En liten kalddusj...

På fredag gikk det litt fort for seg da jeg i all hast skulle handle etter spinningtimen. Kanonrød i ansiktet av utmattelse, raste jeg gjennom dagligvarebutikken for å handle ingredienser til jobbens julebord. Jeg hadde nemlit tatt på meg oppgaven med å bake kake og lage dessert til 25 julebordgjester...

Rett før jeg gikk fra treningssenteret hadde jeg fylt opp min Bon Aqua flaske med sånn drikketut. Dum som jeg var la jeg flaska i handlevogna... Det skulle jeg ALDRI gjort, for da jeg kom i kassa klarte jeg å legge treningsflaska på disken sammen med alle de andre varene. Da den stakkars gutten i kassa skullle scanne treningsflaska mi, så sto spruten rett i anskitet på ham. Jeg hadde glemt å trykke ned tuten... Stakkaren ble mildt sagt sjokkert, og jeg ble utrolig flau.

"Det er jo treningsflaska mi!" utbryter jeg.

Glinsende av vann ser ekspeditøren på meg med et påklistret smil.

"Eh, den skal jeg jo egentlig ikke betale for... Det er den jeg bruker på trening..." prøver jeg å forklare.

"Du har ikke lukket den skikkelig" sier ekspeditøren ironisk.

"Unnskyld" sier jeg litt rødmende, men jeg tror ikke han så rødmen på grunn av at jeg var som en kokt hummer i trynet etter å ha jagd på spinningsetet i 1 time.

Jeg må jo egentlig beundre den unge herren i kassa, for jeg så at han syntes at det var skikkelig ekkelt å få mitt treningsvann sprutet midt i ansiktet - med tanke på dagens hysteri ang dråpesmitte... Der fikk han seg en noe ufortjent kalddusj.

Nå skal jeg på en ny treningstime, og jeg skal virkelig prøve å ikke sprute vann på noen denne gangen ;)

I all verden...

Det jammen mye man skal se før øynene ramler ut, men i dag måtte jeg så og si forsikre meg om at mine faktisk virket (det er nemlig stor fare for at de av og til spiller meg et lite puss).

Jeg har jo leeeeeeenge klaget over at min lillegutt på snart 11 mnd nekter å ta til seg annen føde enn pupp. Jeg trodde jeg hadde prøvd alt, men i dag gapte han begeistret og kjeftet for at matingen ikke kom fort nok. Gjett hva han likte!

Marinert FETAOST! Det gikk ned på høykant! Det faller ikke akkurat under kategorien babymat, men jeg har jo forstått at han ikke liker det andre babyer stapper i seg. Dermed skal jeg nå teste ut annen voksen mat.... Hva med sild, oliven, og rekecoctail?

Stakkaren har i snart et halvt år prøvd å fortelle meg at han er en gourmet og at han ikke kan fordra moste poteter, hvetegrøt og mat uten smak. Jeg skal nå ta dette til etterretning lille venn. Mamma har endelig forstått :)

Ha en smaksrik aften dere også!

O´jul med din vrede....

Hvordan i all verden klarer resten av verden å lage nydelig julekortbilder av barna sine?? Her ser dere årets bidrag...

Kan ikke akkurat si at mine barn egner seg som julekortmotiv. De sitter ALDRI i ro, de ser ALDRI i kameraet samtidig og jeg klarer ALDRI å fange oppmerksomheten deres nok til å ta bilde av dem.

Jeg kan jo ikke sende disse bildene ut til vettige folk. De må jo tro at det har rablet for oss her oppe i det karrige nord. At svineinfluensaen har satt varige men på den lille familien vår.

Dette bildet var det beste jeg klarte å få til, men jeg har tenkt ut en ny strategi. Jeg skal prøve å få på dem nisseluer, da ser de jo søte ut. Får bare håpe at Lillegutt ikke finner ut at nisselua skal maltrakteres og raseres... Stor fare for det nemlig.

