Hva skjedde med kroppen min?

Nå kan dere tro jeg er sjokkert! Bildet viser at jeg er positivt overrasket, for som jeg lovet skulle jeg på spinnig i dag. De forrige timene har vært et sant hælve......, og jeg trodde at jeg også i dag skulle gjennom 45 min med tortur. Men hva skjer? Jeg fikk ikke melkesyre før oppvarminga var ferdig, jeg trodde ikke jeg skulle få åndenød ved den første pulstoppen, og da instruktøren ropte ut at vi var halvveis, så følte jeg faktisk at jeg skulle klare en runde til! Jeg var så sjokkert der jeg satt på sykkelsetet at jeg så vidt registrerte at det fortsatt var ukomfortabelt, hardt og alt for smalt...

Da timen var ferdig følte jeg ikke at jeg var døden nær og at jeg bare ville legge meg rett ned på gulvet, men jeg klarte å gjennomføre uttøyningsdelen med litt verdighet! Jeg er så glad akkurat nå. Krysser fingrene for at jeg nå er over den verste kneika og at jeg nå ikke skal pines så innmari på min laaaaaange vei til flat mage og fastere lår. Jeg er langt fra i mål!

Har jo sittet og fundert på hvorfor kroppen ikke kreperte i dag, og jeg har funnet ut at det må være min utrolig late innsats i formiddag. Jeg har som andre småbarnsmødre en lang liste over ting som MÅ gjøres. Kan jo nevne vindusvask, bortrydding av vintertøy og husvask, men da plutselig hele familien (!) hadde lagt seg for en formiddagslur, så la jeg meg jeg også. Hadde litt dårlig samvittighet over at jeg la meg rett ned midt på dagen, men herregud så deilig det var! Søvn og uthvilthet er jo ikke akkurat hverdagskost for meg, men i dag fikk jeg ladet batteriene. Så det skal dere vite, bæreposer under øynene allerede FØR man ankommer treningssenteret er ingen god idé. Sov godt, så skal dere få se hvor spreke dere blir!

God søndag!

Tror jeg spyr...

Akkurat nå føles det som om jeg har spist HELE dette dyret med hud og hår... Ser jeg så mye som en liten del av et reisndyr til, tror jeg at jeg spyr. Har nemlig mumlet og spist reinskav i ett døgn nå, til alle måltider. Jeg var jo så uheldig å oppdage en åpen frysedør igår (dere kan lese om det her), og dermed var det store mengder reinskav som var tint. Man skal jo ikke kaste mat, den skal SPISES, og det har jeg altså gjort. Jeg har spist, og spist, og spist og spist. Hadde til og med venner på middag her igår, men det syntes ikke på den ENORME gryta at vi hadde forsynt oss da vi var mette... Dermed har vi her i huset hatt litt av en oppgave med å tømme den utømmelige gryta. Jeg som egentlig er utrolig glad i reinskav har faktisk funnet mitt metningspunkt, for gryta er så og si tom. Nå skal vi begynne på fisken som også hadde tint...

Multene spiste jeg derimot opp med glede. Jammen synd at det ikke var mer multer som tinte:)

Ha en super lørdagskveld!

Blodbad....

Jeg sto opp i dag til et reelt blodbad, bokstavelig talt. Hylte ut i ren fortvilelse da jeg i dag tidlig gikk inn på boden og fikk se hva som var hendt. Døra til fryseren hadde klart å åpne seg, og da kan dere jo selv tenke dere hva som møtte meg. Stormende bort til fryseren observerte jeg at det sivet blod og vann ut av fryseren. Vi har et slikt fryseskap med dør som går utover, og det fryseskapet var akkurat fylt til randen med kjøtt....

Samboeren min hadde nemlig på vei hjem fra skitur i Sverige handlet inn store mengder rein- og elgkjøtt, dette hadde nå tint. Men fryseren hadde både multer, gjærbakst, fisk og annet som hører en fryser til. Med skrekk i øynene kjente jeg på varene og, joda, mesteparten var tint, og is svulmet ut av hyller og døra. Det gikk ikke an å lukke døra, så da ble gode råd dyre. For å berge den maten som forstatt var frossen gikk jeg berserk med kjøttøksa og dengte løs på is så snøfokken sto. Jeg er ingen kløpper på avriming av frysere, og metoden min står helt sikkert ikke omtalt i bruksanvisningen til fryseren, men den var effektiv!

