SMERTE!!!!

Våknet i dag tidlig med at jeg ikke kunne bevege hodet... En muskel i nakken har gått i fullstendig lås, så i dag er jeg totalt invalid! Føler meg som en legomann som kun kan røre hodet litt til siden, og som må ha hjelp til å løfte armene.... Herregud så vondt! Jeg er helt målløs. Trøster meg selv med en is-latte på verandaen, og prøver å si til meg selv at jeg egentlig er utrolig heldig!

Tenk om dette hadde skjedd igår på selveste 17.mai!!!! Da hadde det blitt dårlig med fanebæring i barnetoget! Her ser dere meg smilende med fane, barnevogn og en lykkelig 2-åring. Helt uvitende om at jeg i dag skulle kalle meg selv for invalid....

Nå sitter jeg og har nedtelling til denne staute mannen kommer hjem fra jobb. Jeg er jo som dere vet hjemme i barselpermisjon med verdens tykkeste baby, og jeg skal hilse og si at mine oppgaver som mor gjør så jeg utfordrer min smerteterskel til det ytterste. Å amme, bære, skifte på og leke med en klump på 10 kg er ingen spøk når du strengt tatt ikke klarer å bevege armer eller hode.

Får bare håpe at den nakkemuskelen som nå har gått ut i streik, ikke er like sta som dette sjarmtrollet... Toåringer er bra sjarmerende, men herregud så mye vilje de har! Jeg pleier å si at hun har mye vilje, men lite forstand :) Her er hun forresten meget fornøyd med å få slikke vispen til gårsdagens multekrem. Har rester igjen, så det skal nok bli mer trøstespising på meg senere.

Her ser dere forresten klumpen min iført sin fineste stas. Skjorte og vest i str 74/80. Det er ikke værst for å være 4 mnd! Som dere også ser er poden fast bestemt på å sitte. Å ligge er for ham utrolig barnselig. Jeg er redd for den stakkars ryggen hans når han er så ivrig med sittinga. Legger jeg ham ned så vræler han og begynner med sit-ups. DET har han ikke fra mor si!