Typisk uflaks...

Detter smykket symboliserer været vi i nord har denne pinsehelga. Det eneste det ikke viser er at det er rene stormen ute. Har ikke engang turt å ta med barna ut i fare for at de skal blåse til havs...

Derfor gledet jeg meg i dag til at jeg og Lillegutt skal til Oslo på en liten ferie på tirsdag, for i Oslo har de kost seg med sol og nærmere 30 grader denne helga. Men tror dere ikke at været snur på tirsdag, og det er meldt regn, regn, regn hele uka...???? Er det ikke bare så utrolig typisk?

Når jeg kommer sørover kan dere banne på at det er nydelig vær både før og etter at jeg har inntatt hovedstaden. Når jeg er der, så er det regn og surt. Hvorfor skal jeg alltid ha så uflaks, trenger jeg å nevne at jeg hadde bare 2 rette i lotto?

Unna vei, for her kommer JEG!

Juhu! Snakk om å finne barnet i seg! I dag har vi vært på Metro Lekeland. Et lekeland fullt av sklier, ballbinger, små tunneller for unger, klatrevegger og alt du kan tenke deg ei lita tulle på 2 år ville elske. Vi dro med ei venninne og hennes 2 barn. De barna er eldre enn tulla mi, så når hennes barn løp rundt og hadde det GØY, syntes min lille Amalie at det hele var litt skummelt...

Dermed måtte ho mor kaste seg i leken, og dere kan tro at jeg måtte finne barnet i meg... Klatring i små tunneller - tilpasset barn.... inn i rør, og ut i små nettingrom høyt over bakken. Bratte sklier i spiralrør og klatring i luftslott med en 2-åring under armen...

Puh. Snakk om treningsøkt, men du verden så gøy! Akkurat de skliene i rør var litt skummelt i og med at de ikke er beregnet på voksne damer på 1,77...

Var engestelig for at jeg skulle bli sittende fast midt i en sving og måtte tilkalle hjelp for å få meg ut med kirurgisk presisjon. Men alt gikk heldigvis bra.

Ballrom er også en utfordring for damer som må komme seg inn i ballrommet gjennom et bitte lite hull.... Det endte med et mageplask og latterhyl fra 2-åringen.

Dermed føler jeg at jeg har hatt min treningsøkt for i dag, så kaster jeg meg på spinningsetet i morgen.

Nå er det rødvin i glasset og lørdagskveld. DEILIG.

Kos dere masse dere også.

Skummelt....

I dag er det vår tur til å ta trappevasken i sameiet. Sitter og manner meg litt opp, for jeg skal hilse og si at våren gjør så trappevasking blir en grisete affære. Trøster meg med at ikke trappa ser ut som på bildet over her...

Har dere sett på makan? Et glass rødvin, så hadde jeg nok verken kommet meg opp eller ned den trappa. Ikke det at jeg drikker så mye. Har faktisk ikke vært på fest siden april ----- I FJOR! (sånn går det når man produserer unger på samlebånd....)

Den trappa kan ikke være særlig barnevennlig, og jeg tenker med skrekk på hvis jeg og min kjære skulle ha fått en sofa opp de trappene. Sykehusopphold i noen uker etterpå hadde nok blitt resultatet...

Eller hva med denne trappa (bildet over). Synes jeg ser ungene lære seg å gå trapper... De måtte jo ha gått med klatreutstyr og hjelm inne i stua. Herregud. Fancy skal det være, men jeg tror ikke jeg foretrekker den løsningen. Hadde ikke bare vært skummelt for ungene, tror også ho mor måtte hatt hjelmen klar...

Da er nok denne trappa bedre, men hvorfor i all verden skal ikke en trapp ha gelender? Jeg sitter jo og sikler etter eget hus, og ser på flotte trapper, men en trapp uten gelender??? Hallo!

Nei, takke meg til den trappa jeg skal vaske idag. Veldig skitten, men med et robust gelender å holde seg fast i.

Ha en stødig dag alle sammen!

Snakk om å være husmor!

Av og til imponerer man seg selv, og i dag er nettopp en slik dag! Jeg har nemlig BAKT knekkebrød!

For å være helt ærlig, og det skal man jo være, så var det ei venninne som inviterte meg på knekkebrødbaking. Hun pleier nemlig å bake knekkebrød, og jeg har tidligere sagt at det ville jeg gjerne være med på.

Jeg har tidliger skrevet om min venninne Lene i bloggen. Hun baker blant annet brød UTEN å ta i brøddeigen fordi hun ikke greier å ta i deig. Hun synes det er så vemmelig konsistens. Derimot så MÅ hun ta i knekkebrøddeigen for å bake knekkebrød, som dere ser på bildet her... Hun synes det er skikkelig vemmelig, men klarer å manne seg nok opp til å trykke deigen utover stekebrettet.