Hvordan i all verden får dere ungene til å posere uten at det ser ut som det foregår mishandling i heimen?
Og hvordan klarer dere å få dem til å se inn i kameraet og ikke på alt mulig annet?

Fortsettelse følger.....

Super-enkelt!

I dag skal jeg redde alle slitne mødre fra tidsklemma. Gjærbakst er jo nesten umulig å få tid til i tidsklemma, men da har man ikke tenkt på denne supre oppskriften!

Disse ostehornene trenger ikke heving eller noe tidkrevende arbeid, så dermed kan du diske opp med fersk gjærbakst i løpet av 20 minutter!

Helt sant. Det beste er at du også kan lage deigen når du har tid, for så å legge den i kjøleskapet til du har tid til å bake den ut. Du skal ikke ha gjær nemlig, så da går dette lett som en lek.

Om ca en uke får jeg storinnrykk i heimen pga barnedåpen til Lillegutt. Familien kommer oppover med kveldsfly, så da tenkte jeg å diske opp med ferskt ostehorn til kveldsmat. Det må jo bli vellykket.

Ostehorn UTEN gjær:

1 beger kesam

1 beger vann

1,5 ts salt

1 ts sukker

1 ss urtekrydder (bruk det du har: rosmarin, oregano etc)

2 ss bakepulver

1 ts natron

ca 750 g grovbakstmel

Fyll du ønsker å ha i hornene (0st, skinke, tomat etc)

Bland ingrediensene til en glatt deig. Del deigen i to. Form deigen flat og til en sirkel, ha på fyllet, del den i 8 trekanter (jeg bruker pizzaskjæreren. Deler den som en pizza.

Rulle hver del fra den tykke enden og inn mot midten. Voila, du har et supert ostehorn.

Legg på stekebrett 225 grader i 12-13 minutter.

Spises varme. Får du rester, er de best hvis du varmer de opp igjen.

Lykke til!

Julegris

Med vår flaks, så var det selvfølgelig svineinfluensa Amalie ble smittet med... Dermed har hun vært en førjulsgris. Nå får vi bare håpe at vi andre slipper unna. Håper bare at Lillegutt slipper å få svineriet. Ikke særlig sannsynelig siden han ELSKER søstra si og følger etter henne overalt. Hun har vært hjemme med ham i en uke nå... Jeg venter i spenning...

Hopper i døden...

Nå har jeg ikke opplevd maken, men her i huset hopper faktisk plantene i døden - på eget initiativ!

Jeg har tidligere skrevet om min Lillegutt som i den siste tiden har mishandlet blomstene mine så mye at jeg rett og slett måtte kaste dem ut i kulda, men at mine blomster i vinduskarmen tar livet av seg selv MED VILJE, den er ny...

I går satt vi på stua og ante fred og ingen fare. Plutselig hørte vi et spetakkel fra kjøkkenet. Min kjære løp ilende til for å se hva i all verden det var som sto på, og han kunne fortelle at blomsten i vinduskarmen hadde tatt selvmord ved å hoppe fra plasse sin. Ja, ja. Da var det jo bare å kaste ham ut til vennene hans. Jeg har aldri før hørt om at planter velger å gå i døden pga av savn. Nå håper jeg bare at dette ikke er smittsomt, kollektivt selvmord rett før jul er jo ingen god kombinasjon.

De tomme blomsterpottene som står rundt i huset minner meg om da min kjære var hjemme alene en dag. Da jeg kom hjem syntes jeg det så så sterilt og tomt ut. Plutselig oppdaget jeg at blomstene var borte.

- Hvor er blomstene? spurte jeg forundret.

- De har jeg kastet. Jeg ble så lei av dem, svarte han - som om det var det mest naturlige i hele verden!

Noe snurt forlangte jeg at han skulle kjøpe meg nye, men det gadd han rett og slett ikke...

Nå som blomstene tar selvmord ved å hoppe fra vinduskarmen har jeg jo ingen å kreve nye planter fra. Lurer på om jeg skal kontake If Skadeforsikring....

