Ikke min dag....

Nå er det rett før jeg trenger følge når jeg beveger meg ute blant folk, for i går klarte jeg altstå å svirre rundt på Løyten lys etter 2 bursdagsgaver MED SYKKELHJELM PÅ HODET!

Er det virkelig mulig å være så treig at man glemmer å ta av seg hjelmen? Noe flau oppdaget jeg at jeg faktisk hadde på meg hjelmen da jeg skulle gå til kassa, men jeg vet ikke helt hva som ser dummest ut, å gå med hjelm inne i butikken, eller å gå rundt i butikken med hjelmsveis...

Jeg prøver å trøste meg med at det var flere uheldige hendelser før hjelmfadesen som er den bakenforliggende årsaken til seniliteten. Vi skulle nemlig sykle til byen igår. Og jeg tror ikke jentungen hadde vært utenfor dørene i mer enn 2 minutter før hun kommer inn igjen tilgriset med OLJE. Hun hadde selvfølgelig tatt på syklene og griset seg skikkelig til. Dette hadde hun TØRKET AV PÅ DEN FLOTTE HØSTKÅPA jeg hadde kjøpt til henne. Kåpe som skulle være fin og ren til enhver tid....

Noe forbannet konstaterte jeg at kåpa var ødelagt. Jeg prøvde å svelge skuffelsen og satte meg på sykkelsetet. Sykkelen hadde stått ute i regnværet, og selvfølgelig så var setet vått. Det resulterte med at jeg fikk en gedigen våt flekk midt i rumpa, det ser jo smart ut. Jeg kom på at jeg hadde en plastpose krøllet sammen under setet, og da jeg tok posen frem kom det et vindkast og kastet posen bortover veien...

Med en fot på pedalen og med den andre byksende bortover gata for å tråkke på posen, føyk jeg bortover veien med latteren til min kjære i ørene. Her i Tromsø blåser det, så jeg skal hilse og si at posen fikk fart på seg! Til slutt måtte jeg kaste meg av sykkelen og spurte etter posen, med sykkelen balanserende i den ene hånda....

Særdeles sur fikk jeg posen på setet, og satte igang med å tråkke avsted. Selvfølgelig satte sykkelkjedet seg fast da jeg skulle gire ned i en oppoverbakke, og da gikk det ikke an å gire uten å risikere at hele kjedet skulle ryke...

Dermed var jeg noe svett da jeg kom til byen, og for å gjøre ærendet i lysbutikken raskt unna før ungene våknet i sykkelvogna, løp jeg altså nedover gata, over veien og inn i butikken MED HJELM PÅ HODET....

Akk ja, det skal jammen meg ikke være enkelt alltid.

De nydelige bildene ble tatt for nøyaktig 1 år siden. Da var mamma og pappa her, og pappa var med på tur rett bak huset vårt. Der går det en vakker sti oppover fjellsiden, og det er en fantastisk utsikt over Tromsø. Det beste av alt er at det er kafé på toppen!

Mat gjennom vinduet...

Her en dag gjorde jeg noe jeg ALDRI har gjort før, jeg kjørte på Drive in hos Burger King. Etter en lang dag alene med ungene fristet det lite å begynne på middagen da blodsukkeret mitt allerede var på under null. Siden vi likevel var i bilen, tenkte jeg at jeg Driv in ville være en super middagsløsning.

2-åringen satt i baksetet, og hun trodde at mamma var helt gal da jeg kjørte inntill et hus og begynte å snakke med en dame gjennom vinduet. Med store stirrende øyne lurte hun på hva som i all verden det var som foregikk.

Da det hele endte med at jeg fikk to fulle poser med noe mystisk levert av damen, klarte hun ikke å dy seg lenger.

- Ka det e? spurte hun på skikkelig nordnorsk.

- Det er middagen vår, prøvde jeg å forklare.

- Kommer den inn gjennom vinduet? sa hun skrekkeslagen.

- Ja, jeg fikk den gjenom vinduet, bekreftet jeg.