Etter 10 min i ovnen må knekkebrødene ut av ovnen for å deles inn i passelige emner. Dette klarte både jeg og Lene bra. Hittil alt vel. Problemet er at både jeg og Lene er i fullstendig ammetåke, og det er ingen bra kombinasjon når man baker knekkebrød. For da jeg satt fordypet i en gigantisk sjokoladecroissant, og Lene var opptatt av.... hmmm... ja, sikkert sjokoladecroissanter hun også, så klarte vi å brenne knekkebrødene en smule...

Pytt sann. Mine aller første knekkebrød ble litt for mye stekt, men de smaker fortreffelig godt. De er også sprø, tynne og veldig sunne.

Jeg som baker så alt for mange kaker om dagen, har jammen meg godt av noen skikkelig grove og helsefrembringende knekkebrød!

Må bare legge til at vi var nok litt av et syn der vi bakte knekkebrød. Siden vi ammer og er fulle av hormoner, så røyter vi noe så innmari. Skikkelig irriterende, men noe vi ammende bare må finne oss i. Derfor bakte vi med store skaut på hodet for å ikke gjøre knekkebrødene til en hårete fornøyelse :)

Dermed ble 3 bokser med knekkebrød uten hår med meg hjem, så jeg vet hva jeg skal ha til kveldsmat, vet du?

Bemerkelsesverdig dag....

Mine forsvunnede briller

Mysterienes tid er ikke forbi. I alle fall ikke her i huset. Jeg har i flere måneder gått og sutret over at jeg ikke har funnet solbrillene mine, mine flotte D0lce & Gabbana briller... Min kjære mente han hadde sett dem i en pose, og jeg har mildt sagt lett meg surere og surere. Jeg har vært overbevist om at det var i søppelposen han hadde funnet dem, og begynte dermed på sorgprosessen.

Men hva dukket opp nå på det mest merkverdige sted? Solbrillene! De lå i en pose full av heklede lapper til et babyteppe som lå i kurven min med garnnøster. Det er da 2 mysterier som lyser mot meg:

1) Hvordan havnet solbrillene blant garnnøster??

2) Hva i all verdens rike gjorde min samboer i heklekurven min??

Spm jeg aldri vil få svar på.

En annen grunn til dette har vært en bemerkelsesverdig dag, er dette:

Jeg satt fredlig i min egen stue, så fikk jeg en følelse av å bli beglodd... Jeg så meg undrende rundt, og hva så jeg? Jo, 14 små hoder som nistirret på huset mitt og inn vinduet. Jeg er nemlig nabo med en barneskole, og en klasse hadde tydeligvis fått i oppdrag å tegne huset mitt! Jeg vinket forsiktig fra godstolen, og fikk noen glade vink igjen. For å forhindre å bli foreviget på 14 små A4 ark - som strekmenneske - tok jeg Lillegutt i vogna og dro til Helsestasjonen for å veie ham. Han er jo ganske tykk. Bilder ser dere her.

Jeg kan trygt si at vekta hans var bemerkelsesverdig. Gutten på snart 5 mnd veier nå 10,4 kg!

Er det virkelig mulig? Hvor skal dette ende?

Sommerkaka er ferdig!

I dag har jeg altså bakt for å feire 3000 besøkende på sida mi. Prøvde å bli inspirert av at det går mot sommer, til tross for at det stormer utenfor kjøkkenvinduet.

Ville ha en knæsj orange kake. Bildene lyver litt, for den er mer knall enn den ser ut som her. Sløyfa lagde jeg delene til igår, slik at den skulle størkne. Ble litt høy, men er ikke helt fornøyd.
Jeg skal hilse og si at det ikke er bare bare å bake kake + dekorere den når man samtidig skal passe på en krabat på 4 mnd. Han har ikke mye forståelse for at ho mor står opptatt....
Men kake ble det, så nå venter jeg på at resten av familien skal komme hjem så de kan beundre sjokoladekaka som har masse sjokoladekrem :) :)
Litt arti at jeg nå prøver å lage meg diverse marsipankaker - når jeg ikke liker marsipan! Jeg plukker av pynten og kaster den.... Det inni spiser jeg derimot med STOR appetitt!

Ha en fortreffelig kveld alle sammen. Nyt sola dere som har den!

Evigvarende sang...

Må bare legge ved denne lille snutten av Amalie filmet i høst. Hun skulle absolutt synge sjøl, men som dere hører kan en slik sang vare i evigheeeeeeeeeter :)

Kakedag!

Sjekk den kaka! Er det rart jeg får kakedekoreringskomplekser når jeg ser bilder av kaker som denne??? Kaka fant jeg inne på festkaker.no. Kakebaker Fryd har laget denne konfirmasjonskaka, og jeg håper hun tilgir meg for å stjele bildet for å dele det med dere.