To bæreposer med mat skal nå kastes :( og enorme mengder kjøtt og fisk må spises i løpet av helga. Har derfor invitert en venninne med familie på reinskav i dag. Herremåltid.

Men ingenting er så ille at det ikke er godt for noe, for jeg fikk litt av en frokost!

Vannbakkels fylt med krem... Nam. Må innrømme at jeg er litt kvalm akkurat nå.

Speltrundstykker med nyrørt multesyltetøy. 1 kg multer hadde nemlig tint, så jeg har laget verdens beste syltetøy. Åt syltetøy med skje og lukkede øyne. Perfekt. Gleder meg til 2-åringen kommer hjem fra barnehagen, da skal hun få også, for hun ELSKER multer.

Her ser dere maten som må spises nå. Ferdig tint og klart til tilberedning. Dette blir en helg i matorgiens navn. Jeg gleder meg allerede!

Hjelp! Hva har skjedd med....

... Harry Potter! Jeg husker som det skulle ha vært igår da Harry Potter sin søte fremtoning ble introdusert på kinolerretet. Jeg føler selv at jeg ikke har eldes en dag siden den gang, men det var inntil jeg så dette bildet! Harry Potter har jo blitt en mann! Så hvis han i løpet av denne tiden har gått fra å være et barn til en kjekk ung mann, så har vel jeg gått fra å være voksen dame til gammel kjærring???? Kjenner jeg får litt hetta nå, hvor tok alle årene veien???

Spinning med fødselsrier!

Rett før jeg skulle på spinning igår kveld fikk jeg en tlf om at min venninne hadde fått rier og at fødselen var i gang. Stakkars jente, tenkte jeg og fikk litt dårlig samvittighet over at jeg hadde gått og gruet meg til smertene på et sykkelsete. Det er jo ingenting i forhold til det som nå ventet henne! For er det en ting jeg virkelig ikke ønsker å oppleve, så er det nemlig en fødsel til. Det er noe av det verste jeg noen sinne har vært med på. Jeg var jo så "heldig" at jeg ikke fikk noe smertestillende, så jeg fikk "nyte" alle faser av fødselen...

Med min venninne i tankene troppet jeg dermed opp til spinningtime. Klarer hun å komme seg gjennom riene, så skal søren meg jeg komme meg gjennom 45 minutter på sykkelsetet. Skal hilse og si at dette hjalp på spinninga! Jeg syklet som en gal, svetten rant og jeg heiv etter pusten, men jeg ga meg søren ikke. Jeg visste nemlig om ei som hadde det 1000 ganger verre enn meg.

Men hva møtte meg i dag tidlig da jeg fremdeles lusket rundt i morgenkåpe og med håret rett til værs? Min venninne sto på døra og ville ha seg en kopp kaffe! Riene hadde nemlig gitt seg, og hun var i fin form. Skulle i butikken og hente vogna... Fresh og nydelig sto hun der og smilte. Jeg så ut som den som hadde vært gjennom en fødsel, men det er ikke noe nytt så tidlig på morgenen. Jeg takket henne for at hun hadde gjort spinningtimen min effektiv, for det er ikke ofte man trener med fødselsrier i tankene!

Så over til en annen venninne som var på besøk igår. Hun imponerte meg kraftig, for hun har begynt på kickboxing! Da hun fortalte det kikket jeg og samboeren min på hverandre og brølte ut i latter, for begge så for oss meg i den treningssalen.

"Jeg tror instruktøren hadde blitt forkjølet av all fektingen du hadde gjort med armene!" lo samboeren min, og jeg sa meg hjertens enig. Det er fare for at jeg hadde forårsaket en kald trekk, noen kraftige og skumle slag hadde det nok blitt lite av.

Venninna mi sa at hun vurderte å begynne på spinning til høsten, men hvis vi skal trene sammen, betyr det at jeg virkelig må begynne å trene for å komme på nivå med selveste kickbokseren. Ny time på søndag er allerede booket!

Hvorfor skjer dette alltid meg?

I går kom jeg for sent til avtalt time selv om jeg kom 10 min før tiden..... (les om det her). Men i dag kom jeg jammen meg flere timer for sent til 4 mnd kontroll, til tross for at jeg kom til avtalt tid!!!! Forstå det den som kan.

