tirsdag 27. april 2010

Tror jeg ler meg ihjel

...for gjett hva ho mor måtte stresse med i dag tidlig.... MÅKKE SNØ!!!!

Det nærmer seg altså mai med stormskritt, og da er det jo festlig at vi plages med snøstorm. Man skulle ikke tro at det var mulig, men det er faktisk det. Så mens normale folk planlegger hagekos og prøver å finne dugnadsånden, så planlegger jeg ullskift til ungene, jeg bærer ved, måkker bil og hakker tenner. Det er kaldt og ufyselig, så her må man fortsatt ha på ull fra innerst til ytterst. Selv går jeg med skjerf og vinterjakke... Jeg har ullsokker på beina, og fyrer i ovnen til alle døgnets tider.

Det aller morsomste er at jeg skal få besøk av min søster med familie til helga. De har så og si alltid opplevd Tromsø i dritvær - slik blir det nok denne gangen også....
De skulle egentlig komme for 2 helger siden, men da satt de askefast og kom seg ikke til solfylte Tromsø.

Jeg som skulle vise henne det nye huset mitt med den flotte utsikten. Nå kommer vi til å sitte nedsnødd og kalde og ikke se en eneste meter utenfor vinduene.

Nei, jeg tror jeg setter meg rett ned og ler meg litt ihjel. Det er jo ikke så mye annet å ta seg til mens man venter på å snø ned.

Ha en hvit kveld dere også!

lørdag 24. april 2010

Enkel helgekos

Her kommer middagstipset jeg lovet dere for noen uker siden... Ting tar som kjent litt tid.

Det er endelig helg, og hva er da bedre enn helgekos som er enkel og rask å lage?
Mitt tips er dette:

Jeg kaller retten bare for helgepita... Ikke så originalt... Det fine med denne retten, er at den kan varieres på alle mulig måter. Man kan også la barna få lage sin egen versjon, det er jo ikke alltid de ønsker å fylle sine pitabrød med det de voksne får vann i munnen av.

Vi kjøper ferdige pitabrød i butikken. Fyller dem med tomatsaus, gjerne tilsatt hvitløk og krydder. Så er det bare å fylle opp. Denne versjonen hadde Bogskinke, men jeg har mer sans for kylling... Vi tok også oppi artisjokkhjerter, oliven, tomat, ost og krydder. Som sagt er det bare å fylle dem med det DU synes er godt.

Sett ovnen på 200 grader og sett inn herlighetene. De er ferdige på ca 10 minutter. Se til at osten har smeltet.

Vel bekomme!

Ha en strålende helg, det skal jeg prøve å ha. Jeg er alene med ungene siden min kjære ble kidnappet av vennegjengen igår på jobben. Jeg får ham ikke levert tilbake før på søndag, men regner med at formen hans noe redusert da :)


onsdag 21. april 2010

Amper innredning

Miraklenes tid er ikke forbi, for ENDELIG kom sovesofaen til TV-stua til oss i det karrige nord (Dere ser at snøen ligger trygt i hagen fortsatt...).
Fagmøbler brukte "bare" 2 mnd på å få den bestilte sofaen opp til Tromsø. Dermed kunne ho mor sette igang med å innrede 1.etg. Den har så og si stått tom siden 1.feb, vi har jo ikke hatt møbler...

Man skulle tro at dette førte til fryd og gammen i heimen, men slik er det aboslutt ikke. Man bor jo med en person til - og han vil gjerne ha noen ord med på laget... For å si det mildt, så har jeg og min kjære et ganske forskjellig utgangspunkt når et rom skal innredes. Jeg har sans for duppeditter, bling-bling og romantiske detaljer. Min kjære mener dette er TOTALT bortkastet.

Med en tømrerutdannelse, og snart mesterbrev, er han interessert i funksjonalisme. Ting som skal inn i et rom skal ha en nytteverdi, har det ikke nytteverdi - skal heller ikke gjenstanden inn i huset. Da kan dere tro at mine englevinger ble skult stygt på...