Er det en ting som er sikkert, så er det at Elisabeth sin kake ikke blir slik som dette... Akkurat nå så aner jeg ikke hvordan jeg skal pynte kaka, får ta det litt etter innfallsmetoden! Bildet av kaka kommer senere - jeg lover. Uansett resultat. Nye lesere kan få se forrige kake her.

Sitter med en litt lei klump i magen idag. Min samboer er nemlig den som kjører og henter lillejenta i barnehagen nå som jeg er i barselpermisjon med Lillegutt. Dermed er det han far som står for påkledning av prinsessa. Jeg så i går at jentungen hadde blitt skitten i løpet av dagen, men i dag ser jeg ikke skittentøyet på badet. Er stygt redd for at han far har tatt på henne klærne fra igår. Huff. Han er litt blind når det gjelder akkurat slike ting. Tror jeg skal begynne å legge frem klær om kvelden slik at han far får mindre å tenke på i hektiske morgentimer.

Nå skal jeg bare få lillegutt til å sove, så skal jeg begynne på kaka. Ønske meg lykke til!

Ammning blant lamaer...

Nå har jeg jammen meg opplevd å amme med dette udyret som nærmeste vitne. Igår var vi på dyrepark her i Tromsø, og Lillegutt er ikke den som lar seg affisere av at nysgjerrige lamaer bevitner amminga. For Lillegutt er et godt måltid et godt måltid, uhavhengig om et slikt ansikt nistirrer...

Jeg for min del er vant til å brette frem puppen på de merkeligste steder. Tror jeg har ammet stort sett overalt. I prøverom, på venterom, på benker som står sporadisk her og der, på fly, tog og på parkeringsplasser. Når man har et matvrak av en baby, så blir man vant til å måtte amme der du minst kunne tenke deg å amme, men jeg hadde aldri trodd at jeg skulle amme blant strutser og lamaer...

Her ser dere meg ute i det fri...

Amalie storkoste seg blant dyrene. Hun er ikke redd for hverken lamaer, hester, svære haner eller innpåslitne geitebukker. Må si at ho mor var mer redd enn to-åringen.

Er foresten litt redd akkurat nå også. Som jeg ble påminnet på Facebook idag, så har jeg passert 3000 besøkende på sida min, det betyr som dere vet - KAKE!

Dermed blir det kakedekorering på meg i morgen.... Huff.

Fortsettelse følger!

Du tror du kjenner din kjære, men nei...

Min samboer, Ingebrigt, er den personen jeg kjenner best i hele verden. Vi har vært sammen siden han var 17 år - for 10.5 år siden. Det vil si at jeg har sett Ingebrigt gå fra å være tenåring til mann og småbarnsfar. Dette tilsier at jeg kjenner ham like godt som min egen bokselomme - trodde jeg. Ofte kan jeg nesten vite hva han skal si, før han snakker. Jeg vet hva han tenker, føler og vil gjøre - i alle fall visste jeg det helt til vi på fredag kjørte på langtur med hele familien. Vi skulle til Skibotn og hilse på svigerfamilien som var på camping der, og vi kjørt av sted i et aldeles nydelig vær. Naturen var upåklagelig, som vanlig her i nord, og det var idyll i bilen. Plutselig sier min samboer: "Tenker du noen gang på hvor stor forskjell det er på størrelsen mellom en korp og ei kråke?"

Jeg ser på min samboer med et blikk som om jeg aldri før har sett mannen i førersetet. Spurte han meg virkelig om jeg brukte å tenke over forskjellen mellom disse to fuglene??? Hva i all verden er en korp, og hvorfor i all verden skulle jeg gå og undres på størrelsesforskjellen mellom dette vesenet og ei kråke?

Nei... Du tror du kjenner din mann, men jammen meg så kjenner du ikke det mennesket du bor sammen med. Han kan så sannelig ikke kjenne meg særlig godt heller, for da hadde han aldri i sin villeste fantasi kommet på å stille med dette idiotiske spørsmålet, og i alle fall ikke vente at jeg skulle skjønne noe av det. Korp???? Mannen MÅ jo være splitter pine GAL!

Her er forresten 4 måndingen min i sila for første gang. Det ga mersmak! Han klukklo, og ville leke mer...

Her er jeg og 2-åringen i en desse som passer min passform. Rumpa går fint nedi, den er ikke trang og jeg kan ligge og gynge. Jeg skal ha en slik en når jeg en gang i tiden får meg en hage. Nå får jeg slå meg til ro med at jeg bor i et lite bøttekott med felles uteareal... Sukk...

Kanskje litt tykk?

Dette er dagens bilder av Lillgutt...

.... og det slår meg at han kanskje....

er litt kraftig.
Gutten er tross alt bare....
... 4 mnd gammel...
... og han har nok passert 10 kg. MÅ få veid ham på Helsestasjonen til uka....