lørdag 23. januar 2010

ENDELIG!!!!!

Sjekk den flotte ringen jeg ENDELIG fikk på fingeren min i dag! Med min evige uflaks, så har det jammen tatt tid før jeg kunne sette forlovelsesringen sammen med diamantringen min. Begge er i hvitt gull, og de er begge NYDELIGE!

Som mine faste lesere vet, så forlovet jeg meg med min kjære på 11 årsdagen vår i oktober. Ringene ventet vi litt med slik at vi kunne velge oss de vi ville ha. Dagene og ukene gitt, og ingen ring ble kjøpt inn, derimot så prøvde vi noen ringer som vi likte veldig godt. Dama i butikken skrev ned nr og str til oss på en lapp, men tida fortsatte å tikke. Til slutt ble jeg lei av ventinga, og bestilte ringene som julegave til min kjære. Selvfølgelig fant jeg ikke lappen med de essensielle opplysningene, så jeg måtte begynne å tippe både str og nr. Dere kan jo tenke dere hvordan det gikk...

Ikke nok med det, ringene skulle komme fra Oslo, men de rakk selvfølgelig ikke frem til Tromsø før vi dro på juleferie. Fikk dermed en sms fra butikken at ringene var ankommet, men jeg var 20 mil unna.

Endelig kom vi oss hjem på nyåret, og vi skulle hente HERRRRLIGHETENE, men tror dere de passet????

Vi måtte jammen meg bestille nye, og tida gikk... Men idag - IDAG HENTET VI DEM ENDELIG.

Min kjære har aldri i hele sitt liv gått med ring på fingeren, og han var snar med å bemerke hvor utrolig uvant det var å ha en ring. Man skulle tro det var en kampestein han nå hadde fått festet til ringefingeren sin. Den er tung, stor og klam, ifølge ham. Han sitter og fikler med den absolutt hele tida, og nå er han på sin første fest med ring.

Jeg smiler for meg selv her jeg sitter som barnevakt, tror nok folk kan se på MANGE METERS AVSTAND at der er det en mann som går med fersk ring på fingeren, man skiller seg jo litt ut når det ser ut som om man sleper et blylodd etter seg :)

Ha en ringefin kveld dere også!


10 kommentarer:

  1. SÅ fin! :D Gratulerr. :)

    Mannen min synes også det var uvant med ring i begynnelsen. ;) Men armen bli lengre og det virker ikke så tungt til slutt. *ler*

    SvarSlett
  2. så fin den var :) høres ut som nesten samme historie som vår.. det er en grunn til at ringene ikke har blitt lagt ut på bloggen enda for å si det sånn. ;)

    SvarSlett
  3. Så fin den var:))) Ja, ring er virkelig en vanesak, og når du e vant med den, er det rart å ubehagelig å gå uten.

    SvarSlett
  4. Så fine ringer! Kan godt huske den første tiden mannen hadde gifteringen på seg, han gikk også å fiklet på den konstant. MEN, det gikk utrulig fort over, merkelig nok...

    SvarSlett
  5. Så fine begge ringene dine er! Gratulerer! :)

    Og jeg ler meg skakk når jeg ser for meg mannen din med blyloddet på fest :D

    Ha ei herlig helg!

    SvarSlett
  6. Gratulerer med endelig få ringene i passende størrelse, kjempe lekker. Lykke til med mannen og hans blylodd, det går seg til får vi da inderlig håpe

    SvarSlett
  7. Nydelig ring!! Å jeg syns jeg ser mannen din for meg, med den ene hånda slepende etter seg...hahaha...han venner seg nok til det!! Gratulere med forlovelse!!<3

    SvarSlett
  8. Gratulerer! Om du skulle ha nikkelallergi bør du ta av deg ringene om natta. Det er veldig lett å få allergi av hvitt gull også. Jeg snakker av erfaring og vil ikke at det skal skje deg. Det var bare det..

    SvarSlett
  9. Gratulerer med vakre ringer <3
    Håper mannen din venner seg til dette blyloddet etterhvert;)

    SvarSlett
  10. Grattis! Ler litt ved tanken på mannen som sleper armen etter seg ... det var nemlig litt sånn for meg også. Bruker vanligvis ikke ringer, men gifteringen har nå sittet på høyre hånd siden bryllupet i 2008. Koselig når man blir vant til den :-)

    Klem ♥

    SvarSlett

Blogglisten
Related Posts Widget for Blogs by LinkWithin