(På bildet over ser dere bokhylla som virker som en romdeler. Vips så har vi et kontor også. Ganske enkelt genialt)

Romantiske lykter, puter og lysfat blir uglesett. En lys sofa er uaktuell, og en romantisk lysekrone i taket får jeg skaffe meg i mitt neste liv. Vi var faktisk og handlet en lysekrone i helga, og jeg var så glad at jeg så og si danset på vei hjem. Da jeg spurte om han ikke skulle henge den opp snart, sa han at han måtte ha en stige. En stige??? Mannen er jo 2 meter, han trenger da ingen stige for å nå opp til taket i tv-stua!
- TV-stua?????, ropte han. Taklampa skal da ikke i tv-stua men i trappa!!!!

I følge min kjære er en tv-stue til for å se på tv, ikke til å dukke unna og se forbi lysekroner.
Hrmf.
Dermed ser tv-stua slik ut idag. Jeg er faktisk veldig fornøyd. Rommet har store vinduer og en lun vedovn i hjørnet. Det er stort og romslig med kroker i taket så ungene kan henge opp husker.
Men bedre blir det når jeg får smuginnrede rommet, litt etter litt. Smuginnrede er et ord jeg skal begynne å ta ibruk.

Helt umerkelig skal gardinstanga skiftes ut, det skal komme et koselig teppe på gulvet, og bare vent, om noen mnd henger det en romantisk lykt i hjørnet, lampa er skiftet ut og jeg har noen romantisk detaljer på veggen ved stolen.

Fortsettelse følger!

Ha en smuginnredende dag der også!

mandag 19. april 2010

Hva gjør meg glad?

Det er mandag formiddag og jeg sitter hjemme... Hele helga har vært preget av sykdom. Jeg er rett og slett nedsylta. Så nedsylta at jeg har mistet både smak og luktesans. Da er det jo typisk at helgemenyen besto av min absolutte favoritt: Pinnekjøtt.

Men dere må ikke tro at denne jenta lar seg stoppe av fraværende smaksanser! Jeg spiste 2 posjoner med middag og avsluttet med daimis til dessert. Jeg kjente absolutt ingen smak, så min stakkars samboer ble kryssforhørt under middagen.

Meg: Er det godt pinnekjøtt??

Han: Ja.

Meg (mens jeg stapper i meg middag): Men er det sånn skikkelig godt?

Han: Ja

Meg: Er det salt, eller kunne det vært saltere?

Han: Det er godt.

Meg: Kan du ikke beskrive det bedre?? Lukter det godt?? Lukter det sånn skikkelig jul her nå? Smaker det som lam?

Han: Det smaker og lukter pinnekjøtt.

Hrmf. Jeg synes han kunne vært litt mer entusiastisk i beskrivelsen.

Jeg har forresten fått en ny Award fra Alle oss 4. Tusen takk.

Med Awarden skal jeg skrive 10 ting som gjør meg glad.

1. Mat, spesielt middag. Er også veldig glad når det er lunsj, for da er jeg som regel utrolig sulten.

2. Kaffe. Jeg drikker kaffe om kvelden også. Jeg får si som min bror: Koffein har absolutt ingen virkning på meg.

3. Sjokolade. Må jeg begrunne det?

4. Lønningsdag. Det er digg :)

5. 3-åringen min. Hun sier og gjør så utrolig mye rart, at man må jo bare bli glad av å være sammen med henne.

6. Lillegutt. Han er den søteste og blideste skapningen på denne jord. En nyvåknet Lillegutt er det beste som finnes.

7. Min kjære. Jeg ler så mye av ham, at stakaren tror han kunne ha gjort det stort som stand-up komiker. Jeg har ledd meg skakk av den fyren i over 11 år, og jeg gleder meg til å le mer med ham.

8. Besøk. Jeg elsker å få besøk, spesielt av familien min som bor på den andre siden av landet. Uheldigvis så kommer de ikke så ofte, men jeg er utrolig glad når de er her oppe.

