Det dumme er at jeg var så inn i granskogen dum å gape til speilbildet mitt da jeg kom hjem. Det skulle jeg ALDRI gjort, for det jeg så var et ENORMT BLODRØDT KRATER I KJEFTEN. Det er ikke snakk om at jeg tør å putte så mye som en liten matbit inn i munnen så lenge det ser ut som det har vært et bombenedslag i gommen min. Det hullet hadde jo slukt samdwichen på tvers!
Dermed sitter jeg her og sulter, og det er noe av det verste jeg vet. Jeg takler ikke å være sulten, så nå får jammen meg kroppen se til å lappe seg selv sammen slik at jeg kan få i meg noe fôr. Det å sulte på denne måten er jo 1000 ganger verre enn å trekke den fordømte tanna.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar