Båndtvang...

Neste gang jeg skal på bytur med min kjære, er det stor fare for at jeg må gå med noe slikt rundt halsen... Eller, i følge min kjære så skal jeg ikke bare være i bånd, båndet skal være elektrisk slik at han kan gi meg støt! Makan!!!

Årsaken er enkel. Denne uka begynte Lillegutt i barnehagen, og min kjære og jeg skulle for første gang bevege oss utendørs UTEN unger. Min kjære hadde nok sett for seg en hyggelig slentring gjennom byen hånd i hånd med meg, men jeg må si at jeg fikk aldeles abstinenser da jeg oppdaget at jeg kunne bevege meg fritt uten en vrælende krabat på 13 kg, uformelig og alt for full stelleveske og en stor og klumpete vogn. Når det i tillegg var enorme salgsplakater i hvert eneste butikkvindu, kan jeg medgi at jeg mest lignet på kalvene som blir sluppet ut av fjøsen om våren.

Det dumme var at jeg, til tross for at jeg var ungefri, fortsatt drasset på noe som hemmet meg fra vill shoppingrus: en gedigen gretten gubbe på over 90 kg. Han HATER butikker, shopping og reklameplakater. Jeg fikk ikke gå inn i så mye som en eneste butikk, ikke engang vindusshopping fikk jeg kose meg med. NIKS! Hver gang jeg bremset opp eller kom med høye utbrudd etter å ha lest salgsplakater, ble jeg dradd videre.... MANNFOLK!

Til og med i dag, da vi hadde all verden med tid til å se på sårt trengte møbler til vårt nye hus, godtok min neandertaler å kun gå innom Bohus. Skeidar og Fagmøbler ligger så og si vegg i vegg med Bohus, men surpompen nektet å sette foten innenfor dørene.

Jeg har nå en idé. Så snart jeg er kvitt både surpomper på 13, 16 og 93 kg, skal jeg PÅ EGENHÅND shoppe det som trengs til huset. Så lenge min kjære ikke vil være med INN i butikkene, har han heller ingen rett til å blande seg inn i investeringene. BASTA!

Bevare roen....

Jeg vet ikke med dere, men av og til føler jeg meg slik...

Men for å ikke skremme vettet av naboer, samboer og ikke minst unger, må man finne måter å kontrollere irritasjonen sin - og det er ikke alltid så enkelt når man bor 4 stk i en trang leilighet (takk og lov for at vi snart flytter inn i et hus....).

For å bevare familiehyggen har dermed jeg og min kjære funnet en omgjengelig måte å krangle på. Man får jo av og til et behov for å vræle ufine skjellsord, men det ville jo gitt mine uskyldige små varige mén. Omgjengelig måte å krangle på foregår slik (med smil og munnen og vennlig tonefall):

Jeg: Skal du bare sitte der, eller kunne du tenke deg å hjelpe meg litt, Deres MajeSTUT?

Min kjære: Kan jeg få lov til å sitte i fem minutter før du finner meg nye oppgaver, Deres Hærselighet???

Slik kan vi, barnselige som vi er, holde på mens ungene sitter fornøyd på gulvet og leker med Duplo...

Hvis dere har noen tips på hvordan dere klarer å bevare familieidyllen, til tross for at det koker i topplokket, så tas dette imot meg takk.

Med vennlig hilsen Deres Ufyselighet

Degradert...

Takk for gratulasjoner når det gjelder huskjøp. Dere kan tro det er panikk i heimen nå som det har gått opp for oss at vi har blitt gjeldsslaver og at vi nå må begynne med oppussing. Panikken til min kjære økte betraktelig da jeg begynte å snakke om at jeg skulle være med i oppussinga. Han er nemlig snekker og perfeksjonist, og han har liten tiltro til mine snekkerferdigheter. Egentlig ikke så rart i og med at jeg ikke engang klarer å skjære brødskiver rett.... Han så vel for seg slike verktøy i verktøykassa...

Dermed måtte jeg love å holde meg til de enklere oppgavene. Jeg er nå henvist til søppeltømmer, kaffekoker og organisator. Hø...

Skepsisen hans forsterket seg ytterligere da jeg i går skulle skisse opp en arbeidstegning om hvordan jeg så for meg at vi kunne rive ned vegger og lage et større bad... Jeg så at han anstrengte seg for å ikke le høyt av mine knotete skisser (kanskje ikke så rart når det så ut som at doen skulle ta større plass enn badstua....), men han var enig i at planen var god :)

Det han ikke vet er at jeg nå ønsker meg et slikt verktøyskrin:

Det hadde vært KONGE å sette det ved siden av hans enorme verktøykasse, og atpå til KREVE at mine verktøy også skulle brukes!

Ha en rosa dag dere også!

Jeg har kjøpt hus!!

Etter timer med nervepirrende budrunde, kan jeg nå gratulere meg selv med hus!!!

Kan nesten ikke tro at jeg nå skal få stor plass rundt meg. Tenk: 2 bad, badstu, vaskerom, 2 stuer, kjølebod, garasje, veranda, stor hage, grillbu og utsikt over fjell og fjord. Dette blir HELMAX. I tillegg er det gåavstand til butikk, apotek, kiosk og andre fasiliteter!!!!

Her er bildet av stua, tatt fra prospektet. Lar være å vise bilder av blant annet vaskerommet, det kunne jo hende dere fikk epileptiske anfall av å se på tapeten... Har litt oppussing foran meg nå, men jeg leser jo mange interiørblogger, så jeg får prøve å karre til meg all den inspiasjon jeg klarer.

Nå skal jeg legge meg, tror jeg har gått ned flere kilo i kveld pga nervøsitet under budrunden. Den var helt forferdelig, men VI VANT!!!!

Ha en fortreffelig kveld alle sammen!!!!!

Et lite livstegn...

Godt nytt år folkens!

Ser at jeg har hatt så lang juleferie at jeg skaper engstelse i Blogglandia:) Skal bare forsikre dere om at jeg fortsatt er i live. Har vært i Bardu hos mine svigerforeldre, og det er egentlig et under at vi ikke blåste til fjells. Vi har så og si feiret jul i en tornado, skulle vi gå mellom husene på tunet, måtte vi klamre oss fast i busker og trær for å ikke fare til himmels. I en kombinasjon med - 14 grader, var det jo rene ekspedisjonen å komme seg trygt fra huset til bilen...

Var man så uheldig å ha åpen munn når man åpnet ytterdøra, ble du fylt med så mye luft at du ikke hadde trengt å puste den neste måneden.

Men over til dagen idag! Vi skal på visning ikveld, og banken har sagt ja til at vi kan komme med bud. Stor enebolig med garasje, hage, flott utsikt og veranda. Kan man ønske seg mer? Kommer tilbake med info. Jeg er så spent at jeg nesten ikke har bakkekontakt.

So long!

Nei, nei, nei...

Har dere sett en vakrere nissejente??? Da er det jo typisk at nissejenta våknet med feber i dag, for i dag skulle vi nemlig på juleavslutning i barnehagen.

Under hele advent har barna øvd seg på julesanger til juleavslutningen, og jeg gledet meg så fryktelig til å se nissejenta mi synge for oss foreldre.

Det er første gang avdelingen hennes har øvd på underholdning for oss. De har jo vært så små at før var det kun pepperkakespising og hygge.

Jeg som skulle ta bilder og bli rørt til tårer. Nå sitter jeg her med ei syk lita jente som nekter for at hun er syk... Får bare håpe at hun blir fort frisk og at hun ikke smitter oss andre.

Forrige jul lå nesten alle rett ut pga sykdom. Den eneste som holdt seg frisk var jeg, men jeg var så høygravid at det var et under at jeg ikke sprakk...

Ha en sykdomsfri dag alle sammen ;)

Den røde kjolen hadde faktisk jeg da jeg var lita. Gøy å se henne i den samme kjolen.

Tiiiiiiidlig bursdagsfeiring

I dag har denne kjekkasen bursdag!

Som den pliktoppfyllende kjæresten jeg er, så sto jeg opp grytidlig for å vekke bursdagsbarnet med sang. Noe forfjamset så han på klokka, den var 06.30. "Det var tidlig" prøvde han å smile. Jeg forklarte at jeg måtte jo vekke ham så tidlig slik at han skulle rekke eksamen. Han har nemlig eksamen på bursdagen sin, den stakkars mannen. "Den begynner ikke før kvart på ti!"

Ehhhh.... Han hadde tenkt å sove seg litt frempå for en gangs skyld.

Da hadde altså ho mor klart å vekke begge ungene tiiiiiiiidlig på morgenen. For å rette på skadene, løp jeg til min kjære espressomaskin og lagde ham en sårt trengt kaffe.

GRATULERER MED DAGEN KJÆRE!!!! ..... og lykke til på eksamen....

De fleste ulykker skjer i hjemmet!

I helga var hele Tromsø forvandlet til en speilblank skøytebane. Om jeg er overstadig tøff, eller utrolig dum - det kan dere avgjøre - jeg valgte altså å ta på meg høyhelte støvletter da jeg skulle bevege meg utendørs. Som Bambi på isen klarte jeg meg på mirakuløst vis å bevege meg fra heimen til butikken uten å knekke så mye som en lårhals. En utrolig innsats med andre ord. Men man skal for all del ikke tro at man er trygg bare fordi man har kommet innenfom veggene til sin lune heim. Jeg har jo dette monsteret i stua:

Etter å ha forsert utallige farer utendørs, tror dere ikke jeg klarte å få en vanvittig kink i nakken da jeg skulle løfte denne fartssynderen? Helt ufattelig vondt, og dermed kunne jeg så og si ikke bevege hode eller armer...

Da er det jo også typisk at min kjære hadde klart å strekke to muskler i ryggen. Så dermed gikk vi rundt her som to 90-åringer. Det er jammen sant som man sier: De fleste ulykker skjer i heimen.

Nå ligger jeg i godstolen og ser frem til skjebnekampen mellom Norge og Spania. Jeg lover å heie villt og hemningsløst, men jeg kommer ikke til å veive med armene.... Au, au, au!

Forvrengt skjønnhetsideal

Jeg har kommet frem til at prinsessa mi på tre år har et noe forvrengt skjønnhetsideal. For en stund siden kom hun og sa at jeg måtte kjøpe ny nese til henne. Jeg tenkte at det var vel litt tidlig at en treåring ønsket skjønnhetsoperasjoner, og ble dermed skrekkslagen.

" Du har jo en vakker nese, Amalie. Jeg vet ikke om noen som har en så fin nese som deg!" prøvde jeg å overbevise henne om.

" Jammen jeg vil ha en sånn stor nese som trollene har" svarte hun.

Dette er altså det min vakre prinsesse ønsker seg midt i ansiktet. Dette har forundret meg, og jeg må si at forundringen har nådd nye høyder. For når jeg skal prøve å ta bilde av henne, ser hun for det meste slik ut:

"Hvorfor kan du ikke smile normalt?" spør jeg henne forsiktig.

"Jeg vil ha dobbelhake slik som lillebror!" forklarer hun som den mest naturlige ting i verden... Hva blir det neste???

Ha en skjønn dag dere også!

Sørgelig dåpskake...

Er det ikke typisk. Når man baker kake bare for moroskyld, blir kaka akkurat som planlagt, men når men skal bake til guttungens dåp, så blir kaka totalt mislykket. Her ser dere kaka jeg lagde i helga, og jeg var så misfornøyd at jeg vurderte sterkt å lage en ny kake. Mamma overtalte meg til at kaka var godkjent, så da stolte jeg på henne. Det var faktisk ingen av kakene mine som ble vellykket på søndag. Marengskaka ble så seig at det nesten ikke gikk an å skjære gjennom marengsbunnen, og Oreokaka, som ALDRI har sviktet meg før, kollapset slik at lagene ble en eneste smørje. Huff. Min kjære trøster meg med at det bare var jeg som reagerte på det.

Blomsterdekorasjonen ble heldigvis veldig fin. Mye finere i virkeligheten enn på bildet. Valgte å lage vinterbord isteden for babyblå, og det ble veldig stilfullt. Mørk blått med granbar og sølv. Perfekt.

Det som også var perfekt, var muffinsene min kjære og min lillebror dekorerte. Jeg hadde bakt vaniljemuffins, og gutta fikk boltre seg i kakepyntboksen min. Her ser dere resultatet...

Jeg trenger vel ikke å legge til at 3-åringen spiste minst 5 muffins i løpet av ettermiddagen. Skal hilse og si at man får sukkersjokk etter et slik muffinsinntak :)

Nå er det en stund til jeg skal bake kake igjen, kjenner jeg....

Gjestfrihet...

Nå har det vært stille her på bloggen pga at ho mor har vært inne i et lite dåpshysteri... Nå er imidlertid både dåpen og hysteriet et tilbakelagt kapittel, men jeg kan hilse og si at ikke alt går etter planen... Min kjære bror skulle få sove på madrass i stua, men tror dere jeg fant gjestedyna?

Niks. Dermed måtte han ta til takke med babydyna med hvite blonder. Dere kan tro jeg lo da jeg tidlig om morgenen fant ham liggende på stuegulvet med ullsokker på beina!

"Det værste er ikke at dyna er kort, men at den er så smal at det kommer trekk inn fra begge sidene" snøftet han fra babyblondene.

Tror jeg ler meg forderva.

Ha en gjestfri dag dere også!