9. Vennene mine. Jeg kunne virkelig ønske at jeg hadde mer tid til å være sammen med venner, men nå som vi har fått oss større hus, er det enklere å invitere. Så alle venner der ute, bare kom!!! Dere gjør meg veldig glad, og jeg er veldig glad i dere.

10. Bøker. Jeg er en lesehest, og kan ikke se for meg et liv uten bøker.

Hva gjør dere glad?

Ha en glad dag dere også!


søndag 18. april 2010

En rask matbit...


Jeg opplever til stadighet at det som ser ut som en god idé, i virkeligheten fungerer svært dårlig. I går skulle nemlig familien ut på lørdagsshopping, og for å forhindre sultne og sure unger i butikken, skulle jeg diske opp med en rask matbit før vi satte oss i bilen. Legg nå endelig merke til ordet RASK...

... for med disse to går ingenting raskt (bildet er tatt i jula hos svigers). Serveringen besto av youghurt med havregryn, enkel mat - tenkte jeg.

For det første:
1-åringen NEKTER å bli matet. Han skal spise sjøl.... Dette resulterte med at vi ikke så kjøkkenbord eller 1-åring for bare youghurt. At en halv kopp youhgurt kan klare å dekke en hel bordflate, en hel gutt (inkludert øreganger og nesebor) og babystol samt kjøkkengulv, er for meg en gåte.

For det andre:
3-åringen klarer som regel å spise maten sin uten å utløse de største katastrofer, men plutselig kom det et kjempesmell. På ett eller annet merkelig vis klarte hun å skyte koppen med youghurt som en prosjektil bortover spisestua. Vips så var både jentungen, veggen, gulvet, gulvlistene og sjenken dynket med youghurt. Ikke nok med det... Sjenken har utskjæringer, og hele kunstverket, med sine snirkler og snurkler, måtte vaskes. Slik tar tid, skal jeg fortelle deg!

Så det som så ut som god plan: å gi ungene et raskt måltid før lørdagshandelen, resulterte i full husvask, ungevask og klesskift.

Ikke fikk de i seg mye mat heller, så da vi kom i butikken var de sultne og sure....

Ha en idérik dag dere også!

fredag 16. april 2010

Mysterienes tid er ikke forbi....

Nå sitter jeg i heimen og klør meg forundret i hodet... Visse ting skal rett og slett ikke gå ann!
Dere husker sikkert dette innlegget, der min kjære kjørte snøfreseren IGJENNOM hele huset for å rydde verandaen for snø.

Men det er ikke dette som forundrer meg idag... Jeg våknet nemlig en morgen i 6-tida av et forferdelig rabalder. Det banka og dundra, og innimellom hørte jeg noen gloser som ikke egner seg til publisering. Forundret sto jeg opp for å se hva som nå var på gang i heimen, og der sto altså min kjære og forbannet seg over verandadøra. Snøfreseren måtte tilbake IGJENNOM huset og til gårdsplassen, men den var alt for stor for verandadøra!!!! Det gikk rett og slett ikke ann å få snøfreseren inn i huset igjen...

Dermed var det frem med eletrisk verktøy, og det endte meg at han far demonterte hele skiten. Da var jeg allerede tilbake under dyna. Ser i ettertid at jeg skulle ha fanget hendelsen med kameraet, men jeg får skylde på klokkeslettet.

Han far skulle nemlig forte seg og få snøfreseren gjennom stue og hus før jeg sto opp og tok han på fersken... Den planen fungerte bare delvis.

Hvis dere lesere har et svar på hvordan i all verden døra har blitt mindre i løpet av noen vinterdager, tar jeg imot forklaringene med en stor takk :)

Ha en mystisk dag dere også!


onsdag 7. april 2010

ALL grunn til panikk!!!!!

Det får jammen være grenser for hva en stakkars mor skal tåle en helt vanelig tirsdag. At jeg ikke ligger rett ut med hjertesvikt er egentlig et lite under.

Som mine faste lesere vet, så har jeg og familien flyttet til nytt hus - noe som var på høy tid. Det eneste negative er at ungene fremdeles går i barnehage der vi bodde før... Dette resulterer med at ho mor kjører milevis hver eneste dag for å hente og levere unger. Vi må både OVER bruer, IGJENNOM øyer og UNDER fjorder for å komme oss velberget frem og tilbake, så da er det ikke vanskelig å forstå at så snart huskjøpet var underskrevet, så søkte jeg om å bytte barnehageplass til ungene.

Nå har det jo gått noen mnd, og jeg forventet at jeg stadig rykket opp i køen. Endelig kom det en telefon fra barnehagen, men vet dere hva jeg ble fortalt??? (Hold dere fast, for jeg kommer nå til den delen av historien som kan medføre hjertesvikt!)

- Dere står ikke på ventelista siden vi har fått beskjed om at dere ikke ønsket plassen lenger!

Hva i himmelens land og rike er det som foregår??? Ikke ønsket plassen??? Hvem i all verden er det som forteller at jeg ønsker å kjøre mil etter mil morgen og kveld når det finnes fantastiske barnehager rett i nærheten?

Nei, nå kjenner jeg at jeg må hyperventilere litt igjen. Heldigvis klarte jeg å snakke såpass sammenhengene mellom sjokkbølgene at dama forsto at vi for all del ønsket oss barnehageplass.

Bildet er forresten fra bloggspalten jeg har i avisa. Først innlegget mitt var nå i påsken. Dere kan se spalten min her.

Ha en sjokkerende kveld dere også!



tirsdag 6. april 2010

Dritpåske...


Her ser dere ho mor kl 6.00. Ikke noe pent syn for å si det slik... Vi har vært på hytta til mine svigerforeldre i 1 uk. Opplevd 5 stjerners luksus og strålende påskesol, så hvorfor i all verden kaller jeg innlegget for dritpåske???

(Prinsessa har spydd ned hele hytta i løpet av natta, og fått oss til å løpe maraton med henne mellom hytta og utedoen. HURRA. Er det rart jeg ser ut som jeg trenger en ferie)

Det er ikke mine svigerforeldre sin skyld, det er helt sikkert. Men årsaken er at lillebror fant ut at omgangssyke på hytte der det hverken er bad eller vann er en utmerket kombinasjon... Dere kan jo selv tenke dere en 1-åring med diaré i en Reima dress....

Vi trodde vi var maks uheldige. Jeg hadde allerede blitt nedspydd og tilgriset da også prinsessa satte igang med spetakkelet. Er det mulig? Det er bare så typisk min uflaks...

Toppen på elendigheta var at prinsessa på veien hjem fra hytta klarte å spy ned seg selv, MEG og kafeen vi stoppet på. AAAaaaaaahhhhh. Småbarnsperioden er jammen sjarmerende ;)

Men jeg skal ikke bare være negativ. Vi surret Lillegutt inn i ull og tisselaken, og dermed kunne vi jo kose oss ute i finværet. Her ser der ho mor kjøre ungene på scooter. Ingen grunn til panikk, det gikk i sneglefart...


Derimot så gikk det ikke i sneglefart i skisporet. Prinsessa på 3 år er nemlig en ivrig langrennsløper. Hun staker og setter utfor de bratteste bakker, og jeg måtte le høyt da hun snudde seg mot meg og sa: Tror du Northug hadde klart dette??

Fint hun har høye tanker om sine egne prestasjoner - og snakk om høye tanker om seg selv! Det kom ei søt jente bort til hytta vår for å leke med 3-åringen. Vet dere hva min sjarmerende 3-åring presterte å si??

- Hei! Jeg heter Prinsesse Vil Ikke!

(Kan jo legge til at da jeg denne uka spurte hva hun skulle bli når hun blir stor, svarte hun kjapt: "Jeg skal bli Prinsesse Vil Ha....
Akkurat det tviler jeg ikke på)

Ha en spyfri dag dere også!

Related Posts Widget for Blogs by LinkWithin