- MEN KEM E KOKKEN? ropte hun ut så lillebror skvatt i bilsetet.

Ja, hvem vet hvem kokken er..... Kanskje like så godt at vi ikke vet hvem det er.

Jeg trenger vel ikke å legge til at prinsessa ikke spiste noenting av sin hamburger. Ikke en bit klarte vi å tvinge ned i strupen på henne. Så i stedet for å få mat inn vinduet, kunne jeg like godt ha kastet de pengene ut av vinduet. Her blir det ikke mer vindusshopping med det første :)

Ha en vindusfri kveld dere også.

Tilbake til fortiden

Er det en ting her i verden som IKKE skal gå istykker, så er det fjernkontrollen til TV. Men gjett tre ganger på hva som ikke virker her ihuset??? Det er jo til å irritere seg grønn av. Det å faktisk måtte reise seg fra godstolen HVER gang man skal skifte kanal eller justere lyden er hverdagslig tortur jeg må igjennom.

Denne nye sitasjonen setter meg tilbake i tid og jeg minnes med skrekk hvordan det var da man ikke kunne zappe kanaler. Ikke det at man hadde så mange kanaler, men man måtte faktisk reise seg hver gang man lurte på hva som var på de andre kanalene. Heldigvis hadde jeg en lillebror jeg kunne lure til å trykke på knappene for meg. Uheldigvis har jeg ingen lillebror her i heimen, jeg må fint gå og trykke sjøl. AAAaaaarrrrggghhhhh.

Latskapen gjør så jeg sitter og ser på den samme kanalen i EVIGHETER, selv om det som vises er totalt idiotisk. Jeg tar meg selv i å prøve å lese på leppene til nyhetsoppleserne siden lyden er så lav at jeg ikke klarer å få med meg hva de sier. Jeg sitter jo så godt at jeg ikke gidder å reise meg for å sette opp volumet heller.

I går satt jeg og led meg gjennom flere program fra Discovery siden han far hadde satt på denne utrolig kjedelige kanalen. Han digger alt som vises der, men jeg har en drøm om å sprenge hele Discovery i lufta. Jeg tror jeg blir gal hvis jeg må se en eneste Myth Buster eller ekstrem maskin til. Jeg har ingen glede av å vite hvordan man bygger verdens lengste bruer eller hvordan man overlever i på en isbre kun med selspekk på menyen.

Og hva i alle dager er det med TV-sendingene om dagen??? Når folk snakker er lyden lav, men når de spiller musikk på introer og lignende, så er det så høyt at man hopper jo i sofaen i ren forbauselse av den utrolige lydforurensningen som inntar stua. I vill fart styrter jeg mot TVen for å skru ned, men når jeg akkurat har satt meg vel til rette igjen så begynner en eller annen person å snakke, og da er det så lavt at jeg må gå å skru opp lyden igjen.

Ikke nok med det, så sitter jeg og lider meg gjennom hver eneste reklamepause. Før satt jeg og zappet under reklamen, og hadde full oversikt over hva som skjedde på andre kanaler. Nå lider jeg meg gjennom munnsårsalver og midler mot bakterier i underlivet. Jeg er et levende leksikon som nå kan alt om produkter du kan ta hvis du lider av eksem, sure oppstøt, overvekt eller treg mage. Jeg har til og med begynt å lære meg de forskjellige bilmerkene.

Nei, jeg får prøve å se positivt på min nye TV-situasjon - jeg kan jo risikere å få litt trening av å se på TV nå. Jeg må jo reise meg hele tida, og hvis jeg legger inn et hopp eller to, så kan jeg jo til og med risikere å bli sprek :)

Jeg har knekt koden!

Akkurat nå sitter jeg med måpemunn og sjokkøyne. Min gigant av en unge har jo nektet å ta til seg annen føde enn pupp, og det har jo tatt på for å si det sånn. Men i dag tror jeg jammen med jeg knekte koden: HIRSEGRØT!!!!!

Merk dere dette mirakelproduktet: HIRSEGRØT!!!!!

Jeg hadde ei venninne på besøk idag, og da tenkte jeg at jeg skulle introdusere min nye investering til poden. Jeg regnet med at han skulle nekte, spytte ut alt og protestere høylydt, men tror dere ikke at han ÅT GRØT!!!

Jeg er i sjokk. Jeg er himmelfallen. Dette er mildt sagt et mirakel. Hirsegrøt er fra nå av mitt yndlingsord. I dag må det feires. Jeg skal jammen åpne en rødvinsflaske. Hurrrrrrrrrra!!!!!

Ha en fabelaktig ettermiddag dere også, min skal være HIRSEGRØTISK!

Bursdag!

Da har ho mor stått på kjøkkenet igjen, for i dag er prinsessa mi 3 år. Bursdagskaken idag ble ikke så stæsja siden vi tross alt hadde en prinsessekake i kjøleskapet. Denne gule kaka er en banankake med appelsinicing. Utrolig saftig og smakfull. Jeg anbefaler den på det varmeste. Bursdagsgjestene syntes i alle fall at den var en suksess. Legg merke til icingen på fatet som har spor av en langfingret prinsesse som bare MÅTTE smake...

Dette er sjokoladekaka som ble med i barnehagen. For å ikke lage en ren jentekake, så ble den både rosa og blå. Kaka ble bakt i går da prinsessa lå og sov, og jeg kan love dere at hun ble himmefallen da hun våknet i dag og det sto en svær sjokoladekake til henne og barnehagen :)

Men det var nok ikke bare kaka som gjorde Amalie himmelfallen. Siden hun ble feiret hele helga med selskap og huset fullt av gjester, tror jeg ikke hun helt forsto at hun faktisk hadde bursdag idag. Da hun våknet til sang og ballonger trodde hun nesten ikke på han far og meg.

Må jo legge til at jenta mi har fått rett oppdragelse, for da hun satt i sofaen med litt sjokolade så hun til sin forskrekkelse at ho mor ikke hadde fått morgenkaffen sin. "Har du ikke fått kaffe?" sa hun forbløffet. Dermed satte hun han far i sving på kjøkkenet. "Du må lage kaffe til mamma!" var befalingen. Snille jenta mi har stor omsorg for sin mor.

Måtte jo le litt ekstra da hun skulle i barnehagen. Til bursdagen hadde hun nemlig fått skinnjakke (!) av bestemor og bestefar, vi kjøpte henne skinnstøvletter. Dermed forlangte hun at dette var dagens outfit - med kjole vel og merke. Må si det var en litt rørt mamma som vinket hadet til jenta som for ikke lenge siden bare var en liten baby. Nå trippet hun så veslevoksent avsted, og hadde til og med klokke på armen. Sukk....

Ha en veslevoksen kveld dere også!

Jeg kan ikke motstå....

min mors skillingsboller. De er rett og slett helt nydelige. Javisst kan jeg også bake, jeg takker for alle søte komplementer jeg får for mine bakverk her på bloggen, men det er noe helt ekstra ved min mors skillingsboller.

Hun var her i helga for å feire Amalie sin 3 årsdag, og da skillingsbollene hennes kom ut av ovnen så åt jeg 5 stk rett ned. Kan nesten ikke huske at jeg tygde engang.... Man får jo utrolig dårlig samvittighet i ettertid av å spise så sinnsykt mye boller, i alle fall med tanke på alle kakene jeg også har spist i helga.
Selv så bakte jo jeg Prinsessekake stappfull av daim og karamell, jeg bakte også Oreokake. Man kan si at jeg har forsynt meg grovt av disse. I tillegg kom min svigermor med herlig multekake...

At jeg ikke er høy på sukker er utrolig, og det værste er at jeg nå står og sikler over den nybakte sjokoladekaka som står på kjøkkenbenken. Heldigvis kan jeg ikke forsyne meg av den siden Amalie skal ha den med i barnehagen for å feire sine 3 år!