Lillegutt skulle altså på 4 mnd kontroll med barseltreff på helsestasjonen. Jeg hadde en lapp, håndskrevet av helsesøster, at fremmøte var kl 12.30. Flink som jeg er (!), kom jeg til avtalt tid, men da jeg henvendte meg i luka, så var det ingen time for meg og Lillegutt...

"Du hadde time kl 10" sa dama i luka...

Jeg viste lappen frem, og så sannelig: Jeg var den ENESTE som hadde fått beskjed om feil tidspunkt, og da den ENESTE som ikke kom på barseltreffet. Typisk! Skjer sånt med dere også? Er det bare jeg som skal plages med slikt en gang og bestandig?

"Nå er det barseltreff for 8 mnd babyer" fortalte helsesøsteren. Jeg sa som sant var at jeg kunne jo være med der, babyen min er jo like stor som deres.

"Faktisk så tror jeg han er større enn dem alle" lo helsesøsteren.

Giganten min på 4 mnd ble nemlig veid til hele 9620 gram.... Bruker str 74/80 i klær. Det tilsvarer 9mnd/12 mnd...

Ja, ja. Nå sitter jeg og koser meg med en kopp kaffe og nyter hestehovene min lille tulle kom hjem med igår. Ingenting er som å få blomster med verdens korteste stilker i en liten sandete hand.
De fikk fint plass i et likørglass.

Nå skal jeg stappe hodet nedi skittentøyskurven, syntes nemlig at jeg skimtet bunnen av den i dag tidlig, så det må jeg jammen meg utforske nærmere. Lenge siden den har vært observert.

Etterpå får vi besøk av et vennepar. Da arrangerer vi skikkelig baristafest. Har kjøpt inn ny espresso jeg aldri har prøvd før - franskbrent. Det blir spennende. Så skal dagen avsluttes med spinning på Sats... Dere får ønske meg lykke til, jeg gruer meg allerede:(

Fryktelig slitsomt men veldig vakkert

I dag har jeg igjen vært ute med barnevogna og løpt, til ingen nytte - selvfølgelig. Pådro meg både gnagsår, verk i en tånegl og hull i strømpebuksa, så nå sitter jeg på kjøkkenet og trøster meg med en nylaget chailatte.

2-åringen skulle nemlig til tannlegen idag kl 11.15. Min kjære skulle hente henne i barnehagen og jeg skulle møte dem hos tannlegen. Min samboer er ALLTID tidlig ute, også idag. Dermed var han og 2-åringen hos tannlegen 30 minutter før tida. Da var jeg allerede i full gang med å skyve vogna med min enorme baby opp bratte bakker. Det er nemlig ganske bratt her i Tromsø. Jeg svettet og slet meg fremover, flere km la jeg bak meg i den tro at jeg skulle være hos min datter når tannlegen skulle se på hennes knekte tann (du kan lese mer om den her).

Men neida, da jeg hesblesende og glinsende av svette ankom venterommet til tannlegen med blå poser på skoa, var det verken noen mann eller barn å se. Tannlegen hadde nemlig hatt tid til å ta inn min lille dukke før tida, så dermed var jeg alt for sent ute - til tross for at jeg hadde ankommet tannlegen 10 min før avtalt tid. Slå den!

Dermed måtte jeg og lillegutt innse at vi hadde løpt motbakker helt forgjeves, men heldigvis var 2-åringen veldig glad for å se mammaen sin da hun var ferdig. Ikke så ille at det ikke er godt for noe, jeg fikk meg i alle fall en skikkelig trim på formiddagen. Jeg trasket hjem igjen i vårsola og konsentrerte meg om hvor vakkert det er her i nord. Disse bildene tok jeg forrige uke, men siden jeg gikk samme tur i dag, i det samme nydelige været, så illustrerer de godt hvor jeg kavet meg avsted.

Så at det begynte å blomstre i diverse blomsterbedd, men jeg tok meg selv i nakken så jeg IKKE GIKK OG TOK BILDER I HAGENE TIL FOLK. Tror ikke det sømmer seg å ta bilder av andres hegepynt. Nei, jeg får heller komme meg ut og kjøpe meg noen krukker og blomster. Har jo en liten veranda jeg kan pynte opp nå i sola.

Ha en fin dag alle sammen!

Takk og lov for dundrende hodepine!

Tro det eller ei, men i kveld er jeg sjeleglad for at jeg sitter med en dundrende hodepine. Jeg hadde nemlig meldt meg på nok en spinningtime, og de som leser bloggen min fast, de vet at jeg har DÅRLIGE minner fra forrige treningsøkt på sykkelsetet (dere andre kan lese om treningsfadesen her).

