Hva skjedde med kroppen min?

Nå kan dere tro jeg er sjokkert! Bildet viser at jeg er positivt overrasket, for som jeg lovet skulle jeg på spinnig i dag. De forrige timene har vært et sant hælve......, og jeg trodde at jeg også i dag skulle gjennom 45 min med tortur. Men hva skjer? Jeg fikk ikke melkesyre før oppvarminga var ferdig, jeg trodde ikke jeg skulle få åndenød ved den første pulstoppen, og da instruktøren ropte ut at vi var halvveis, så følte jeg faktisk at jeg skulle klare en runde til! Jeg var så sjokkert der jeg satt på sykkelsetet at jeg så vidt registrerte at det fortsatt var ukomfortabelt, hardt og alt for smalt...

Da timen var ferdig følte jeg ikke at jeg var døden nær og at jeg bare ville legge meg rett ned på gulvet, men jeg klarte å gjennomføre uttøyningsdelen med litt verdighet! Jeg er så glad akkurat nå. Krysser fingrene for at jeg nå er over den verste kneika og at jeg nå ikke skal pines så innmari på min laaaaaange vei til flat mage og fastere lår. Jeg er langt fra i mål!

Har jo sittet og fundert på hvorfor kroppen ikke kreperte i dag, og jeg har funnet ut at det må være min utrolig late innsats i formiddag. Jeg har som andre småbarnsmødre en lang liste over ting som MÅ gjøres. Kan jo nevne vindusvask, bortrydding av vintertøy og husvask, men da plutselig hele familien (!) hadde lagt seg for en formiddagslur, så la jeg meg jeg også. Hadde litt dårlig samvittighet over at jeg la meg rett ned midt på dagen, men herregud så deilig det var! Søvn og uthvilthet er jo ikke akkurat hverdagskost for meg, men i dag fikk jeg ladet batteriene. Så det skal dere vite, bæreposer under øynene allerede FØR man ankommer treningssenteret er ingen god idé. Sov godt, så skal dere få se hvor spreke dere blir!

God søndag!