Ro, ro, ro din slask!

Dette bildet er fra ferien i Nusfjord i Lofoten. Det ser veldig idyllisk ut, men husk at bilder kan lyve. I alle fall når min lille familie er på båttur! Min sønn på 7 mnd er egentlig en bedagelig kar, men han liker ikke at ting går sakte. Dette gjelder både når vi triller tur og når vi kjører bil. Hvis du er så uheldig at du må bremse ned når lillegutt sitter i baksetet, så kommer det et ramaskrik fra babysetet. Han gir farsken i alt som heter lyskryss og høyreregler, bilen SKAL kjøre. Stopping er uaktuelt og tålereres absolutt ikke.

Jeg har jo lenge ledd av denne lille fartsglade krabaten i baksetet, men jeg måtte storle da familien skulle på rotur nå i sommer.

Med godt mot satte vi oss i båten. Jeg hadde lillegutt på fanget og min kjære satt ved årene. Han begynte å ro utover, men lillegutt syntes det gikk alt for sakte. Han satte i gang med å remje. For å ikke påkalle oss kystvakten, måtte min kjære dermed øke takten på roinga. Han rodde som en gal i sikksakk over fjorden, og lillegutt var strålende fornøyd.

Men så kom en fantastisk regnbue over fiskeværet. Min kjære stoppet selvfølgelig for å ta dette vakre bildet. Da våknet også lillegutt til liv. Han hylte, brøt richters skala og frådet av raseri. Pappa hadde INGEN RETT til å slippe årene, så dermed var det bare å få kameraet vekk og årene frem. Han rodde på seg både vannblemmer og puls, så heseblesende var familiens båttur at (hold dere fast) en sel stakk hodet opp fra sjøen og så forundret på oss. EN SEL! Vi kunne desverre ikke stoppe og ta bilde av den lille nygjerrige krabaten siden det hadde forårsaket nok et raserianfall. Min kjære rodde det han maktet, og selen fulgte oss en stund før han innså at vi bare var en båt full av tullinger.

Etter det lot jeg fiskestanga stå trygt på land. Jeg ville nemlig ikke ha en sel på kroken. Da hadde ikke bare lillegutt vrælt, men også ho mor.

Hjelpe og trøste!