gått dukken under vedsjauen.

Min kjære er nemlig IKKE til å stole på. Min jobb var å stå på hodet nedi vedsekken slik som på bildet over her. Den grå lange saken der er et samlebånd, og den sender vedkubbene oppover båndet og slipper dem HARDT nedi sekken. Dere kan da tenke dere at min posisjon med hodet nedi sekken er noe utsatt. Derfor hadde vi en avtalt på at jeg skulle rope pause når kaoset i sekken var såpass stor at jeg måtte stable. Som sagt så gjort - trodde jeg. Jeg ropte i alle fall pause, min kjære nikket, jeg dukket ned i vedsekken og PANG!!! Den tufsen legger f... meg ved på båndet!

Jeg skal hilse og si at jeg har lært meg noen saftige nordnorske gloser i løpet av de 10 årene jeg har bodd her oppe, og min kjære fikk høre litt av reportoaret jeg har tillært meg.

Men nå kan vi heldigvis, til tross for noen kuler i hodet og ca 50 myggstikk, si at vi har veden i boks. 6 store paller skal vel holde for sommeren...

Ha en varm kveld dere også, her fyres det i ovnen med full trekk!

Spiste du arbeidskontrakten???

Ting skal liksom alltid gå på tverke her i huset, har man akkurat klart å forhindre en katastrofe, så inntreffer det en annen...

Mye av skylden har denne lille krabaten:

Denne tassen ETER faktisk bøker, han er vår egen lille bokorm. Begrepet "å sluke bøker" har med andre ord fått en dobbel betydning...

Er man så uheldig å ha boka si liggende, så kan jeg GARANTERE at den er gnagd og spist på når du finner den igjen (hvis du i det hele tatt finner den). Det samme gjelder aviser, magasiner og doruller....

Det toppet seg her om dagen da jeg fikk arbeidskontrakten min i posten. Jeg begynner i ny jobb på mandag, og en stormfull junidag med snø og sludd i luften, dumpet arbeidskontrakten i postkassa mi. Pga det ulumske sommerværet, så det ut som at den allerede hadde gjennomgått en tur i sentrifuga. Arbeidskontrakten skulle undertegnes og sendes tilbake. Litt oppgitt over å måtte sende tilbake en vannskadet arbeidskontrakt, undertegnet jeg og la den på bordet - det skulle jeg ALDRI GJORT!

Bokormen er jo løs. Han hadde like så godt tatt seg en jafs av kontrakten, og det oppdaget ikke jeg før han fornøyd satt og gomlet på mine verdifulle papirer.

AAAaaahhhh!!!!! Jeg har ikke engang klart å sette min fot innenfor min nye jobb før jeg klarer å surre det til. En halvspist krøllete kontrakt ble dermed sendt i posten til min nye arbeidsgiver... Å som jeg gleder meg til mandag...

Ha en kontraktsfri kveld dere også!

Min lille Lanounge Magnus!

Har en liten oppfordring til bloggvennene mine :)

Trykk på linken og stem frem min lille prins til Lanoungen 2010.

http://lano.no/bidrag/magnus-troms-1

Dere som følger bloggen min vet jo at han er et ekte sjarmtroll!

Bare se på den Buddaen her... Makan til fyr skal man lete lenge etter....

For dere som ikke kan få nok av babyvalker, kan klikke dere inn på dette innlegget... Husk å le høyt!!!

Nå har jeg levert prinsessa til besteforeldrene, hun skal være der til fredag. Utrolig rart å ikke ha ho skravlemor i heimen, savner henne allerede...

Ha en stemmegivende kveld! Husk at dere kan stemme hver dag, hint hint.....

Snø i juni

Slik må ungene kle seg for å bevege seg ut av døra - DET ER JUNI!!!!

Ute er det 3 herlige varmegrader og snø i lufta. Må si at vi nordlendinger blir satt på harde prøver for å vise vår patriotisme :)

Og jeg skal hilse og si at sommeren var kort i år! Den varte fra mandag til onsdag. Vi rakk akkurat å ordne hagen, grille litt og løpe i sprederen før vinteren kom over oss igjen. Akk ja.

I går var det til og med så kaldt på jobben (jeg og min kjære deler kontor), at da vi kom hjem måtte vi sette oss i badstua for å tine. Jeg følte at sjela mi hadde frosset fast i nakkemusklene som var stokk stive siden jeg hutret så fælt.

Så mens dere koser dere med grønne plener, hagekos og rosebedd, så skal jeg og ungene prøve å glede oss over isroser, røde roser i kinnene og hvite fjelltopper.

Ha en avkjølende helg alle sammen, det skal jeg ha!

Ikke min dag2

I går hadde jeg for all del IKKE dagen. Når ulykkene i heimen starter før kl 06 om morgenen, er det ingen grunn til å glede seg til fortsettelsen.

Det hele begynte med at Lillegutt kom opp i senga mi og ville ha pupp. Trøtt og uten motstandskraft lot jeg ham slippe til, men hva tror dere jeg fikk til takk??? Et vulkanutbrudd i størrelse med fryktede Katla eksploderte ut av bleia hans og utover meg og senga.... Flotters!

Dermed var det bare å hive seg rundt og bli kvitt alt som stinket.

"For en start på dagen", tenkte jeg, men visste ikke at det skulle bli verre....

Da jeg kom ut på stua, hva tror dere mitt sarte øye så ut av vinduet??? SNØ OG HAGGEL!!!! Jeg som har brukt en liten formue på uteplanter, for ikke å snakke om timer med arbeid i hagen, fikk jo selvfølgelig panikk!

Nå var det bare å komme seg ut i elendigheten og redde det som reddes kunne. I snøstorm i juni reddet jeg planter fra den sikre død, og med en smule værsyke måtte jeg attpå til trøste min 3-åring som sto i vinduet og gråt.

"Jeg vil ikke ha snø, det er jo sommer!!!" gråt hun sårt mens tårene rant. Dermed måtte ho mor late som at snø i juni bare var gøy. Ingen grunn til panikk lille prinsesse... Man kan jo undre seg hvor han far var midt oppi alt dette, han fikk det travelt med å komme seg på jobb!

Etter noen timer alene med Katla kom heldigvis min kjære hjem for å avløse meg, jeg måtte jo også på jobb. Da det var lunsj, kan dere jo gjette hvor matpakka mi var... Jepp, på kjøkkenbenken hjemme. Flotters!!!

Da jeg endelig kom meg hjem etter endt arbeidsdag møtte jeg en sur far som hadde vært hjemme med Katla. Vulkanen hadde jobbet på høytrykk, så han far rømte ned i kjelleren for å slippe unna skit og ubehageligheter.

Men da kan dere jo gjette hva som gikk bananas??? Hva er det man trenger når ungen har diaré: Vaskemaskina. Det hele er faktisk ganske rart, for vi hørte at vaskemaskina gikk i ett der nede i kjelleren.

Jeg trodde at min kjære hadde satt den på, og han trodde at jeg sto for klesvaksen, så ingen av oss undret seg over at den gikk jevnt og trutt der nede.

Det var ikke før i dag tidlig min kjære kom med spørsmålet: Har du satt på vaskemaskina i dag? Jeg hadde bare så vidt fått søvnen ut av øynene, så hvordan i himmelens navn skulle jeg ha klart å sette på en klesvask?

Da forsto vi at vaskemaskina har hengt seg opp!!! Den har vasket den samme klesvasken i nesten 1 døgn! Ingen skal komme til oss og si at vi ikke vasker klærne til ungene grundig.

Ha en vulkanisk kveld dere også.

Her er forresten mitt forrige innlegg kalt: Ikke min dag

Jeg bryter lover og regler...

Man kan mildt sagt si at min mor var oppgitt over meg 17.mai. Å kalle henne bunadspoliti er faktisk ikke å overdrive, og da er det ikke så rart at hun ble himmelfallen da jeg viste frem bunadssølvet mitt... Det var noen år siden det hadde blitt pusset, for å si det slik. Etter en time med heftig sølvpussing kunne jeg heldigvis vise meg utendørs uten en alt for oppgitt mor...

... men mitt personlige bunadspoliti var fortsatt ikke helt fornøyd. Bunadskoene mine er nemlig forsvunnet fra denne jordas overflate.

Bunadspolitiet i midten her godtok mine svarte sko, men hun var ikke helt fornøyd... Jeg har i alle fall lovet å lete etter mine sko og oppbevare bunadssølvet i plastikk - gjør man det, holder man seg innenfor de strenge bunadslovene, nemlig.