Ha en blomstrende søndag dere også!

Evig ung!

Nå sitter jeg i en nedspydd sofa og drømmer om denne filmen. Som den fjortisen jeg er, så har jeg også blitt BITT av Twilight-hysteriet. Man er jo ikke eldre enn det man føler seg, så da er det godt å vite at jeg, til tross for mine 30 år, er en tenåring i sinnet. Anbefaler alle å lese Twilight, vi kan jo ikke la fjortisene være alene om moroa! Bøkene er for all del ikke fantastisk skrevet, men historien er såpass fengslende at en bok glir ned på et par dager :)

Jeg har lenge ventet på at film 2 skulle komme på kinoen, men i stedet for å se på kjekkaser på filmlerretet, er jeg alenemor i helga med sykt barn. Helga startet jo fortreffelig. Spy og gørr. På mandag får jeg vite om det er svineinfluensaen som har ankommet stua mi.

Da får heller dere kose dere med kjekkasene, så tar jeg meg av svineriet.

God helg!

For noe svineri...

Ting skjer jammen fort... Fra å være frisk som en fisk, knasker nå min kjære prinsesse Tamiflu. Var hos legen med henne igår, og mye tyder på at det er noe skikkelig svineri som har innvadert immunsystemet hennes. Dermed forventer jeg at vi sikkert ligger som slakt hele gjengen her i heimen.

Midt oppi elendigheten må jeg jo berømme prinsessa mi for å være så flink til å svelge medisin. Tamifluen er jo i kapsler, men Amalie svelger dem rett ned. Stolt som en hane gaper hun for å vise at tabletten forsvant ned i halsen. "Æ kan svælge han" gliser hun tannløst :)

Nå kan dere jo tenke dere hvordan ho mor løper rundt og desinfiserer svinestien. Håndspriten har fått ben å gå på, og jeg anbefalte min kjære å ta seg en slurk vodka i ny og ne... Man kan ALDRI være sikker nok. Dette kan jo bli en interessant helg!

Ha det svinaktig morsomt dere også!

I´m back!

Ikke det at jeg har vært borte, men jeg har hatt så utrolig mye å gjøre den siste uka. Det som gir meg mest kvaler er den lyseblå karen på bildet over. Han skal nemlig døpes 6.desember, men det er bare å glemme å få giganten presset i noen dåpskjole... Derfor tenkte jeg at bunad kunne være et passende antrekk, men det var jammen lettere sagt enn gjort. Jeg kjøpte nemlig bunad til ham. Først oppdaget jeg at jeg ikke klarte å kneppe skjorta rundt håndleddene hans. Han var for tykk. Ja, ja, jeg kan jo sy en hempe, tenkte jeg. Så oppdaget jeg at han også var for tykk til å kneppe skjorta igjen over brystet. Da jeg skulle ta på ham bunadsbuksa, fikk jeg ikke knappen igjen. Ja, ja, det er ingen som ser det, han skal jo ha på vest over, tenkte jeg, men da oppdaget jeg at jeg heller ikke klarte å kneppe vesten igjen... Er det mulig???

Jeg måtte levere bunaden tilbake til butikken, og sa til mannen i kassa at det må være noen slanke babyer de hadde som modeller... Mannen bare så på Lillegutt og smilte høflig...

Ellers så er jeg så heldig å ha gode venninner som har bedt meg på diverse formiddagsbesøk og lunsjer. Dermed suser dagene av gårde. På lørdag kom til og med ei venninne som forhandler Mary Kay hjem til meg bare for å sminke meg! Så utrolig snilt! En sliten tobarnsmor trenger jammen meg en liten oppfrisking. Tusen takk Kristin, det var deilig med slik luksus :)

Dagene har også vært preget av at Lillegutt maltrakterer det han kommer over. Jeg har grønne planter stående på stuegulvet, eller rettere sagt HADDE jeg grønneplanter på gulvet. Etter flere omganger med juling fra Lillegutt, slengte jeg rett og slett plantene ut i kulda på verandaen. De hadde rett og slett blitt slått knock out. Da gråt 3-åringen, hun syntes det var så trist at mamma ga plantene dødsdommen på den måten.