Nå har jeg derimot en utmerket grunn til å holde meg trygt plassert i sofaen. Jammen deilig å tenke på at jeg ikke skal svette småspiker, få åndenød og plages med gnagsår på plasser der sola aldri skinner... Jeg skal derimot nyte kaffe, min samboer har akkurat laget en nydelig cortado til meg. Koffein skal jo ha en positiv innvirkning mot hodepine, i alle fall mener jeg at kaffe er en fin medisinering.

Har selvfølgelig litt dårlig samvittighet for at jeg ikke forbrenner kcal som absolutt skulle vært forbrent, men jeg har tross alt gått en fin trilletur idag med ei venninne. Det er da noe. Får heller hive meg på en spinningtime ved en senere anledning, kanskje i morgen kveld?

Mannen min i ammetåke!

Jeg og min kjære har investert i slike termokopper. Utmerket til å ha i bilen når vi skal på langtur. Da lager vi oss deilig kaffe, fyller koppene og drar av sted. Det samme gjorde vi denne helgen da vi skulle til Bardu på besøk til svigers. Denne gangen var det min kjære som var stressa før avreise, og han løp ut i bilen for å finne koppen sin. Vel inne på kjøkkenet igjen helte han kaffe på koppene og vi satte oss i bilen. Dere skulle sett ansikteuttrykket da han satte koppen til munnen og skulle slurpe i seg nylaget kaffe, han så ut som han svalgte en sitron.

"Søren! Jeg glemte å helle ut restene av teen som var i koppen!" utbrøt han.

Jeg lo godt, for til vanelig er det jeg som gjør slike idiotiske ting. Men all ære til min samboer, han drakk alt sammen opp. Kaffe med gammel og kald te.... Mmmmmmm. Da er det til og med bedre med Statoilkaffe, tror jeg!

Forferdelig godtesyk!

Jeg har en last her i livet, og det er at jeg er så forferdelig godtesyk - bestandig. Da jeg var lita trodde jeg at dette var noe som kom til å gå over bare man ble voksen, men nå er jeg altså 30 år og like godtesyk som da jeg var 8...

Jeg og 2 åringen min Amalie har nå sittet og googlet bilder av godterier på Macen. Begge er vi like henrykt når det kommer deilige bilder av fristende sjokolade. Vi har begge nedtelling til klokka skal bli seks og det er tid for lørdagsgodter!

Er det noen som har godt råd mot forferdelig godtesug? For noen år siden prøvde jeg å forspise meg på godteri slik at jeg skulle få "stygga" på det. Sendte samboeren min til butikken med lommeboka mi og ba ham kjøpe sjokolade til han skjemtes. Han dro avsted og kom hjem med ENORME mengder. Jeg satte igang og ete, holdt på hele kvelden. Var til slutt skikkelig kvalm, og tenkte at nå har jeg spist så mye at kroppen ikke orker mer godterier resten av dette livet. Fornøyd med min enorme kvalme for sjokolade gikk jeg og la meg, men da jeg våknet neste dag og så restene som lå i godteskåla, så måtte jeg innse at jeg ikke hadde klart prosjektet mitt. Jeg VILLE ABSOLUTT ha mer, så jeg satte meg ned og gumlet restene også.

Huff...

Utslåtte tenner og dårlig start på dagen...

Jeg skjønte tidlig at dette ikke var dagen min... Etter en natt uten søvn pga et lite matvrak av en baby, startet jeg dagen med å velte kaffen utover frokostbordet.

Jeg sa til min kjære at jeg følte at dagen burde startes omigjen og spurte om vi kunne trykke på rew knappen, tenk så deilig det hadde vært dersom man kunne spole tiden tilbake og gjøre alt omigjen!
Da hadde denne røverjenta fortsatt hatt dette fine smilet, for mine bange anelser var helt riktige. Dette var ikke dagen for gledelige begivenheter, for da jeg skulle passe Amalie mens min kjære var ute, klarte hun å dette så en stor del av fortanna knakk og jammen meg så har den blitt løs også.... Sitter nå og bare venter på at den skal falle ut. Ja, ja. Har ikke fått tatt bilde av det nye colgategliset, men hvis tanna forsvinner skal jeg ta et nytt bilde av røverjenta! Skrekk og gru.