Om dette tilbehøret på 13 kg og 16 mnd er et godkjent tilbehør i utringingen til bunaden, tviler jeg sterkt på... Men denne krabaten gir blanke i både bunadspoliti og bunadslover. Han tok like så godt og sølte jordbær på bunadskjorta mi. Da ble bunadspolitiet stresset! Politiet tror nemlig ikke at jeg klarer å fjerne flekken på godkjent måte, en bunadsjorte må nemlig kokes og stelles etter alle lover, regler og underparagrafer, så bunadspolitiet tok frivillig på seg oppdraget med skjortevask. Flaks for meg :) Av og til er det deilig å ha en mor som er bunadspoliti!

Dere får ha en lovlydig kveld dere også.

Bananmuffins

Vi har noen helt fantastiske dager her i nord, men det som ikke er fullt så fantastisk er at Lillegutt starter dagen i 4-5 tida... Det er så tidlig at det faktisk gjør vondt å stå opp.

Det fine med morgentorturen er at man har enormt lange dager. På mandag hadde vi derfor nybakte bananmuffins til lunsj kl 10.00. Prinsessa ville at vi skulle bake, og da klarer ikke ho mor å si nei.

Det kan jo legges til at jeg er enormt glad i ferskt bakverk, og disse bananmuffinsene var skikkelig gode. Som dere ser minner de om både boller og scones. De er saftige og smakfulle, så det er bare å kaste seg rundt!

Her er oppskriften:

50 g smør 2 bananer (ca 250 g uten skall) 150 g sukker 1 egg 1 ts vaniljesukker 1 ts bakepulver 250 g hvetemel

Fremgangsmåte: Smelt og avkjøl smøret. Mos bananene. Rør i sukker, vaniljesukker, det avkjølte smøret og lett sammenpisket egg. Sikt i hvetemel og bakepulver og bland deigen forsiktig sammen (rør så lite som mulig). Sett doble papirformer utover på en stekeplate og fyll deigen i formene ved hjelp av to spiseskjeer. Stek muffinsene midt i ovnen ved 200°C i ca 15 min. Jeg måtte steke dem i 20 min denne gangen.

Vel bekomme!

Jeg har kjøpt meg arbeid...

Her ser dere hvordan jeg har hatt det i pinsa. Tenk å betale millioner av kroner for å stå og arbeide hele langhelga... Jeg har rett og slett kjøpt meg arbeid. Det verste er at verken jeg eller min kjære har et lite snev av kunnskap om det som vokser og gror, så derfor er det ikke så farlig at vi bruker 3 åringen til å luke i beddene...

Amalie er en flittig liten maur, og dro villig opp det hun mente var ugress... Hva hun egentlig luket ut av beddene aner vi ikke, og godt er det!

Det artige var at min kjære leide seg minigraver og røsket opp en hel hekk med ett eller annet merkverdig som var plantet midt på plenen. Med overraskende pågangsmot og positivitet har han nå sådd ny plen i gjørmebadet som sto igjen når utysket var borte.

Eller rettere sagt, han tror han har sådd plen. På dette arealet med jord har han klart å så gressfrø beregnet for 180 kvadratmeter gressplen... Hva som kommer opp aner vi ikke, men det blir nok en mettet plenløsning. En gressjungel det ikke blir mulig å beseire uten litt bomber og krutt :) I iveren begynte han også å klippe ned alt av busker. Uten snev av kunnskap, stusset han ikke bare på greinene, neida, han klippet dem HELT NED. Han lover på tro og ære at buskene vil vokse opp i rekordfart og skjerme hagen for innsyn i løpet av noen soldager. Tror jeg ler meg ihjel....

(Hvis dere ser til høyre for trampolina, ser dere restene av den ene busken som er klipt ned. Ja, jeg mener den lille brune flekken på plenen litt der bak ved trærne. Det ser ikke akkurat ut som en busk lenger for å si det sånn, og vi hadde mange slike busker...)

Det fine med å ha kjøpt seg enormt med utearbeid, er at vi dermed har STOR plass til trampoline. Nå mangler vi bare sandkasse, husker og en del blomsterkrukker. Hva jeg skal plante nedi blomsterkrukkene aner jeg ikke, så hvis noen har gode råd på hva som overlever en kald sommer nord for polarsirkelen, så tar jeg i mot alt med et stort TAKK!

Nå skal jeg pleie vannblemmene jeg fikk av rakingen, så får dere ha en blemmefri kveld.