Har forresten oppdaget noen gode oppsrkifter jeg skal gi videre til dere. Jeg baker og koser meg, må jo nyte friheten den siste måneden med permisjon.

Var forresten så "lur" at jeg tok ut ferien nå i november. Dermed har jeg ikke fått lønn siste måneden. Med tanke på at det er nå man trenger penger pga julehandel og dåp, så må jeg si at jeg virkelig har gjort et sjakktrekk der. Skal ikke klage, jeg har til salt i såret!

Kos dere masse, jeg kommer snart igjen!

Ett to, ett to, en støvel og en sko...

Ha ha ha - jeg tror jeg ler meg ihjel! Jeg bruker jo å skrive om alle de idiotiske tingene JEG gjør i ammatåka og i stresset med å være småbarnsmamma, men enten så må jeg ha smittet min kjære, eller så har han nå begynt å få en lett senilitet. Å være småbarnsfar preger i alle fall han far.

Her om dagen klarte han nemlig noe ikke engang jeg har klart å gjøre i den tykkeste ammetåka. Han skulle på møte en ettermiddag. Dro fra jobb, hentet Amalie i barnehagen, stresset seg gjennom middagen og kastet seg på dør og forsvant på møte. Da han flere timer etterpå kom hjem, var han noe flau. I alt kaoset som småbarnsfar og buissnessmann dro han på møte med to forskjellige sko! Er det mulig? Jeg lo så jeg grein.

"Det mest irriterende var da jeg skulle handle i butikken og hadde forskjellig høyde på sålene" forklarte han.

Jeg dør av latter. I all sitt hastverk dro han, snill som han er, innom butikken på vei hjem og kjøpte med seg ingredienser til ost og kjeks - for å overraske meg. Må si både valg av overraskelse og valg av sko passet meg midt i blinken!

Ha en haltende dag dere også!

Ett to, ett to, en støvel og en sko.....

Kalorienes dag :)

I dag har jeg stått på kjøkkenet fra morgen til kveld, og da er det jammen bra at jeg avsluttet dagen med en tur i spinningsalen... Farsdagen startet nemlig med hjemmelagde sjokoladecroissanter. Det går jo ikke ann å starte dagen på en bedre måte enn varme croissanter med smeltet sjokolade og kaffe latte :)

Da familien var ferdig med frokosten, startet jeg på lunsjen. Den besto av blåbær- og eplepai. Den er himmelsk god, men ser kanskje litt rotete ut... Den smaker jul, høytid og bursdag på en gang, så etter lunsjen tok pappaen i huset barna ut en tur.

Da begynte jeg på middagen som besto av mine spesialkarbonader. De har jeg aldri brukt oppskrift på, men er min kjæres favoritter. De består av hvitløk, løk, ingefær, soltørkede tomater, egg, mel, havregryn, vann, karbonadekjøttdeig, chilli og diverse krydder. En smaksopplevelse :)

Til dessert hadde jeg laget noe som var prikken over i-en etter en slik kaloriholdig dag: HVIT SJOKOLADEMINT-MOUSSE. Det hadde jeg aldri laget før, så jeg var litt spent, men HERREGUD SÅ GODT! Pyntet med litt blått til ære for pappaen i huset, og rosa hjerter som symboliserte oss andre.

Er det rart at jeg nå har svettet 1 time på sykkelsetet hos Sats?

Ha en sunn dag dere også!

De siste kaloriene måtte spises liggende....

Bli en suppegjøk!

Jeg har fått fullstendig dilla på suppe, har rett og slett blitt en suppegjøk :) Den suppa jeg skal gi dere oppskrift på idag, er HELT FANTASTISK! Det beste er at den er sunn og god, slik at også de som går på dietter og lignende kan MESKE seg i fortryllende middag.

