Kan du vennligst stikke hull på trommehinnene mine?

I dag har jeg faktisk lengtet tilbake til da jeg var 7 år og verket hull på begge trommehinnene mine... Uansett hvor vondt det gjorde, var det en behagelig stillhet som omga meg. Trommehinnene har blitt leget, uheldigvis... For i dag har støynivået nådd opp til kosmiske høyder!

Vi er hos svigers der min svigermor, som må være verdens beste bestemor for små krapyl, har laget stua til en huskestue for de små. Desser (eller husker, som jeg kaller det) henger fra taket og har tatt full kontroll over luftrommet. Store hoppeballer med håndtak har kapret stuegulvet, ungene fulle av sukkersjokk har gått fra hengslende - og midt oppi denne krigssonen har jeg oppholdt meg...

Det ble ikke akkurat bedre av at superbestemor fant frem et elektrisk keyboard som ungene skulle få utfolde seg på....
Denne ulyden fylte hele huset da vi skulle spise lunsj. "Ikke alle som har taffelmusikk til maten" gliste svigermor fornøyd over matfatet.

TAFFELMUSIKK????? Man skal høre mye før ørene faller av, men akkurat nå føler jeg at jeg har hørt nok. Så, kan du vennligst stikke hull på trommehinnene mine?