ENDELIG!!!!!

Sjekk den flotte ringen jeg ENDELIG fikk på fingeren min i dag! Med min evige uflaks, så har det jammen tatt tid før jeg kunne sette forlovelsesringen sammen med diamantringen min. Begge er i hvitt gull, og de er begge NYDELIGE!

Som mine faste lesere vet, så forlovet jeg meg med min kjære på 11 årsdagen vår i oktober. Ringene ventet vi litt med slik at vi kunne velge oss de vi ville ha. Dagene og ukene gitt, og ingen ring ble kjøpt inn, derimot så prøvde vi noen ringer som vi likte veldig godt. Dama i butikken skrev ned nr og str til oss på en lapp, men tida fortsatte å tikke. Til slutt ble jeg lei av ventinga, og bestilte ringene som julegave til min kjære. Selvfølgelig fant jeg ikke lappen med de essensielle opplysningene, så jeg måtte begynne å tippe både str og nr. Dere kan jo tenke dere hvordan det gikk...

Ikke nok med det, ringene skulle komme fra Oslo, men de rakk selvfølgelig ikke frem til Tromsø før vi dro på juleferie. Fikk dermed en sms fra butikken at ringene var ankommet, men jeg var 20 mil unna.

Endelig kom vi oss hjem på nyåret, og vi skulle hente HERRRRLIGHETENE, men tror dere de passet????

Vi måtte jammen meg bestille nye, og tida gikk... Men idag - IDAG HENTET VI DEM ENDELIG.

Min kjære har aldri i hele sitt liv gått med ring på fingeren, og han var snar med å bemerke hvor utrolig uvant det var å ha en ring. Man skulle tro det var en kampestein han nå hadde fått festet til ringefingeren sin. Den er tung, stor og klam, ifølge ham. Han sitter og fikler med den absolutt hele tida, og nå er han på sin første fest med ring.

Jeg smiler for meg selv her jeg sitter som barnevakt, tror nok folk kan se på MANGE METERS AVSTAND at der er det en mann som går med fersk ring på fingeren, man skiller seg jo litt ut når det ser ut som om man sleper et blylodd etter seg :)

Ha en ringefin kveld dere også!

Tilbake til ungdommen

For ca 1 år siden ble livets realitet mildt sagt slengt i trynet på meg. Da jeg skulle kjøpe meg ny ansiktskrem geleidet buttikkdamen meg galant til rynkekremene... Dere kan lese om min traumatiske hendelse her :D

Jeg hadde altså gått fra å være ung og lovende til bare lovende, men denne uka har jeg faktisk gått tilbake til ungdommen igjen! Jeg fikk nemlig et tilbud om å prøve en rynkekrem gratis. Alt jeg skulle gjøre var å betale porto. "Hvorfor ikke?", tenkte jeg og hev meg på tilbudet. Det jeg ikke visste da, var at jeg skulle se ut som jeg hadde halvert alderen min. Ikke nok med at denne vidunderkremen stopper rynkene, men den har gitt meg kvisene til en 15 åring. JIPPI!!! Når jeg nå i tillegg har ammet vekk både pupper og lår, er det ikke fritt for at jeg kanskje må vise leg på polet. Bare synd at jeg lider en smule av søvnmangel og har soveposer i str Ajungilak XL under øynene...

Så hvis det er noen sliten mammaer der ute som vil oppleve ungdomstida en gang til, har jeg en vidunderkrem på badet som jeg sender portofritt til en heldig som ønsker å være ung og lovende igjen :)

Ha en ungdommelig kveld dere også!

Stem på meg!

Årets morsomste mammablogg

Sol?

I dag er det soldagen i Tromsø, og både store og små har gledet seg til den store dagen. Sola forsvant i november, men i dag skulle den endelig skinne på blåhvite tromsøværinger igjen.

Her ser du utsikten fra kjøkkenvinduet mitt:

"Hæ?" tenker du nå. " Jeg ser jo ingenting der!"

Nettopp!!! Man ser ikke så mye som et lite lyspunkt, ikke utebelysningen engang. Tåka ligger nemlig fra fjærsteinene til de stratosfæriske høyder. Vi ser INGENTING!!!!

Da jeg kjørte barna til barnehagen i dag tidlig, så jeg faktisk ikke fjærsteinene til tross for at veien følger fjæra helt til barnehagen. Snuppa på 3 år var ikke sen med å finne ut hvordan hun skulle utnytte livet i en hvit bomullsdott. Hun begynte å ta av seg bilbeltet.

"Nei!" roper jeg. "Du får ikke ta av deg beltet! Hva i all verden er det du driver med? Ta det på deg igjen før politiet ser oss. De blir veldig sinte!!"

Da svarer Amalie helt rolig:

"Politiet kan ikke se oss idag, mamma...."

På vei hjem kjørte jeg innom Prix for å kjøpe solboller. Et kjent fenomen i Tromsø. På soldagen MÅ MAN SPISE SOLBOLLER, enten vi ser sola eller ikke. For de som ikke vet hva solboller er, så er det berlinerboller.

Jeg har allerede kastet i meg en, så nå sitter jeg og lurer på når man kan spise en til uten at det går på moralen løs....

Ha en solrik dag dere også, og husk konkurransen om Årets morsomste blogg.

Du kan stemme på meg her.

Hvorfor er det sånn??

I nåværende øyeblikk ser jeg slik ut:Årsaken er at ting går litt på tverke. Dere har sikkeret også oppdaget barns innebygde plagemekanisme. Du kan være sikker på at dersom du MÅ tidlig opp, da vil utrolig nok ungene sove lenge og du må vekke dem (!). Men dersom du faktisk kan sove litt lenge, ja da våkner de kl 05.00.

Nå skal ikke jeg klage over mitt underskudd på søvn, det er nok mange mammaer der ute som har det på samme måte, men det som var ekstra irriterende idag var at jeg ENDELIG hadde muligheten til å komme meg i butikker på egenhånd. Jeg kjørte til byen og la på penger på parkometeret. 2 timer med ensom lykke skulle jeg nyte. Ingen sure barn eller tverr mann (du kan lese om han her...), jeg skulle få spankulere fritt. Tror dere ikke at etter kun 10 minutter i friheten hyler mobilen i veska. Joda, minstemann har slått seg vrang i barnehagen. Han har feber og må hentes. ETTER KUN 10 MINUTTER I FRILUFT. Snakk om tortur. Med lutende skuldre dro jeg beina mine med meg til bilen. Hvem vet når jeg får en slik sjanse neste gang. Sikkert i 2012. Gutten har ikke slått seg vrang tidligere, men akkurat den dagen mamma skulle shoppe, DA skulle han lage kvalm.

Ikke har han feber heller.... Han er hjemme nå, blid som en sol. Jeg er sur som en sitron.

Ha en frihetsberøvende kveld dere også.

Husk å stemme på meg forresten. Jeg leder fortsatt, men jeg tror mine konkurrenter nå har mobilisert seg til kamp. Skrekk og gru, dette blir alt for spennende for en stakkar...

Årets morsomste mammablogg

Til seters for å gjøre seg fet....

For første gang på uendelig mange år er denne dama IKKE på slankern i januar. Årsaken er at jeg så og si fullammer en gutt på OVER 1 ÅR. Jeg skal hilse og si at man mister både rumpe og lår når poden på 13 kg spiser kun av deg... Man skulle kanskje tro at min kjære ville være strålende fornøyd med min nye kropp, men han er en praktiker...

I går da jeg skulle ut med en jentegjeng, følte jeg at jeansen ikke satt helt som den skulle. Jeg spurte min kjære om hans mening. "Det ser ut som at du har bæsja på deg!" kom det kontant fra ham da han hadde studert rumpa mi, og det er med skrekk han nå innser at min garderobe ikke passer min nye kropp. Vi har jo nå en gjeld til langt over pipa på vårt nye hus, og han er ikke interessert i at jeg nå skal bruke penger på å fornye klesskapet mitt.

Derfor holder han nå på med prosjektet: Få Elisabeth opp i vekt slik at klærne passer.

Han kaster seg rundt på kjøkkenet og disker opp med dessert HVER ENESTE DAG. Disse bollene er det forresten jeg som har bakt idag. Snuppa måtte være hjemme fra barnehagen, så da bakte vi litt. Vet ikke helt hva som gikk feil, men bollene ble ikke så høye og luftige som de pleier. Det som jeg VET GIKK FEIL, var at jeg kastet i meg 5 boller så snart de kom ut av ovnen. Tror nå at mine glansdager som slank er talte. Min kjære vinner, igjen.....

Forresten, så er jeg så smålig at jeg oppfordrer dere til å trykke på linken og stemme på meg ;)

Årets morsomste mammablogg

Mvh hilsen en midlertidig slank

Morstomste mammablogg????

I går kveld fikk jeg vite at bloggen MIN er nominert til årets morsomste mammablogg!!! Skal si det var en totalt uventet nominasjon. Da jeg fortalte det til min kjære, mente han at jeg burde takke ham for nominasjonen, for hadde det ikke vært for at han var så sta og vanskelig, så hadde jeg ikke hatt noe å skrive om...

I stedet tror jeg at det er de to pøblene mine som fortjener en takk. 3-åringen gjør så mammaen aldri får roe ned nervene, og denne krabaten:

er årsaken til en total ammetåke. Bland disse småbarna med en superdistre hjerne og en egen evne til å alltid havne i uheldige situasjoner, så blir det en del historier å skrive om på bloggen.

I dag hendte det igjen...

Jeg skulle levere Lillegutt i barnehagen, og siden vi er i tilvenningsfasen der, så satte jeg meg ned med ham ved frokostbordet. På min venstre side satt det en krabat, Gabriel, og midt under frokosten klarte engelebarnet å velte en hel kopp med melk i fanget mitt og ned i sokkene mine.... Supert. Jeg skulle nemlig rett videre til banken for å skrive under på papirer ang huslånet, og jeg skal hilse å si at det i utgangspunktet er kaldt å gå med jeans i vinter-Tromsø. Når jeansen i tillegg er gjennomvåt med melk og den ene skoen surkler, blir spankulering i Tromsø alt annet enn komfortabelt.

Så slik ankom jeg banken. For en flott start på uka, og hvis det er noen som syntes det var noe kjent med dama som veltet en hel utstilling på Expert på lørdag, og som lå på alle fire for å samle sammen diverse brosjyrer om alt innen hvitevarer, så kan jeg bekrefte at det var meg dere så... Jeg skulle forte meg å forhindre at Lillegutt ødela utsillingen i butikken, og endte med at jeg like så godt veltet hele elendigheten på egenhånd. Flott...

Forresten. Jeg hadde satt umenneskelig pris på om du stemte på bloggen min. Hadde vært supert å vinne!!!

Link er her:

http://foreldremanualen.blogspot.com/2010/01/og-de-nominerte-er.html

Båndtvang...

Neste gang jeg skal på bytur med min kjære, er det stor fare for at jeg må gå med noe slikt rundt halsen... Eller, i følge min kjære så skal jeg ikke bare være i bånd, båndet skal være elektrisk slik at han kan gi meg støt! Makan!!!

Årsaken er enkel. Denne uka begynte Lillegutt i barnehagen, og min kjære og jeg skulle for første gang bevege oss utendørs UTEN unger. Min kjære hadde nok sett for seg en hyggelig slentring gjennom byen hånd i hånd med meg, men jeg må si at jeg fikk aldeles abstinenser da jeg oppdaget at jeg kunne bevege meg fritt uten en vrælende krabat på 13 kg, uformelig og alt for full stelleveske og en stor og klumpete vogn. Når det i tillegg var enorme salgsplakater i hvert eneste butikkvindu, kan jeg medgi at jeg mest lignet på kalvene som blir sluppet ut av fjøsen om våren.

Det dumme var at jeg, til tross for at jeg var ungefri, fortsatt drasset på noe som hemmet meg fra vill shoppingrus: en gedigen gretten gubbe på over 90 kg. Han HATER butikker, shopping og reklameplakater. Jeg fikk ikke gå inn i så mye som en eneste butikk, ikke engang vindusshopping fikk jeg kose meg med. NIKS! Hver gang jeg bremset opp eller kom med høye utbrudd etter å ha lest salgsplakater, ble jeg dradd videre.... MANNFOLK!

Til og med i dag, da vi hadde all verden med tid til å se på sårt trengte møbler til vårt nye hus, godtok min neandertaler å kun gå innom Bohus. Skeidar og Fagmøbler ligger så og si vegg i vegg med Bohus, men surpompen nektet å sette foten innenfor dørene.

Jeg har nå en idé. Så snart jeg er kvitt både surpomper på 13, 16 og 93 kg, skal jeg PÅ EGENHÅND shoppe det som trengs til huset. Så lenge min kjære ikke vil være med INN i butikkene, har han heller ingen rett til å blande seg inn i investeringene. BASTA!

Bevare roen....

Jeg vet ikke med dere, men av og til føler jeg meg slik...

Men for å ikke skremme vettet av naboer, samboer og ikke minst unger, må man finne måter å kontrollere irritasjonen sin - og det er ikke alltid så enkelt når man bor 4 stk i en trang leilighet (takk og lov for at vi snart flytter inn i et hus....).

For å bevare familiehyggen har dermed jeg og min kjære funnet en omgjengelig måte å krangle på. Man får jo av og til et behov for å vræle ufine skjellsord, men det ville jo gitt mine uskyldige små varige mén. Omgjengelig måte å krangle på foregår slik (med smil og munnen og vennlig tonefall):

Jeg: Skal du bare sitte der, eller kunne du tenke deg å hjelpe meg litt, Deres MajeSTUT?

Min kjære: Kan jeg få lov til å sitte i fem minutter før du finner meg nye oppgaver, Deres Hærselighet???

Slik kan vi, barnselige som vi er, holde på mens ungene sitter fornøyd på gulvet og leker med Duplo...

Hvis dere har noen tips på hvordan dere klarer å bevare familieidyllen, til tross for at det koker i topplokket, så tas dette imot meg takk.

Med vennlig hilsen Deres Ufyselighet

Degradert...

Takk for gratulasjoner når det gjelder huskjøp. Dere kan tro det er panikk i heimen nå som det har gått opp for oss at vi har blitt gjeldsslaver og at vi nå må begynne med oppussing. Panikken til min kjære økte betraktelig da jeg begynte å snakke om at jeg skulle være med i oppussinga. Han er nemlig snekker og perfeksjonist, og han har liten tiltro til mine snekkerferdigheter. Egentlig ikke så rart i og med at jeg ikke engang klarer å skjære brødskiver rett.... Han så vel for seg slike verktøy i verktøykassa...

Dermed måtte jeg love å holde meg til de enklere oppgavene. Jeg er nå henvist til søppeltømmer, kaffekoker og organisator. Hø...

Skepsisen hans forsterket seg ytterligere da jeg i går skulle skisse opp en arbeidstegning om hvordan jeg så for meg at vi kunne rive ned vegger og lage et større bad... Jeg så at han anstrengte seg for å ikke le høyt av mine knotete skisser (kanskje ikke så rart når det så ut som at doen skulle ta større plass enn badstua....), men han var enig i at planen var god :)

Det han ikke vet er at jeg nå ønsker meg et slikt verktøyskrin:

Det hadde vært KONGE å sette det ved siden av hans enorme verktøykasse, og atpå til KREVE at mine verktøy også skulle brukes!

Ha en rosa dag dere også!

Jeg har kjøpt hus!!

Etter timer med nervepirrende budrunde, kan jeg nå gratulere meg selv med hus!!!

Kan nesten ikke tro at jeg nå skal få stor plass rundt meg. Tenk: 2 bad, badstu, vaskerom, 2 stuer, kjølebod, garasje, veranda, stor hage, grillbu og utsikt over fjell og fjord. Dette blir HELMAX. I tillegg er det gåavstand til butikk, apotek, kiosk og andre fasiliteter!!!!

Her er bildet av stua, tatt fra prospektet. Lar være å vise bilder av blant annet vaskerommet, det kunne jo hende dere fikk epileptiske anfall av å se på tapeten... Har litt oppussing foran meg nå, men jeg leser jo mange interiørblogger, så jeg får prøve å karre til meg all den inspiasjon jeg klarer.

Nå skal jeg legge meg, tror jeg har gått ned flere kilo i kveld pga nervøsitet under budrunden. Den var helt forferdelig, men VI VANT!!!!

Ha en fortreffelig kveld alle sammen!!!!!

Et lite livstegn...

Godt nytt år folkens!

Ser at jeg har hatt så lang juleferie at jeg skaper engstelse i Blogglandia:) Skal bare forsikre dere om at jeg fortsatt er i live. Har vært i Bardu hos mine svigerforeldre, og det er egentlig et under at vi ikke blåste til fjells. Vi har så og si feiret jul i en tornado, skulle vi gå mellom husene på tunet, måtte vi klamre oss fast i busker og trær for å ikke fare til himmels. I en kombinasjon med - 14 grader, var det jo rene ekspedisjonen å komme seg trygt fra huset til bilen...

Var man så uheldig å ha åpen munn når man åpnet ytterdøra, ble du fylt med så mye luft at du ikke hadde trengt å puste den neste måneden.

Men over til dagen idag! Vi skal på visning ikveld, og banken har sagt ja til at vi kan komme med bud. Stor enebolig med garasje, hage, flott utsikt og veranda. Kan man ønske seg mer? Kommer tilbake med info. Jeg er så spent at jeg nesten ikke har bakkekontakt.

So long!