Jeg synes suppe er så godt at da vi hadde 3-årsselskap for Amalie, så var det suppe på menyen. Det ble godt mottatt av både liten og stor. Baker man litt brytebrød i tillegg, og strør over havsalt og rosmarin, så har man et herremåltid.

Derfor sier jeg: Bli en suppegjør du også, og lag denne fantastiske suppa på søndag. Da er det farsdag, og jeg garanterer at han far blir fornøyd med middagsmenyen.

Suppegjøk:

400 g kyllingkjøtt (jeg bruker Prior sitt kyllingsalatkjøtt. Ferdig stekt og kuttet)

1 løk

2 hvitløksfedd

1 ss olje

1 l hønsebuljong (jeg bruker buljongterning blandet med vann)

5 dl tomatjuice (jeg bruker hermetiske tomater som jeg knuser med nevene. Deilig)

1/2 rød paparika

1 grønn squash

1/2 boks maiskorn

1 boks røde bønner

1 eple

salt, pepper, chilli og spisskummen etter smak. Spisskummen hever smaken betraktelig!

Fres løk og hvitløk i olje.

Tilsett buljong og tomatjuice, og kok opp.

Kutt grønnsakene opp i biter, og putt alt av vegatar oppi gryta. Legg i kyllingkjøttet og smak til med krydder.

Kok i 5 min. Sett på lokket og la suppa "godgjøre seg"

Server!

Nam, nam!

Jeg trenger HJEEEEEEEEEELP!

Nå er jeg desperat! Denne poden er nemlig 10 mnd gammel imorgen, og han spiser fortsatt KUN PUPP!!!! Han nekter å ta til seg annen føde, og jeg har prøvd alt. Hva i all verden skal jeg gjøre? Man skal da ikke fullamme store gutter på over 12 kg som kan krabbe???? Han har seks tenner, men de er så langt ubrukt...

For noen mnd siden trodde jeg at jeg hadde knekt koden med at han likte hirsegrøt, men det varte akkurat i 2 dager. Etter det nektet han å åpne munnen mer. Hver gang jeg kommer med skjeen kniper han munnen sammen og rister på hodet. Når slåsskampen er over, har han mer mat i ørene enn i munnen. Nå har vi kjempet i 4 mnd - uten positivt resultat. Tror jeg tørner snart.

Hva i all verden skal jeg gjøre?

Har dere tips, eller noen oppmuntrende ord å komme med, så tar jeg imot med takk.

Bildene er fra vedstablinga i helga. Nå er vi sikret varme en stund fremover.

Ha en varm kveld dere også!

Forspist meg

(Illustrasjon: Hege Wedø)

Akkurat nå føler jeg meg slik... I dag har jeg nemlig hatt både formiddagsgjester og middagsgjester, og jeg takker jo ikke nei til hverken en ekstra porsjon eller til dessert. Formiddagskaffe og dessert besto av en knallgod blåbærpai. Som kokk må jeg bare berømme meg selv for fantastisk innsats på kjøkkenet og for å handle inn ingredienser før klokka ni om morgenen, men jeg skylder bloggeren "Trines mektige matblogg" en ekstra takk for knallgod oppskrift (den finner du her). Den blåbærpaien kommer jeg til å bake flere ganger!

I går gikk det derimot ikke så bra da jeg skulle innta kveldsmåltidet. Jeg klarte nemlig det kunststykke å helle muslien med melk og det hele, NEDI genseren, NEDI BHen og mellom puppene... Er det virkelig mulig? Min kjære holdt på å le seg ihjel da jeg kom med et dødssrkik og han så at kveldsmaten var plantet i frontpartiet. Det mest komiske var at jeg akkurat hadde kommet ut av dusjen og var nyvasket og ren - det varte ca 10 minutter....

Av og til kan man tvile på sin egen IQ.

Ha en matrik kveld dere også!

Litt barnearbeid :)

Her om dagen var jeg i butikken med Lillegutt. Han veier godt over 12 kg, så jeg skal hilse og si at jeg blir laaaaang i armene når jeg må bære ham OG 4 bæreposer med mat ut i bilen. Med tydelig sjalusi i blikket så jeg en dame med sin snart voksne sønn i butikken. Mens mammaen betalte, pakket sønnen varene for deretter å bære alle de tunge posene ut i bilen.

Med drømmende blikk så jeg etter mammen før jeg rettet blikket mot min gedigne klump av en sønn. "Bare vent, en dag skal jeg få igjen for alt dette", mumlet jeg gjennom sammenbitte tenner mens bæreposene skar seg inn i fingrene mine.

Da er det jammen godt at jeg har en kvikk datter. Javisst er 3-åringer både sta og trassige, men de ELSKER å hjelpe til. Derfor har jeg lært Amalie å sortere klærne i skittentøyskurven, og jeg skal hilse og si at hun er en effektiv hjelper! Når jeg står på badet og sminker meg, sorterer hun klær: lyst, mørkt, ull og kokvask. Når hun er ferdig ser jeg raskt gjennom kleshaugen før hun putter alt i maskina :)

Flink jente, jeg gleder meg stort til jeg kan utnytte henne litt mer i husarbeidet ♡ Jeg kan legge til at hun er ivrig med fredagsvasken også, men der er hun litt uforutsigbar. Forrige gang ga jeg henne en klut og ba henne vaske vekk alle flekkene på gulvet. Med stor arbeidslyst skrubbet og vasket hun vekk flekker, men da hun ikke fant flere begynte hun på ansiktet til Lillebror... På en måte hadde hun jo rett.... Det var noen flekker der også, men jeg tror ikke gulvkluten skal brukes i babyansikt.

Ha en hjelpsom dag dere også!

Gnien på godisen

I går ble vi hyppig besøkt av alle mulige godtesugne monstre. Da er det jo typisk at man har lite å tilby. I fjor hadde jeg nemlig kjøpt inn godter, men vi fikk nesten ikke besøk. Derfor hadde jeg ikke handlet inn til årets halloween....

Dermed måtte jeg lete langt inn i skapene for å finne noe sukker til ungene. Amalie strålte med skrekkblandet fryd over det skumle besøket som kom med jevne mellomrom. Til slutt måtte vi begynne å dele ut småis til dødninghodene på trappa, og dette gjorde så ryktene i dødningverden flommet, for flere barn kom og ville ha is...

Det tok ikke lang tid før vi også var tomme for is, og det var da han far våknet til liv i sofaen. Han så at jeg igjen gikk mot kjøkkenet for å finne noe å gi hekser og troll, så panikken tok ham.

- Du gir dem ikke kakene! ropte han skremt. Jeg bakte jo sjokoladecookies igår (se innlegget under), og min kjære ble for første gang livredd på Halloween.

Han kunne godt gi fra seg både sjokolade og is, men et sted gikk grensen for han far. Dermed måtte vi barrikadere døra. Det ringte på, men her i huset kunne vi ikke lenger åpne opp. Vi var rett og slett gnien med godisen. Jeg foreslo at jeg kunne strø kakapynt på de besøkende, men jeg tror ikke de levende døde ønsker å bli nedstrødd i regnbuens farger...

Derfor kommer jeg med et lite unnskyld til de barna som gikk tomhendt fra oss. Jeg lover at jeg til neste år skal ha forsyninger i skapene. Dere er vel møtt!

Bildene er fra forrige søndag da vi var på pølsetur i Bardu. Det ser ut til at Amalie sine føtter har tatt fyr, men det er bare et lite synsbedrag... På bildet av meg, ser det ut som jeg er dødssur og har vært i femten begravelser. Årsaken er at jeg tygger på en pølse og derfor ser noe merkelig ut.

Ha en flott søndag!