Jeg skal ha noen små selskap for henne utover uka, deler det litt opp slik at det ikke blir fullstendig kaos her i heimen, så kakebakinga og kakespisinga har så vidt begynt. Herregud. Jeg er jammen glad for at bikinisesongen er laaaaaaangt unna. Jeg må SERIØST komme meg opp på det spinningsetet igjen - BASTA!!!

Må bare spise opp resten av prinsessekaka først. Den kan jo ikke kastes.....

Ha en kakespisende kveld dere også!

Prinsesse til ei prinsesse

I dag har vi feiret 3 årsdagen til Amalie, og da har jeg selvfølgelig laget prinsessekake til prinsessa mi!

Kaka har hun ønsket seg i flere måneder, så jeg hadde litt prestasjonsangst før jeg satte igang med kakebakinga i dag tidlig. Heldigvis gikk det bra, og bare for å skryte litt ekstra så må jeg legge til at kaka var utrolig god.

Prinsessekjolen består av sukkerbunn trukket med melk og karamellsaus. Den har delt i tre lag med fyll av karamellpudding og krem med knust daim. Helt utrolig god kombinasjon. Kjolen består av marsipan farget med konditorfarge.

Kjolen er designet etter innfallsmetoden, og det ble jammen meg en litt dristig utringing dekorert med sukkerperler. Ja, ja, jeg synes Barbie kler litt utringing - også i 3 årsdag....

I tillegg bakte jeg denne oreokaka, og jeg fant et stjerneskudd som var formet som et tretall. Arti. Tror ikke jeg har bilde av det...

Det eneste triste med disse kakene, var at bursdagsbarnet selv har vært syk idag, og har ikke smakt på en eneste kake. Jeg har spist for to, tro meg!

Buksesjokk og brødbaking :)

Etter en utrolig hektisk, men veldig koselig dag, bakte jeg i går kveld brytebrød. Det anbefaler jeg dere på det sterkeste. Dagen startet med babykino sammen med min venninne Elin og hennes Tomine. Rett før jeg skulle kaste meg på bussen til byen, klarte min gigant å spy utover HELE MEG, HELE HAN, SAUESKINNET I SOFAEN OG SOFAEN - min nye sofa :(

Men ingenting er så galt at det ikke er godt for noe, siden jeg da måtte skifte i all hast, og de buksene som har passet etter fødselen hang til tørk, måtte jeg prøve yndlingsbuksa mi fra mine glansdager. TROR DERE IKKE AT DEN PASSET????? Jeg var himmelfallen, og trodde egentlig ikke mine egne øyne :)

Da min kjære kom hjem trodde ikke han sine øyne heller. "Hvordan i all verden har det gått til?" spurte han, og det er jo et ærlig spørsmål. Jeg kan jo ikke akkurat skryte på meg sunt kosthold og mosjon i hverdagen.... Jeg har det med å spise, eller retter sagt forspise meg. Og som dere vet så har jeg jo alltids en kake i kjøleskapet....

Noe godt kommer jammen meg ut av å amme en 12 kg baby som nekter å ta til seg annen næring er pupp.

Men over til brødet dere ser bilder av. Etter å ha vært alene med ungene hele kvelden, inkludert en giga handlrunde med ungene på slep, ble det brødbaking på ho mor. Disse brødene smaker fortreffelig, og de var superenkle å lage.

Kommer med oppskrift senere, nå har jeg desverre ikke tid da jeg holder på med fredagsvask.

Ha en super fredag dere også - i yndlingsbuksene deres!

Oppskrift!

Tusen takk for komplimentene jeg får for kakene jeg baker. Slikt varmer en fersk kakebaker. Ser at det er flere som ønsker oppskriften på Oreokaka jeg bakte i helga. Det florerer oppskrifter på nettet, men jeg stjal oppskriften her: http://engelsen.blogspot.com/2008/08/oreokake.html

Som sagt mener min kjære at dette er den beste kaka jeg noen sinne har bakt, og den er faktisk enda bedre dag 2.

