onsdag 30. september 2009

Galehuset, vær så god!

Vi bor i et galehus, det har jeg nå innsett. I går skulle nemlig jeg på spinning halv seks, eller rettere sagt TRODDE JEG at jeg skulle på spinning til det klokkeslettet. Det som skulle være en lett kondisjonstrening på 45 minutter, endte med 1 TIME TORTUR OG DRAPSFORSØK. Jeg klarte altså å stille opp til feil spinningtime, og det fikk smertelige konsekvenser. Slik kan det gå når man tropper opp til feil tidspunkt.

Noe ødelagt kom jeg meg hjem, og der satt min 3-åring med store øyne. Jeg spurte henne hvordan ting hadde gått i heimen mens ho mor var på trening, og hun fortalte med stor overbevisning: LILLEBROR HAR VÆRT GAL! HAN HAR SKRIKA OG HYLA HELE TIDA!

Han far kunne bekrefte at Lillebror hadde kastet vettet mens jeg var borte. Han har uheligvis blitt en forferdelig mammadalt. Rett før jeg kom inn døra hadda skrikerungen sovnet av utmattelse. Min kjære var også sliten etter mors treningsøkt, så han la seg 20.30....

Ikke nok med det, så våknet jeg i dag tidlig med skrekkelig vondt i høyre øyelokk og høyre fotvrist.... Hva i all verden?? Min kamerat mener jeg har hatt et lett slag i en forvirret kropp. Så nå halter jeg rundt her og myser ut av mitt ømme øye.

Jeg sier bare en ting: Galehuset, vær så god!

2 kommentarer:

  1. Måtte le når jeg så overskriften din på blogginnlegget. Det hender den setningen faller ned i hodet mitt også, sånn er det å være småbarnsforeldre eller hva? Så uheldig du var da, god bedring. Tusen takk for en hyggelig kommetar på bloggen min.

    SvarSlett
  2. Hehe, flirer meg ihjel av bildet! Lillebror er så god og rund. :) Ser deg for meg der du for å haltet, samtidig som du måtte myse med øyet *ler* Kanskje ikke så snillt å le, men du kan kanskje også flire nå i ettertid? :)

    SvarSlett

Related Posts Widget for Blogs by LinkWithin