Kaka ble tatt med på jobb, og det endte med at min sjef så og si slikket kakefatet da det ble tomt for kake.

Vel bekomme!

Uuuuuuups....

Har dere tittet ut av vinduet idag??? Da håper jeg for din skyld at det ser ut slik som på bildet her, tatt nå i sommer. Fra gammelt av sies det at det været du har idag, forteller hvordan du får det resten av september....

Jeg kan love deg at det ikke er slik som mine sommerminner utenfor hos meg. Det er nemlig grått, grått, grått. Tunge skyer henger over Tromsø, og det ser ut til at det skal regne hvert øyeblikk.... Håper for din del at det ser lysere ut hos deg, slik at du fortsatt kan løpe i hagen og lage stoooooooore såpebobler. Det er like arti for de store som for de små!

Må bare legge til dette siste bildet. Det ble tatt akkurat da Amalie sprakk en gigantisk såpeboble. Et lite blinkskudd.

Ha en super dag, uansett og det er blått eller grått!

Award og ego-info....

Hurra! Jeg har fått nok en award for bloggen min! Tusen takk til Elisabeth´s hus. Slikt varmer et bloggerhjerte!

Awarden inneholdt også en utfordring: Å fortelle 10 ting om seg selv... Gulp, hva i all verden er verdt å nevne???

1. Jeg er ikke redd for insekter, men hadde DØDD dersom jeg hadde møtt på en hai ute i vannet - av ren og skjær frykt. Dette er en av grunnene til at jeg i motsetning av alle andre, faktisk IKKE VIL dra til Australia på ferie...

2. Jeg ønsket å kalle Amalie for Alida, men min samboer var ikke enig i navnevalget.

3. Jeg møtte min samboer på Folkehøgskole i 1998. Jeg var 19 år og han var 17.

4. Jeg meldte meg ut av statskirka da Kvarme ble biskop i Oslo. Slikt orker jeg ikke å støtte opp om, og dermed var jeg ute av kirkas register.

5. Jeg DIGGER radioprogrammet Misjonen med Atle Antonsen og Johan Golden. Abonnerer på programmet på podcast, og anbefaler ALLE til å gjøre det samme.

6. Jeg er en skikkelig frostpinn. Fryser veldig lett, og elsker derfor min vedovn. Min svigerfar lider i det stille når jeg er på besøk hos dem om vinteren, for da må det fyres!!! Synes 25 grader inne er fantastisk. Det underlige er at jeg ikke liker å ha det så varmt ute. 23 grader er mer enn nok en fin sommerdag.

7. Jeg klarer ikke å sove lenge om morgenen. Får skikkelig dårlig samvittighet hvis jeg sover lenger enn kl 09. Ikke det at jeg har fått sove så lenge etter at jeg ble mor, men da jeg hadde anledning til å bestemme min egen døgnrytme, sov jeg svært sjelden lengre enn det.

8. Jeg er altspisende. Blir stadig like overrasket over voksne mennesker som sitter og pirker i maten og er livredde for å bestille seg mat i tilfelle de ikke liker den. Synes også det er merkelig at de som ikke liker maten de får servert, sitter og tygger på den i en evighet før de svelger ned, mens det de liker spiser de kjempefort! Burde jo være omvent. Liker du maten, så tygg lenge og nyt. Liker du den ikke, så sluk den rett ned så slipper du å kjenne smaken i munnen.

9. Jeg elsker å lese bøker. Må alltid ha en bok liggende klar, og jeg leser stort sett alt. Har fått dilla på lydbøker også, så iPoden min er full av bøker jeg kan høre på når jeg går tur.

10. Jeg er svært glad i vennene mine, men har ikke noe problem med å sitte mutters alene en hel kveld. Jeg trives godt i eget selskap, og synes det er godt å ikke ha overfylt timeplan hele uka.

Sånn, det var litt om meg. Vet ikke hvor interessant det var, men utfordringen er nå utført!